Norsk Geografisk Tidsskrift-norwegian Journal of Geography, Dec 1, 2012
ABSTRACT The aim of the Norwegian Nature Index (NI) is to provide an overview of the state of bio... more ABSTRACT The aim of the Norwegian Nature Index (NI) is to provide an overview of the state of biodiversity within and across major ecosystems. The index is composed of a series of indicators, each representing individual species or diversity measures. The indicators are standardized and scaled in relation to a reference state, and combined for ecosystems or geographical regions, to give a number between 1 (reference state) and 0 (seriously degraded biodiversity). In 2010, the state of biodiversity was highest in mountains, ocean, coastal waters, and freshwater (NI=0.69–0.80), intermediate for mires and wetlands (NI=0.55), and lowest for open lowlands and forests (NI=0.43–0.44). The NI increased 8–10% in freshwater and the ocean (bottom and pelagic) from 1990–2010, but decreased by>10% in open lowlands during the same period. Since its launch in September 2010, the Nature Index has been approved by the Ministry of Finance as an indicator for biodiversity in the set of sustainable development indicators and approved by the Ministry of Environment as an indicator of the state of major ecosystems.
Norsk Geografisk Tidsskrift-norwegian Journal of Geography, Dec 1, 2012
ABSTRACT The Norwegian Nature Index (NI) is a general, integrated framework developed to synthesi... more ABSTRACT The Norwegian Nature Index (NI) is a general, integrated framework developed to synthesize and communicate the current knowledge of the state and development of biodiversity. It is designed to make the most of the available knowledge in the ecological research community, including expert judgment. The authors present the basic concepts and definitions of the NI, the associated quantitative expressions, and the practical implementation of data collection and integration of expert judgment and data on biodiversity in Norway. The NI can be implemented in data-rich and data-poor areas, it contains information on both the state of biodiversity and the state of knowledge, and it can be aggregated or disaggregated to address specific management themes, which gives the framework the potential to become an efficient management tool.
Nybø, S. & Skarpaas, O. (red.). 2008 Naturindeks. Bakgrunnsdokumenter for utprøving av metode... more Nybø, S. & Skarpaas, O. (red.). 2008 Naturindeks. Bakgrunnsdokumenter for utprøving av metode i Midt-Norge. – NINA Rapport 426. 69 s. Rapporten er en sammenstilling av bakgrunnsdokumenter som har vært utarbeidet i forbindelse med utprøving av metode for naturindeks i Midt-Norge (se NINA-rapport 425). Kapittel 1 viser veiledning for innlegging av data i tilstandsdatabasen, skjermbilde av databasen, data om tilstandsindikatorene som inngår i pilotprosjektet og hvordan åtte indikatorer er transformert. Dette er indikatorer som øker i mengde når utviklingen er på vei bort fra referansetilstanden. Kapitelet gir en oversikt over personer som har bidratt med data til pilotprosjektet, i alt 44 stk. indikator, overvåking, kartlegging, biologisk mangfold, biodiversitet, hovednaturtyper, arter, skog, myr, våtmark, ferskvann, hav, kyst, åpen mark i lavland, trua arter, indicator, index, monitoring, mapping, biodiversity, species, forests, mires, wetlands, mountains, marine area coast, freshwater, open, semi-natural habitats, endangered specie
We examined the exposure of White-throated Dippers (Cinclus cinclus) to aluminum and mercury in a... more We examined the exposure of White-throated Dippers (Cinclus cinclus) to aluminum and mercury in acidified and non-acidified streams in two regions of Norway. Both metals showed significantly higher concentrations in the body tissues of dippers in acidified streams at southern sites compared to non-acidified streams in central Norway. Elevated concentrations of aluminum in acidified areas could not be explained by a corresponding elevated level of aluminum in the invertebrate foods of dippers. During our study period in 1993–1995, deposition rates of mercury by long-range air pollution were higher in southern than central Norway. High levels of mercury in dippers could have been due to higher levels of atmospheric deposition or higher water acidity in southern Norway. We found a high correlation between mercury levels in body tissues of females and their eggs, but not for aluminum. Thus, eggs are suitable for monitoring mercury levels but not for aluminum in female dippers. Our data ...
