trekk

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From the verb trekke.

Noun

trekk n (definite singular trekket, indefinite plural trekk, definite plural trekka or trekkene)

1. (zoology) migration (of animals, birds etc.)
2. a feature, a trait
3. a move (of chess)

Derived terms

• dynetrekk
• fellestrekk
• firehjulstrekk
• fugletrekk
• skitrekk
• særtrekk
• trekkfugl
• trekkraft

 

Etymology 2

Verb

trekk

1. imperative of trekke

References

• “trekk” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From the verb trekke, trekkje.

Noun

trekk n (definite singular trekket, indefinite plural trekk, definite plural trekka)

1. (zoology) migration (of animals, birds etc.)
2. a feature

Derived terms

• dynetrekk
• fellestrekk
• fugletrekk
• putetrekk
• skitrekk
• særtrekk
• trekkfugl
• trekkraft

 

References

• “trekk” in The Nynorsk Dictionary.