Har den europeiske menneskerettsdomstol blitt en skikkelig gjøkunge som stadig eser ut og sparker de ektefødte barna ut av redet - og stadig tar seg friheter som opprinnelig ikke var meningen at den skulle ha?

På AUFs nettsider kan man lese at ungdomspartiet omtaler sitt "søsterparti, Fatah Youth." Videre står det at "I flere tiår har vi samarbeidet med og kjempet side om side i deres kamp for frihet." Fatah Youth paraderer med falske bombebelter, tar til orde for utslettelse av Israel, væpnet kamp med Al-Aqsa Martyrs’ Brigades og hyller selvmordsbombere som lykkes i å drepe sivile israelere. Da det sosialdemokratiske ungdomspartiet i Tyskland tok "søsterorganisasjon"-begrepet i bruk, ble det oppstandelse både i SPD internt og i landets storaviser. Men AUF brukte uttrykket før dem, og her til lands har det vært helt stille. 

Det har nylig kommet ut rapporter om tilstanden til de israelske gislene som er løslatt fra tunellene i Gaza. Tilstanden sammenlignes med fanger som har sluppet fri fra et år i konsentrasjonsleir. Men selvstyremyndigheten ser helt annerledes på det.

Et brennbart tema i USA er hvilke rettigheter de som erklærer seg som trans skal ha. Skal menn som erklærer seg som kvinne kunne konkurrere i kvinneidrett? Og skal mannlige voldtektsforbrytere som erklærer seg som kvinne kunne sone i kvinnefengsler? Hva sier feministene om dette?

"Min fem cents: Verken mellomvalget om halvannet år, eller presidentvalget i 2028 vil bety slutten på Trumps presidentskap. Sagt på norsk: MAGA og Trump vil ikke godta et valg som ikke går deres vei. Det toget er gått", skriver historiker for Civita, Bård Larsen. Mine fem cents er at problemstillingen først og fremst er overdrevent dystopisk, men sekundært at den hviler på et premiss uten rot i virkeligheten; at det finnes oppslutning om Demokratene. På siste NBC News meningsmåling har kun 27 prosent  av registrerte velgere et positivt syn på partiet. 

En fortvilet mor til en førsteklassing skriver til oss om "det nye Norge". Barnet hennes går på en skole i Groruddalen. "Siden dere jobber med det dere gjør. Her er en liste over hva elever i en klasse i en norsk skole skal ta med seg til en felles klasselunsj. Halalmat har visst blitt et krav", skriver hun og legger ved et bilde av en matliste barnet kom hjem med. Moren registrerer en stor endring fra den gang hennes eldre barn gikk på samme skole. Det er demografien som endrer Norges verdimessige ansikt.

Siavash Mobasheri fra Rødt forsøkte å kuppe Nowruz - persisk nyttår - og brukte feiringen som et politisk slagord for Gaza. Han fikk sitt pass påskrevet av eksiliranere som påpekte at "Nowruz lar seg ikke kue inn i din ideologiske verktøykasse". Meningsutvekslingen er en ypperlig inngang til å forstå mer om den iranske frihetskampen - og mer om hvor ytterliggående årets leder av 17. mai-komiteen i Oslo, Siavash Mobasheri, er. Ikke minst er iraneres frihetskamp til inspirasjon dagen i dag, når vi samlet sier aldri mer 9. april.

Det har vært stille rundt klagen Sør-Afrika sendte til International Court of Justice der de påsto at Israel bedrev folkemord i Gaza. Hvorfor ble egentlig Israel klaget inn dit, og hvorfor var det akkurat Sør-Afrika som gjorde det?

Det skal helst ikke snakkes høyt om, men "alle" har forstått det for lengst: Rasismen mot hvite er et reelt fenomen i dagens Norge og Vest-Europa. Fra toppolitisk hold skal dette fenomenet dysses ned. Men nå sprekker det opp. Den franske regjeringens talskvinne, Sophie Primas, er nemlig ikke redd for å kalle en spade en spade. Hun sier at hennes egen datter har opplevd "rasisme i sin reneste form" på videregående skole. "Rasisme er universell", slår Primas fast.

Norges støtte til FN som den viktigste organisasjonen for en rettferdig verdensorden holdes høyt av sittende regjering. - Det viktigste vi har, het det fra finansminister Jens Stoltenberg i intervju med NRK tirsdag morgen. Parallelt er det valgt inn ny ledelse i FNs Kommisjon for kvinners rettigheter, organet dedikert til fremme av kjønnslikestilling og kvinners makt, og med rolle å overvåke fremgang, identifisere utfordringer og gi policy-anbefalinger. Valget falt på Qatar, landet der kvinner må ha tillatelse fra en mannlig formynder for aktiviteter som reise, ekteskap og til og med deltakelse i internasjonale møter. Hvordan kan dette være det viktigste vi har?