Nybø, S. & Skarpaas, O. 2008. Naturindeks. Utprøving av metode i Midt-Norge. – NINA Rapport 4... more Nybø, S. & Skarpaas, O. 2008. Naturindeks. Utprøving av metode i Midt-Norge. – NINA Rapport 425. 45 s. Utvikling av en naturindeks er initiert av Stoltenbergregjeringen gjennom Soria Moriaerklæringen. Naturindeksen skal bidra til å måle om Norge når målet om å stanse tapet av biologisk mangfold slik vi har forpliktet oss til gjennom internasjonale avtaler, formidle informasjon om tilstanden i norsk natur på en enkel måte, gi tidlig varsling om endringer, og å bidra til å øke forståelsen for kartleggings- og overvåkingsbehov Denne rapporten tester ut metodikken i Midt-Norge, med tanke på å vurdere om det er mulig å utvikle en naturindeks for hele Norge i 2009. Naturindeksen tar utgangspunktet i arealer av naturtyper, og en beregning av tilstanden i disse arealene. Tilstand i arealet måles med et sett med indikatorer som er valgt ut etter gitte kriterier. Dette for at naturindeksen skal gi et mest mulig riktig bilde av utviklingen i naturen. Tilstandsindikatorene er enten arter eller indirekte mål på bestander av arter (surrogater). Overvåkingsprogrammer, statistikk og ekspertvurderinger gir data om indikatorene. I MidtNorge er det samlet inn data på 126 indikatorer fordelt på 7 hovednaturtyper, i alt ca 19 000 datapunkter fordelt på 52 kommuner og tre årstall (1990, 2000, 2005) Resultatene indikerer at tilstanden er dårligst i hovednaturtypene åpent lavland, hav, skog og kystvann, mens tilstanden er god i fjell, ferskvann og myr og våtmark i Midt-Norge Samtidig viser naturindeksen at tilstanden i Midt-Norge vesentlig bedre enn for lignende naturtyper i Nederland. Rapporten viser at det er mulig å lage temaindekser for ulike geografiske enheter så som fylker, kommuner og arealer med andre avgrensninger (kystområder, fjordområder, fjellområder, osv.), temaindekser for trua arter og artsgrupper, samt temaindeks for påvirkningsfaktorer. Temaindeks viser hvilke påvirkninger som påvirker bestandene mest i et område .. Slike temaindekser er imidlertid helt avhengig av et godt datagrunnlag. Per i dag er grunnlaget i mange tilfeller ikke godt nok, men rapporten peker på mange muligheter til forbedring. Hvis datagrunnlaget kommer på plass, vil man også kunne framstille temaindeks knyttet til trua naturtyper/ utvalgte naturtyper. Temaindeksene, og enkelte indikatorer som inngår i naturindeksen, vil trolig vil bli mer interessante for tidlig varsling og politikkutforming enn den helhetlige naturindeksen, som egner seg best til å få et overblikk over den samlede utviklingen. Pilotprosjektet viste at det finnes en god del biologiske data som kan benyttes i en naturindeks. Imidlertid er mange av dataseriene knyttet til enkeltlakaliter, og dataene kan ikke brukes direkte, men inngår i kunnskapsgrunnlaget for ekspertvurderingene For en del artsgrupper, særlig invertebrater (både terrestriske og marine), sopp og lav er kunnskapsgrunnlaget særdeles dårlig Rapporten peker på kunnskapshull som må fylles for å få en naturindeks med tilstrekkelig utsagnskraft på sikt. Nye biologiske data vil etter hvert bli samlet inn gjennom oppfølgingen av EUs vanndirektiv, de marine forvaltningsplanene og bærekraft-indikatorene for biologisk mangfold, samt gjennom overvåking av trua arter og naturtyper. Disse nye dataene, vil komme godt med når naturindeks for Norge skal produseres. I tillegg er det behov for nye data som ikke dekkes gjennom disse initiativene. Arealinformasjon kan ikke baseres på ekspertvurderinger, og oppdatert arealdekkekart anbefales å framskaffes i løpet av de nærmeste 1-3 årene. Videre peker rapporten på en del erfaringer fra pilotprosjektet som medfører utviklingsarbeid i 2009: det bør tas i bruk mer sofistikerte statistiske metoder for å øke utsagnskraften i naturindeksen, det bør gjøres et bredere og mer balansert utvalg av indikatorer som skal inngå i naturindeks for Norge, og det bør trolig innføres en vekting mellom indikatorene innen hver hovednaturtype slik at naturindeksen skal gi et riktigere bilde av utviklingen i norsk natur. Videre bør mulighetene for å gi enkelte områder høyere verdi for biologisk mangfold enn andre vurderes. Områder med intensivt jordbruk er ikke inkludert i naturindeksen i pilotprosjektet, men en første metodisk tilnærming er prøvd ut. For disse områdene kreves mer utviklingsarbeid Vi foreslår at naturindeks for Norge skal presenteres på internett, der datagrunnlaget og bergningsmåtene gjøres lett tilgjengelig, slik at resultatet kan etterprøves av den som ønsker det. Nøkkelord : indikator, overvåking, kartlegging, biologisk mangfold, biodiversitet, naturtyper, arter, skog, myr, våtmark, fjell, hav, kyst, ferskvann, åpen mark i lavland, trua arter, indicator, index, monitoring, mapping, biodiversity, landcover, species, forests, mires, wetlands, mountains, marine area, coast, freshwater, open, semi-natural habitats, endangered specie
