§ 1.Betydningen av uttrykk som loven bruker.

Denne lov forstår ved:

Som ledd i en arbeidsnedleggelse reknes det at vedkommende bedrift som følge av arbeidsnedleggelsen søkes sperret for arbeidskraft.

Som ledd i en arbeidsstengning reknes det at de utestengte arbeidere søkes hindret i å få annet arbeid.

§ 2.Oplysningsplikt.

Fagforening^​1 og arbeidsgiverforening^​2 eller sammenslutninger av sådanne plikter^​3 på anmodning av vedkommende regjeringsdepartement^​4 eller riksmeglingsmannen^​5 å meddele oplysninger om foreningens eller sammenslutningens organisasjon, medlemsforhold m.v. En sammenslutning av foreninger plikter^​3 å gi sådan meddelelse også om sine underavdelinger.

§ 3.Tariffavtaler.^​1

Blir en tariffavtale ikke sagt op innen den tid, som er fastsatt for opsigelse, eller hvis ingen opsigelsesfrist er nevnt i avtalen, minst tre måneder før gyldighetstiden utløper, anses avtalen fornyet for ett år.^​5 Opsigelse skal gis skriftlig.

§ 4.^​1Ansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidsstans.

Har medlemmer av en fagforening^​2 eller arbeidsgiverforening^​3 brutt en tariffavtale^​4 eller gjort seg skyldig i ulovlig arbeidsstans^​5 er så vel foreningen som vedkommende medlemmer erstatningsansvarlige.^​6 Foreningens ansvar inntrer bare når den selv er skyld i bruddet eller i fortsettelsen av det tariffstridige forhold eller i den ulovlige arbeidsstans.

Gjør medlemmer av en fagforening seg skyldig i ulovlig arbeidsstans, gjelder bestemmelsen i første ledds første punktum om medlemmenes ansvar tilsvarende for andre arbeidere som deltar i den ulovlige arbeidsstans.^​7

§ 5.Fastsettelse av erstatning for tariffbrudd og ulovlig arbeidsstans.

Erstatning for tariffbrudd^​1 eller ulovlig arbeidsstans^​2 skal av retten fastsettes under hensyn til skadens størrelse, skadevolderens skyld og økonomiske bæreevne, skadelidtes forhold og omstendighetene for øvrig.^​3 Under særlig formildende forhold kan erstatningen falle helt bort.

§ 6.^​1Fredsplikten.

Begjæring herom sendes Arbeidsrettens leder som snarest mulig etter fristens utløp berammer møte til behandling av begjæringen. Arbeidsretten kan ikke gi samtykke medmindre rettens leder og minst ett av de to medlemmer som er nevnt i § 10 nr. 3 siste ledd er enige.^​5

Iverksettelse av arbeidsstans med samtykke av Arbeidsretten berettiger ikke^​6 den annen part eller den organisasjon han er eller har vært medlem av, til å iverksette arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp i anledning av tvisten.

Så lenge arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes (jfr. §§ 29 og 36), skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet.

§ 7.Arbeidsrettens sæte og domsmyndighet.

Arbeidsretten kan likevel ikke behandle tvister som er omhandlet i § 4 når saken utelukkende er anlagt mot arbeidere som nevnt i § 4 annet ledd. Tvister som knytter seg til tariffavtaler om europeisk samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsordninger, behandles etter bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg.^​2 Arbeidsretten kan ikke behandle tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i eller i medhold av SE-loven^​3 § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk selskap, SCE-loven^​4 § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk samvirkeforetak eller allmennaksjeloven^​5 § 13-34, jf. aksjeloven^​6 § 13-25, om arbeidstakernes innflytelse ved fusjon over landegrensene.

Arbeidsretten skal også treffe de avgjørelser som er nevnt i § 6 nr 2 og i § 29 nr 1 femte ledd.

