gjegn

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse gegn.

Adjective

gjegn (neuter gjegnt, definite singular and plural gjegne, comparative gjegnare, indefinite superlative gjegnast, definite superlative gjegnaste)

1. straightforward, candid

   Synonyms: bein, beintfram, grei, lagleg

Related terms

• gjennom
• gjegnordig
• gjegnverdig

References

• “gjegn” in The Nynorsk Dictionary.

Anagrams

• gjeng