Nature Index (NI) is a policy tool, which synthesises biodiversity data and helps in monitoring t... more Nature Index (NI) is a policy tool, which synthesises biodiversity data and helps in monitoring the status of biodiversity in an ecosystem. NI measures the state and trend of biodiversity in the major ecosystems based on a large selection of indicators. In India, a pilot study was carried out in the two identified biodiversity rich areas, namely Chilika Lake (Ramsar Wetland) and Great Himalayan National Park (GHNP) (Heritage site). The National Biodiversity Authority (NBA) and the Norwegian Institute for Nature Research (NINA) have jointly tested this tool in collaboration with the Chilika Development Authority (CDA) and Great Himalayan National Park (GHNP) Authority. For undertaking the pilot study, 25 indicator species from Chilika Lake and 14 species from GHNP were selected. These indicators were scaled in such a way that they measure deviation from a reference state, which is specified as an ecologically sustainable state for the indicator. NI is an average of the scaled values and values range between 1 (reference state) and 0 (very poor state). A polygon map of Chilika lagoon was obtained from CDA and the map was divided into 5 distinct ecological sectors based on salinity and depth, namely (i) Southern Sector (SS), (ii) Central Sector (CS), (iii) Northern Sector (NS) and (iv) Outer Channel Sector (OCS). Similarly, GHNP was divided into 3 regions, namely Jeenewal, Sainj and Tirthan ranges and polygon maps were prepared and integrated into the NI database by NINA. Chilika lake is one of the largest brackish water lagoons in Asia and is an assemblage of marine, brackish and freshwater ecosystems. The analysis results of the fish indicator species have shown that the pearl spot and grey eel-catfish are showing high NI value in all the sectors. These two species are resident species and they are well- adapted to live both in brackish water and freshwater habitats. It was observed that Hilsa shad population was good in NS but declined in other sectors. This might be due to siltation, decrease of depth in the deeper anadromous migratory routes, heavy weed infestation and over exploitation. The thematic NI value of fish shows that the NI value of OCS was high when compared with other sectors. It was noticed that SS, NS and CS displayed a declining trend from the year 2005. The declined NI value may be due to the capture of immature and juvenile finfishes in absence of enforcement of regulatory measures. Chilika lake is well known for its migratory water birds. The NI value of bird population was high in OCS, CS and island region when compared with NS and SS. The high value observed was due to the availability of shallowness, natural drawdown, high vegetation density and mudflats with extensive shorelines. Some of the bird species showing a positive trend are Little cormorant, Lesser whistling duck, Purple swamp hen, Asian open bill stock, Common coot and Brown headed gull. A declining trend was observed in Northern pintail and Eurasian wigeon Gadwall in the NS and SS regions. Some of the initiatives taken by the CDA, such as protection of migratory waterfowl from poaching, eviction of the illegal prawn gharries, maintenance and dredging of the feeder channel and creeks (facilitates migration of fish juveniles), catchment area treatment, weed control, pollution control and community participation helps the Chilika lake to revive or rehabilitate with varied biodiversity wealth and has resulted increase in the population of residential and migratory bird population. In GHNP, birds such as Koklass, Western tragopan, Monal and Cheer pheasant have showed high NI value in all the three ranges. However, the bird Kalij pheasant displayed a declining trend. For mammals, the Jeenewal and Tirthan ranges displayed a good population trend and in the Sainj range, the NI value declined. Mammals such as the Himalayan black bear, brown bear, gray langur and Rhesus macaque