Partene kan vedta privat voldgift^​7 om de tvister som er nevnt i § 4 og i § 6 nr 1.^​8

Etter søknad fra en av partene kan Arbeidsrettens leder overføre en sak fra Arbeidsretten til tingrett.^​12

§ 8.Søksmål i anledning av en tariffavtale.

Er en tariffavtale^​1 sluttet mellom en fagforening,^​2 dens underavdelinger og medlemmer på den ene side og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening,^​3 dens underavdelinger og medlemmer på den annen side, er det bare den overordnede fagforening eller arbeidsgiverforening eller den enkeltstående arbeidsgiver som har søksmålsrett. Den overordnede fagforening eller arbeidsgiverforening kan dog skriftlig overdra sin søksmålsrett til en underavdeling som har undertegnet tariffavtalen. Overdragelsen som skriftlig skal meddeles Arbeidsretten og tariffmotparten, kan begrenses til en enkelt tvist, men den kan også foretas med virkning for hele tariffperioden. For så vidt det foreligger overdragelse av sistnevnte karakter, kan vedkommende underavdeling saksøkes direkte og alene av den annen søksmålsberettigede part i tariffavtalen.

Medlem eller underavdeling som etter første ledd ikke har søksmålsrett, kan heller ikke opptre som partshjelper^​4 medmindre den som har søksmålsrett gir sitt samtykke.

Vil en part nedlegge påstand mot særskilt nevnte medlemmer av en forening, skal disse stevnes ved siden av foreningen.^​4 Tilsvarende gjelder om det skal nedlegges påstand mot andre særskilt nevnte personer, jfr. § 4 annet ledd.

§ 9.Krav, som utspringer av arbeidsavtaler.

Under sak om en tariffavtale^​1 kan også inndras krav, som utspringer av en arbeidsavtale, hvis kravet vil få sin umiddelbare avgjørelse ved dommen i hovedsaken.^​2

Har Arbeidsretten i sin domsslutning fastslått en viss forståelse av en tariffavtale, gjelder denne forståelse også for enhver arbeidsavtale, som er bygget på tariffavtalen.

§ 10.^​1Arbeidsrettens medlemmer.

Arbeidsrettens leder og nestleder skal dessuten oppfylle de betingelser som er foreskrevet for høyesterettsdommere.^​11 Det tredje medlem som det ikke avgis innstilling om etter § 11, må ikke inneha sådan stilling eller sådant verv, at han kan betraktes som representant for noen av partene.

§ 11.Innstillingsretten.^​1

§ 12.Opnevnelse av nytt medlem.^​1

Hvis et rettsmedlem eller en varamann dør eller blir fritatt for sitt hverv eller ikke lenger fyller de krav, som § 10 nr. 3 stiller, skal nytt medlem eller ny varamann opnevnes for den tid, som er igjen.

Gjelder det et medlem eller en varamann, som er opnevnt efter innstilling overensstemmende med § 11, skal der gis vedkommende organisasjoner adgang til å avgi ny innstilling.

§ 13.Ugildhet.

§ 14.Stedfortreder for en dommer som er ugild eller har forfall.^​1

Hvis rettens leder og nestleder er ugilde^​2 eller har forfall, oppnevner departementet stedfortreder.

Hvis et annet medlem av retten er ugild^​2 eller har forfall, skal rettens leder tilkalle en av varamennene for dette medlem i den rekkefølge opnevnelsen viser.

Varamann som er opnevnt efter innstilling fra en forening hvis innstilling ikke er fulgt ved opnevningen av de faste medlemmer,^​3 skal i saker som gjelder denne forening eller dens medlemmer, tilkalles til tjenestgjøring i stedet for det medlem hvis varamann han er.

Når medlem som er opnevnt efter innstilling fra en forening, har forfall, skal varamann som er opnevnt efter innstilling fra denne forening, tilkalles til tjenestgjøring før andre varamenn. Er det ingen sådan varamann for vedkommende medlem, men for et annet medlem, tilkalles først denne varamann.

§ 15.Rettens forhandlingsdyktighet.

Retten er ikke forhandlings- eller beslutningsdyktig, uten at alle medlemmer er til stede.

