Uttale

Uttale av oppslagsordet angis for usammensatte ord, og til dels for avledede og sammensatte ord. Uttaleangivelsene vises i hakeparenteser, med vanlige bokstavtegn og noen få spesialtegn. Det brukes ikke internasjonalt fonetisk alfabet (IPA), men en forenklet lydskrift som gjengir standard østnorsk uttale. Uttaleangivelsene er imidlertid tilpasset, slik at man skal kunne lese sin normalspråksuttale (standarduttale), også om man kommer fra andre deler av landet enn Øst-Norge.

Vi tar ikke sikte på å vise alle uttalemåter som finnes i norske dialekter. Angivelsene er veiledende, siden det ikke er uttalenormering i Norge.

Se også utdypende opplysninger om uttale.

I uttaleangivelsen brukes noen spesialtegn:

ç kj-lyd som i kiste – [çi`stə]

dʒ stemt sj som i juice – [dʒu:s]

ə pregløs e-lignende vokal som i kube – [ku:`bə]

(ə)l stavelsesdannende l som i aksel – [a`ks(ə)l]

(ə)n stavelsesdannende n som i voksen – [vå`ks(ə)n]

L tykk l som i østnorsk pælme – [pæ`Lmə]

ŋ ng-lyd som i sang – [saŋ:]

rd, rl, rn, rt når lydene uttales hver for seg i østnorsk, står det bindestrek imellom: leopard – [leopa´r-d], årle – [å:`r-lə], men gardin – [gardi:´n], barn – [ba:rn]

ʃ sj som i sjakk – [ʃak:]

þ th-lyd som i bluetooth – [blu:´tuþ]

x ch-lyd som i nachspiel – [na´xʃpil]

æi diftong som i stein – [stæin] (men lady – [lei´di])

æu diftong som i sau – [sæu]

´ ` i usammensatte og avledede ord med to eller flere stavelser vises hovedtrykket med en aksent (akutt eller gravis) etter den trykksterke vokalen eller diftongen; denne aksenten viser samtidig tonemet

´ trykk med tonem 1 som i betale – [beta:´lə]

` trykk med tonem 2, som i tale – [ta:`lə]

: vokallengde, etter lang vokal, som i bile – [bi:`lə]

: konsonantlengde, etter lang konsonant og dermed kort vokal, som i bille – [bi`l:ə]