displayed a good population trend in the Jeenewal and Sainj ranges. The population of black bear, brown bear, common Leopard, Himalayan thar and Musk deer are declining in the Tirthan range. A good NI value of birds and mammalians was noticed in the Jeenwal and Sainj ranges. This may be due to higher levels of protection imposed in the forest areas and also due to reduction of anthropogenic pressure in the form of collection of medicinal plants or fuel wood and grazing from national park area. The results of NI can be used for policy-making and developing targeted action plans for better management of biodiversity. The bilateral collaborative initiative between India and Norway has increased the capacity of policy makers, biodiversity experts or scientists in using the NI tool for assessing or monitoring biodiversity in the wildlife- protected areas and ecologically fragile wetland ecosystems. In Chilika and GHNP, the biodiversity data was scattered among different institutions and collating the time series data was a herculean task. However, this project…
Tingstad, L., & Nybø, S. 2019. Radioaktiv forurensning i ville planter. Overvåking av radioaktivt... more Tingstad, L., & Nybø, S. 2019. Radioaktiv forurensning i ville planter. Overvåking av radioaktivt cesium-137 i utvalgte områder i norsk natur. NINA Rapport 1739. Norsk institutt for naturforskning. Radioaktive stoffer fra menneskelig aktivitet som slippes ut i naturen i større mengder kan utgjøre en fare for både planter, dyr og mennesker. Etter ulykken i Tsjernobyl i 1986 fikk flere områder i Norge til dels store nedfall av radioaktivt materiale, deriblant nedfall av radioaktivt cesium (Cs-137) som har en fysisk halveringstid på 30 år. Dette nedfallet har ført til forurensning av flere områder, og grunnet den lange halveringstiden er Cs-137 fremdeles tilstede i naturen. Gjennom et overvåkingsprogram har man i utvalgte områder kunnet følge nivåene av radioaktivt cesium fra tidlig på 90-tallet og frem til i dag. Formålet med overvåking av radioaktive stoffer i naturen er å bygge opp referansekunnskap om nivåer, opptak og transport av radioaktiv forurensning i ulike arter og økosystem...
Norsk Geografisk Tidsskrift-norwegian Journal of Geography, Dec 1, 2012
ABSTRACT The aim of the Norwegian Nature Index (NI) is to provide an overview of the state of bio... more ABSTRACT The aim of the Norwegian Nature Index (NI) is to provide an overview of the state of biodiversity within and across major ecosystems. The index is composed of a series of indicators, each representing individual species or diversity measures. The indicators are standardized and scaled in relation to a reference state, and combined for ecosystems or geographical regions, to give a number between 1 (reference state) and 0 (seriously degraded biodiversity). In 2010, the state of biodiversity was highest in mountains, ocean, coastal waters, and freshwater (NI=0.69–0.80), intermediate for mires and wetlands (NI=0.55), and lowest for open lowlands and forests (NI=0.43–0.44). The NI increased 8–10% in freshwater and the ocean (bottom and pelagic) from 1990–2010, but decreased by>10% in open lowlands during the same period. Since its launch in September 2010, the Nature Index has been approved by the Ministry of Finance as an indicator for biodiversity in the set of sustainable development indicators and approved by the Ministry of Environment as an indicator of the state of major ecosystems.
Norsk Geografisk Tidsskrift-norwegian Journal of Geography, Dec 1, 2012
ABSTRACT The Norwegian Nature Index (NI) is a general, integrated framework developed to synthesi... more ABSTRACT The Norwegian Nature Index (NI) is a general, integrated framework developed to synthesize and communicate the current knowledge of the state and development of biodiversity. It is designed to make the most of the available knowledge in the ecological research community, including expert judgment. The authors present the basic concepts and definitions of the NI, the associated quantitative expressions, and the practical implementation of data collection and integration of expert judgment and data on biodiversity in Norway. The NI can be implemented in data-rich and data-poor areas, it contains information on both the state of biodiversity and the state of knowledge, and it can be aggregated or disaggregated to address specific management themes, which gives the framework the potential to become an efficient management tool.