Hvis et medlem av retten under forhandlingene får forfall, som må antas å ville vare lenger enn en uke, opnevnes stedfortreder efter § 14.

De rettsmedlemmer, som har begynt på en sak, skal føre den til ende, selv om deres tjenestetid^​1 løper ut under behandlingen av saken.

§ 16.Dommerløfte.

Ingen må gjøre tjeneste som medlem av Arbeidsretten, før han har avlagt skriftlig forsikring om, at han samvittighetsfullt vil opfylle sine plikter.^​1

Forsikringen sendes til vedkommende regjeringsdepartement.^​2 Kongen fastsetter, hvordan den skal lyde.

§ 17.Partenes representanter.

Partene kan møte selv og ved fullmektig. Fler enn tre personer kan ikke møte for noen part.

Partenes representanter må være fullmyndige,^​1 norske statsborgere^​2 og ikke fradømt stemmerett i offentlige anliggender og adgang til å opnå offentlig tjeneste.^​3

Vedkommende departement^​4 kan dog dispensere fra påbudet om, at partenes representanter skal være norske statsborgere.

Fullmakten må være uinnskrenket.

§ 18.Forberedelsen av saken.

Stevningen skal inneholde:

Er der mangler ved stevningen, skal rettens leder snarest mulig gjøre saksøkeren opmerksom på dem og forklare hvordan de bør rettes.

Mangler sådant bevis, skal rettens leder gjøre saksøkeren opmerksom herpå og meddele ham, at retten ikke kan behandle saken medmindre forhandlinger er ført eller forgjeves søkt av saksøkeren.

§ 19.Saksbehandlingen.

§ 20.Partenes fravær.^​1

Hvis noen av partene uteblir, og det er oplyst eller sannsynlig, at han har gyldig fravær, skal saken utsettes.

Er det ikke oplyst eller sannsynlig, at han har gyldig fravær, og den annen part møter, kan han kreve saken fremmet. Saken skal i så fall så vidt gjørlig behandles, som om den fraværende part hadde vært til stede.^​2

Hvis ingen part møter, og det ikke er oplyst eller sannsynlig, at noen av dem har gyldig fravær, skal saken heves.

§ 21.Møteplikt for vidner og parter.^​1

§ 22.Sakkyndige.^​1

Enhver som plikter å vidne i saken,^​2 er efter opnevnelse av retten eller rettens leder pliktig til å gjøre tjeneste som sakkyndig.^​3

Oppnevnte sakkyndige har krav på godtgjøring etter reglene i lov 21 juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m v.

Deres tilkommende utredes av statskassen.

Sakkyndige, som ikke er opnevnt, kan retten efter omstendighetene tilstå sådan godtgjørelse.

§ 23.Forhandlingenes offentlighet.

Forhandlingene føres for åpne dører, hvis ikke retten beslutter å utelukke offentligheten. Dørene skal lukkes, når forhandlingene kommer inn på forretnings- eller foreningshemmeligheter^​1 eller annet som ikke uvedkommende bør få kunnskap om.

De deler av fremlagte regnskapsoplysninger, regnskapsmateriale^​2 og bøker, som ikke vedkommer saken, kan retten forsegle.

Enhver, som har vært til stede under forhandlinger for lukkede dører, plikter å bevare taushet^​3 om det, som er forhandlet, hvis ikke retten tillater offentliggjørelse.

§ 24.Rettsbok.^​1

I rettsboken føres inn tid og sted for rettsmøtet, navnene på dommere, protokollfører, parter og deres representanter, vitner og sakkyndige.

Fremlagte dokumenter nevnes, og forhandlingenes gang gjengis i korthet. Påstander og innsigelser føres inn fullstendig eller vedlegges. Likeså føres inn alle rettens avgjørelser og forlik, som sluttes mellem partene.

Retten kan beslutte, at forhandlingene skal optas med hurtigskrift.

§ 25.Rettens avgjørelser.