Nybø, S. & Skarpaas, O. (red.). 2008 Naturindeks. Bakgrunnsdokumenter for utprøving av metode... more Nybø, S. & Skarpaas, O. (red.). 2008 Naturindeks. Bakgrunnsdokumenter for utprøving av metode i Midt-Norge. – NINA Rapport 426. 69 s. Rapporten er en sammenstilling av bakgrunnsdokumenter som har vært utarbeidet i forbindelse med utprøving av metode for naturindeks i Midt-Norge (se NINA-rapport 425). Kapittel 1 viser veiledning for innlegging av data i tilstandsdatabasen, skjermbilde av databasen, data om tilstandsindikatorene som inngår i pilotprosjektet og hvordan åtte indikatorer er transformert. Dette er indikatorer som øker i mengde når utviklingen er på vei bort fra referansetilstanden. Kapitelet gir en oversikt over personer som har bidratt med data til pilotprosjektet, i alt 44 stk. indikator, overvåking, kartlegging, biologisk mangfold, biodiversitet, hovednaturtyper, arter, skog, myr, våtmark, ferskvann, hav, kyst, åpen mark i lavland, trua arter, indicator, index, monitoring, mapping, biodiversity, species, forests, mires, wetlands, mountains, marine area coast, freshwater, open, semi-natural habitats, endangered specie
We examined the exposure of White-throated Dippers (Cinclus cinclus) to aluminum and mercury in a... more We examined the exposure of White-throated Dippers (Cinclus cinclus) to aluminum and mercury in acidified and non-acidified streams in two regions of Norway. Both metals showed significantly higher concentrations in the body tissues of dippers in acidified streams at southern sites compared to non-acidified streams in central Norway. Elevated concentrations of aluminum in acidified areas could not be explained by a corresponding elevated level of aluminum in the invertebrate foods of dippers. During our study period in 1993–1995, deposition rates of mercury by long-range air pollution were higher in southern than central Norway. High levels of mercury in dippers could have been due to higher levels of atmospheric deposition or higher water acidity in southern Norway. We found a high correlation between mercury levels in body tissues of females and their eggs, but not for aluminum. Thus, eggs are suitable for monitoring mercury levels but not for aluminum in female dippers. Our data ...
Nybø, S. & Skarpaas, O. 2008. Naturindeks. Utprøving av metode i Midt-Norge. – NINA Rapport 4... more Nybø, S. & Skarpaas, O. 2008. Naturindeks. Utprøving av metode i Midt-Norge. – NINA Rapport 425. 45 s. Utvikling av en naturindeks er initiert av Stoltenbergregjeringen gjennom Soria Moriaerklæringen. Naturindeksen skal bidra til å måle om Norge når målet om å stanse tapet av biologisk mangfold slik vi har forpliktet oss til gjennom internasjonale avtaler, formidle informasjon om tilstanden i norsk natur på en enkel måte, gi tidlig varsling om endringer, og å bidra til å øke forståelsen for kartleggings- og overvåkingsbehov Denne rapporten tester ut metodikken i Midt-Norge, med tanke på å vurdere om det er mulig å utvikle en naturindeks for hele Norge i 2009. Naturindeksen tar utgangspunktet i arealer av naturtyper, og en beregning av tilstanden i disse arealene. Tilstand i arealet måles med et sett med indikatorer som er valgt ut etter gitte kriterier. Dette for at naturindeksen skal gi et mest mulig riktig bilde av utviklingen i naturen. Tilstandsindikatorene er enten arter eller indirekte mål på bestander av arter (surrogater). Overvåkingsprogrammer, statistikk og ekspertvurderinger gir data om indikatorene. I MidtNorge er det samlet inn data på 126 indikatorer fordelt på 7 hovednaturtyper, i alt ca 19 000 datapunkter fordelt på 52 kommuner og tre årstall (1990, 2000, 2005) Resultatene indikerer at tilstanden er dårligst i hovednaturtypene åpent lavland, hav, skog og kystvann, mens tilstanden er god i fjell, ferskvann og myr og våtmark i Midt-Norge Samtidig viser naturindeksen at tilstanden i Midt-Norge vesentlig bedre enn for lignende naturtyper i Nederland. Rapporten viser at det er mulig å lage temaindekser for ulike geografiske enheter så som fylker, kommuner og arealer med andre avgrensninger (kystområder, fjordområder, fjellområder, osv.), temaindekser for trua arter og artsgrupper, samt temaindeks for påvirkningsfaktorer. Temaindeks viser hvilke påvirkninger som påvirker bestandene mest i et område .. Slike temaindekser er imidlertid helt avhengig av et godt datagrunnlag. Per i dag er grunnlaget i mange tilfeller ikke godt nok, men rapporten peker på mange muligheter til