Dom skal avsies snarest mulig, etter at saksbehandlingen er slutt. Går det mer enn en uke før dom blir avsagt, skal grunnen nevnes i dommen.

Er noen av partene misfornøiet med rettelsen, kan han kreve saken forelagt for den samlede rett. Begjæringen må rettes til rettens leder senest en uke, efterat meddelelse om rettelsen er mottatt. Rettens leder skal uten ophold forelegge saken for retten.

§ 26.Anke.

Anken må erklæres straks, hvis vedkommende er til stede i retten, men ellers senest tre dager, efterat han har fått meddelelse om avgjørelsen. Såfremt noen har optrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, bør han underrettes om anken. Den har opsettende virkning for den ankende.

§ 26 b.Saker for tingrett.

Er forslag ikke kommet frem til rettens leder innen den frist han har satt, oppnevner han meddommerne etter reglene i domstolloven^​2 § 94.

Som meddommer må ingen oppnevnes som er ugild etter § 13 eller er tjenestemann i arbeidsgiverforening eller fagforening eller lønnet tillitsmann i sådan forening med tillitsmannsstillingen som sitt hovedverv.

Ankefristen er en måned.

§ 27.Meglingsmenn.^​1

Kongen opnevner en fast meglingsmann for det hele rike (riksmeglingsmann) og en eller flere faste meglingsmenn for enkelte meglingskretser (kretsmeglingsmenn). De opnevnes for tre år. Meglingskretsene fastsettes av Kongen.^​2

Derhos kan vedkommende regjeringsdepartement^​3 efter innstilling fra riksmeglingsmannen opnevne særskilte meglingsmenn for enkelte tilfeller^​4 eller for de saker riksmeglingsmannen bestemmer i et begrenset tidsrum.

Meglingsmennene må opfylle betingelsene i § 10 nr. 3 første avsnitt.

Riksmeglingsmannen er kretsmeglingsmennenes og de øvrige meglingsmenns overordnede. Det nærmere forretningsforhold mellem dem fastsettes ved instruks som utferdiges av Kongen.^​5

§ 27 a.Meglingsmennenes virksomhet.

Finner riksmeglingsmannen det formålstjenlig, kan han gå til megling efter reglene i dette kapitel, selv om arbeidsopsigelse^​2 ikke har funnet sted.

Riksmeglingsmannen kan la en kretsmeglingsmann eller en efter § 27, annet ledd, opnevnt meglingsmann foreta undersøkelser eller megling som foran nevnt. Har en kretsmeglingsmann eller særskilt meglingsmann oppnevnt etter § 27 annet ledd ledet meglingen, skal han snarest mulig sende riksmeglingsmannen beretning om saken. Denne skal inneholde det endelige meglingsforslag, hvis sådant er fremsatt.

§ 28.Meldinger til meglingsmennene.

Pågår forhandling, skal melding^​2 om senere avbrytelse på samme måte sendes av den, som har sendt den første melding.

Meldingen sendes av den fagforening,^​3 arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening^​4 som har foretatt oppsigelsen. Er vedkommende tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon eller andre organisasjoner som i § 11 nevnt, sendes meldingene gjennom disse organisasjoners styre til riksmeglingsmannen.

Av meldingene sendes samtidig en gjenpart til motparten.

§ 29.Regler om arbeidsstans.^​1

For å få opprettet tariffavtale^​6 for sine medlemmer ved en bedrift, kan fagforening med innstillingsrett etter § 11 oppsi arbeidsavtaler som er inngått for et bestemt tidsrom. Oppsigelse må gis med 28 dagers varsel, og foreningens medlemmer må utgjøre minst 50 pst. av de ansatte i den eller de arbeidstakergrupper det kreves tariffavtale for. Slik arbeidsoppsigelse kan likevel ikke finne sted dersom den tariffavtale som kreves opprettet, inneholder lønns- og arbeidsvilkår som i vesentlig grad avviker fra dem som etter allerede eksisterende tariffavtale gjelder for tilsvarende arbeidere ved bedrifter av samme eller liknende art.