forbedring. Hvis datagrunnlaget kommer på plass, vil man også kunne framstille temaindeks knyttet til trua naturtyper/ utvalgte naturtyper. Temaindeksene, og enkelte indikatorer som inngår i naturindeksen, vil trolig vil bli mer interessante for tidlig varsling og politikkutforming enn den helhetlige naturindeksen, som egner seg best til å få et overblikk over den samlede utviklingen. Pilotprosjektet viste at det finnes en god del biologiske data som kan benyttes i en naturindeks. Imidlertid er mange av dataseriene knyttet til enkeltlakaliter, og dataene kan ikke brukes direkte, men inngår i kunnskapsgrunnlaget for ekspertvurderingene For en del artsgrupper, særlig invertebrater (både terrestriske og marine), sopp og lav er kunnskapsgrunnlaget særdeles dårlig Rapporten peker på kunnskapshull som må fylles for å få en naturindeks med tilstrekkelig utsagnskraft på sikt. Nye biologiske data vil etter hvert bli samlet inn gjennom oppfølgingen av EUs vanndirektiv, de marine forvaltningsplanene og bærekraft-indikatorene for biologisk mangfold, samt gjennom overvåking av trua arter og naturtyper. Disse nye dataene, vil komme godt med når naturindeks for Norge skal produseres. I tillegg er det behov for nye data som ikke dekkes gjennom disse initiativene. Arealinformasjon kan ikke baseres på ekspertvurderinger, og oppdatert arealdekkekart anbefales å framskaffes i løpet av de nærmeste 1-3 årene. Videre peker rapporten på en del erfaringer fra pilotprosjektet som medfører utviklingsarbeid i 2009: det bør tas i bruk mer sofistikerte statistiske metoder for å øke utsagnskraften i naturindeksen, det bør gjøres et bredere og mer balansert utvalg av indikatorer som skal inngå i naturindeks for Norge, og det bør trolig innføres en vekting mellom indikatorene innen hver hovednaturtype slik at naturindeksen skal gi et riktigere bilde av utviklingen i norsk natur. Videre bør mulighetene for å gi enkelte områder høyere verdi for biologisk mangfold enn andre vurderes. Områder med intensivt jordbruk er ikke inkludert i naturindeksen i pilotprosjektet, men en første metodisk tilnærming er prøvd ut. For disse områdene kreves mer utviklingsarbeid Vi foreslår at naturindeks for Norge skal presenteres på internett, der datagrunnlaget og bergningsmåtene gjøres lett tilgjengelig, slik at resultatet kan etterprøves av den som ønsker det. Nøkkelord : indikator, overvåking, kartlegging, biologisk mangfold, biodiversitet, naturtyper, arter, skog, myr, våtmark, fjell, hav, kyst, ferskvann, åpen mark i lavland, trua arter, indicator, index, monitoring, mapping, biodiversity, landcover, species, forests, mires, wetlands, mountains, marine area, coast, freshwater, open, semi-natural habitats, endangered specie
Nature Index (NI) is a policy tool, which synthesises biodiversity data and helps in monitoring t... more Nature Index (NI) is a policy tool, which synthesises biodiversity data and helps in monitoring the status of biodiversity in an ecosystem. NI measures the state and trend of biodiversity in the major ecosystems based on a large selection of indicators. In India, a pilot study was carried out in the two identified biodiversity rich areas, namely Chilika Lake (Ramsar Wetland) and Great Himalayan National Park (GHNP) (Heritage site). The National Biodiversity Authority (NBA) and the Norwegian Institute for Nature Research (NINA) have jointly tested this tool in collaboration with the Chilika Development Authority (CDA) and Great Himalayan National Park (GHNP) Authority. For undertaking the pilot study, 25 indicator species from Chilika Lake and 14 species from GHNP were selected. These indicators were scaled in such a way that they measure deviation from a reference state, which is specified as an ecologically sustainable state for the indicator. NI is an average of the scaled values and values range between 1 (reference state) and 0 (very poor state). A polygon map of Chilika lagoon was obtained from CDA and the map was divided into 5 distinct ecological sectors based on salinity and depth, namely (i) Southern Sector (SS), (ii) Central Sector (CS), (iii) Northern Sector (NS) and (iv) Outer Channel Sector (OCS). Similarly, GHNP was divided into 3 regions, namely Jeenewal, Sainj and Tirthan ranges and polygon maps were prepared and integrated into the NI database by NINA. Chilika lake is one of the largest brackish water lagoons in Asia and is an assemblage of marine, brackish and freshwater ecosystems. The analysis results of