Med Arbeidsrettens samtykke kan arbeidsoppsigelse som nevnt i annet ledd foretas selv om vilkåret om organisasjonsprosent ikke er oppfylt, dersom det må antas at bedriften søker å hindre at organisasjonsprosenten når opp i 50.

Arbeidsoppsigelse som nevnt i annet ledd skal fylle kravene i § 28.

Tvist om hvorvidt vilkårene for arbeidsoppsigelse etter denne paragrafs annet og tredje ledd er til stede, avgjøres av Arbeidsretten.^​7

Blir arbeidsopsigelsen utvidet, skal han under samme betingelser forby^​10 den derved tilsiktede arbeidsstans.

Forbudet^​10 rettes i telegram eller i rekommandert brev til den fagforening, arbeidsgiver, arbeidsgiverforening eller hovedorganisasjon, som har sendt eller skulde ha sendt meldingen om arbeidsopsigelsen, og meddeles samtidig til motparten.

Forbudet^​10 må, for å være bindende, være sendt innen utløpet av 2 dager efter at riksmeglingsmannen har fått melding om at forhandlinger ikke er optatt eller at de er avbrutt eller arbeidsopsigelsen utvidet.

Hvis det nedlegges forbud mot arbeidsstans i tvist hvor kommune, fylkeskommune eller sammenslutning av slike er part, jf. kommuneloven^​11 § 28, kan riksmeglingsmannen samtidig bestemme at de frister som følger av tjenestetvistloven^​12 § 14 tredje ledd og § 17 første og annet ledd skal gjelde for meglingen.

Dersom megling har vært prøvet efter § 27 a nr. 2, kan forbud mot arbeidsstans undlates.

§ 30.Meglingsmennenes ugildhet og forfall.

Reglene om ugildhet i § 13 gjelder også for meglingsmennene.

Anser riksmeglingsmannen sig for ugild, eller har han forfall, eller er han optatt med megling i en annen sak, melder han det uten ophold til vedkommende regjeringsdepartement.^​1 Er departementet enig i, at han ikke bør behandle tvisten, overdrar det behandlingen til en kretsmeglingsmann eller til en som det opnevner for saken.^​2

Er en kretsmeglingsmann i noe tilfelle som er nevnt i annet ledd, melder han det uten ophold til riksmeglingsmannen. Denne kan enten selv overta behandlingen av saken eller overdra den til en annen kretsmeglingsmann eller til en som vedkommende regjeringsdepartement opnevner for saken.

§ 31.Forberedelsen av meglingen.

Han innkaller partene på den måte han finner høvelig.

Om innkallelse av vidner og andre hvis forklaring kan være av betydning, og om forberedelse av bevisførselen for øvrig gjelder reglene i § 18 nr. 6,^​1 forsåvidt dertil er anledning.

§ 32.Meglerløfte.

Ingen må gjøre tjeneste som meglingsmann, før han har avlagt sådan forsikring som nevnt i § 16.

§ 33.(Opphevet ved lov 19 juni 1931 nr. 9.)

§ 34.Partenes representanter.

Reglene i § 17 om partenes representanter gjelder også under meglingen. Men praktiserende advokater^​1 må ikke brukes som fullmektig^​2 uten samtykke av meglingsmannen.

§ 35.Megling og meglingsforslag m.v.^​1

Han kan innhente de oplysninger som er nødvendige til utredning og bedømmelse av tvisten, selv om en eller begge parter uteblir.

Til fremme av sine undersøkelser har meglingsmannen sådan myndighet som nevnt i § 19. Men han kan ikke kreve forsikring av vidner og sakkyndige. Reglene i §§ 21 og 22 gjelder også ved megling.^​3

Kommer forlik i stand, skal tariffavtale^​4 i overensstemmelse hermed oprettes under medvirkning av meglingsmannen og undertegnes av partene eller deres representanter.

§ 36.Meglingens slutning.^​1

Er der gått ti dager efterat forbudet mot arbeidsstans^​2 eller i tilfelle det første forbud blev avsendt,^​3 kan hver av partene kreve meglingen sluttet, hvis vedkommende part ikke ved uteblivelse eller på annen måte har unddratt sig fra pliktmessig medvirken^​4 til meglingen.

Senest fire dager, efterat lovlig krav om avslutning av meglingen er fremsatt, skal meglingen sluttes.^​5 Har meglingsmyndigheten forelagt partene et endelig forslag til løsning av tvisten, skal forslaget føres inn i møteboken.^​6

§ 37.Senere vedtagelse av et meglingsforslag.^​1

Vil noen av partene vedta meglingsmyndighetens forslag til løsning av tvisten, efterat meglingen er sluttet,^​2 kan erklæring derom sendes til meglingsmannen, som sender en avskrift av erklæringen til den annen part. Godkjenner også denne part forslaget, berammer meglingsmannen et møte mellem partene til oprettelse av tariffavtale.^​3

§ 38.Gjenoptagelse.^​1

Om meglingen er sluttet,^​2 kan partene i fellesskap kreve den gjenoptatt.

Riksmeglingsmannen, så vel som den meglingsmannen som har behandlet saken, kan når som helst gjenoppta meglingen.

Er det gått en måned etter at meglingen ble sluttet,^​2 uten at tvisten i mellomtiden er løst, skal meglingsmannen gjenoppta kontakt med partene med henblikk på å få avsluttet konflikten. Er et meglingsforslag til behandling hos partene, skal meglingsmannen vente til behandlingen er avsluttet.

Om partenes plikt til å møte til megling gjelder reglene i § 21 nr. 1 og 2 tilsvarende.

§ 39.Anke.

Sådanne kjennelser, som § 26 nr. 2 nevner, kan ankes efter de regler, som der er gitt.

Andre kjennelser av en meglingsmann er endelige og kan fullbyrdes efter reglene for høiesterettsdommer.^​1

§ 40.(Opphevet ved lov 7 des 1956 nr. 6.)

§ 41.^​1Fornærmelig adferd m.v.

Den som skriver noe usømmelig eller fornærmelig i et søksmålsskrift, kan likeledes ved kjennelse under saken ilegges bøter.^​4

§ 42.Brudd på taushetsplikt m.v.

Den som bryter sin taushetsplikt efter § 23, jfr. § 35, 2, straffes med bøter.^​1 På samme måte straffes den som overtrer forskriftene i § 35 nr. 3, 4, 5, 6 og 8.^​2

§ 43.Fravær m.v.^​1

Uteblir han efter ny innkallelse eller opfordring til å møte, kan han enda en gang ilegges bøter^​3 og omkostningsansvar.

Like med uteblivelse uten gyldig fravær regnes det, at en sakkyndig uten gyldig grunn nekter å overta sitt hverv eller forsømmer sin plikt, og at noen må avvises fordi han møter beruset.

§ 44.Ansvar for anke.^​1

For åpenbart grunnløs anke^​2 kan Høiesteretts ankeutvalg ilegge bøter^​3 og omkostningsansvar.

§ 45.Saksomkostninger.

Utgiftene for statskassen til en rettssak etter denne lov kan retten ved kjennelse pålegge en av partene eller begge å godtgjøre statskassen, helt eller delvis.

§ 46.Lønninger m.v.

Kretsmeglingsmennene skal enten ha fast årlig lønn og et honorar bestemt av vedkommende regjeringsdepartement^​3 for hver enkelt sak eller en fast årlig lønn alene.

De øvrige medlemmer av Arbeidsretten og de særskilt for hvert tilfelle opnevnte meglingsmenn tilståes honorar for hver sak av vedkommende regjeringsdepartement.^​3 Medlemmene av Arbeidsretten kan også tilståes fast lønn. Godtgjørelsen til meddommere i saker som behandles av tingrett efter denne lov, fastsettes efter § 105 a i domstolsloven.^​4

§ 47.Lovens ikrafttreden.