the fish indicator species have shown that the pearl spot and grey eel-catfish are showing high NI value in all the sectors. These two species are resident species and they are well- adapted to live both in brackish water and freshwater habitats. It was observed that Hilsa shad population was good in NS but declined in other sectors. This might be due to siltation, decrease of depth in the deeper anadromous migratory routes, heavy weed infestation and over exploitation. The thematic NI value of fish shows that the NI value of OCS was high when compared with other sectors. It was noticed that SS, NS and CS displayed a declining trend from the year 2005. The declined NI value may be due to the capture of immature and juvenile finfishes in absence of enforcement of regulatory measures. Chilika lake is well known for its migratory water birds. The NI value of bird population was high in OCS, CS and island region when compared with NS and SS. The high value observed was due to the availability of shallowness, natural drawdown, high vegetation density and mudflats with extensive shorelines. Some of the bird species showing a positive trend are Little cormorant, Lesser whistling duck, Purple swamp hen, Asian open bill stock, Common coot and Brown headed gull. A declining trend was observed in Northern pintail and Eurasian wigeon Gadwall in the NS and SS regions. Some of the initiatives taken by the CDA, such as protection of migratory waterfowl from poaching, eviction of the illegal prawn gharries, maintenance and dredging of the feeder channel and creeks (facilitates migration of fish juveniles), catchment area treatment, weed control, pollution control and community participation helps the Chilika lake to revive or rehabilitate with varied biodiversity wealth and has resulted increase in the population of residential and migratory bird population. In GHNP, birds such as Koklass, Western tragopan, Monal and Cheer pheasant have showed high NI value in all the three ranges. However, the bird Kalij pheasant displayed a declining trend. For mammals, the Jeenewal and Tirthan ranges displayed a good population trend and in the Sainj range, the NI value declined. Mammals such as the Himalayan black bear, brown bear, gray langur and Rhesus macaque displayed a good population trend in the Jeenewal and Sainj ranges. The population of black bear, brown bear, common Leopard, Himalayan thar and Musk deer are declining in the Tirthan range. A good NI value of birds and mammalians was noticed in the Jeenwal and Sainj ranges. This may be due to higher levels of protection imposed in the forest areas and also due to reduction of anthropogenic pressure in the form of collection of medicinal plants or fuel wood and grazing from national park area. The results of NI can be used for policy-making and developing targeted action plans for better management of biodiversity. The bilateral collaborative initiative between India and Norway has increased the capacity of policy makers, biodiversity experts or scientists in using the NI tool for assessing or monitoring biodiversity in the wildlife- protected areas and ecologically fragile wetland ecosystems. In Chilika and GHNP, the biodiversity data was scattered among different institutions and collating the time series data was a herculean task. However, this project…
Tingstad, L., & Nybø, S. 2019. Radioaktiv forurensning i ville planter. Overvåking av radioaktivt... more Tingstad, L., & Nybø, S. 2019. Radioaktiv forurensning i ville planter. Overvåking av radioaktivt cesium-137 i utvalgte områder i norsk natur. NINA Rapport 1739. Norsk institutt for naturforskning. Radioaktive stoffer fra menneskelig aktivitet som slippes ut i naturen i større mengder kan utgjøre en fare for både planter, dyr og mennesker. Etter ulykken i Tsjernobyl i 1986 fikk flere områder i Norge til dels store nedfall av radioaktivt materiale, deriblant nedfall av radioaktivt cesium (Cs-137) som har en fysisk halveringstid på 30 år. Dette nedfallet har ført til forurensning av flere områder, og grunnet den lange halveringstiden er Cs-137 fremdeles tilstede i naturen. Gjennom et overvåkingsprogram har man i utvalgte områder kunnet følge nivåene av radioaktivt cesium fra tidlig på 90-tallet og frem til i dag. Formålet med overvåking av radioaktive stoffer i naturen er å bygge opp referansekunnskap om nivåer, opptak og transport av radioaktiv forurensning i ulike arter og økosystem...
Uploads
Papers by Signe Nybo