Aa.s produksjon er ikke særlig stor, men den er særpreget og vitner om en kunstner med et sterkt personlig formspråk. Hun fikk sin første undervisning i Trondh. før hun i 1946 begynte på Kunstakademiet under Stinius Fredriksen og Per Palle Storm. Debutarbeidet på Høstutstillingen i 1949, Hedvig (bronse 1949, TKG), er et naturalistisk mulatthode lagt opp i klare, bestemte plan og energisk modellert. Under studietiden i Paris 1949 - 50, var Aa. elev ved Ossip Zadkine og Fernand Léger. Særlig Zadkines kubisme fikk betydning for hennes utvikling i en produkjson som formalt strekker seg fra det halvkubistiske over mot det abstrakte. Aa. skapte en hel serie av kvinnehoder. Utgangspunktet var hennes eget selvportrett, men tendensen gikk mot forenkling og konsentrasjon om den rene form. Et av disse hodene vant sølvmedalje i Paris i 1959 og Kvinnehode, versjon II (bronse 1964, NG) gav henne, som første billedhugger, Morgenbladets pris i 1967. Hodet er fint bygd opp i asymmetriske plan der overflatens forskjellige strukturer skaper dynamikk og arkitektonisk form. I dette arbeidet har Aa. realisert sine intensjoner som kunstner: "Skulptur er for meg bevegelse i rom - der det alltid finnes en kjerne - en vertikal akse - et balansens sentrum hvorfra formene har sitt utspring og dynamikken når sin ytterste grense". Til Trondh. domkirke har Aa. bl.a. utført nisjefiguren St. Cecilia (1955). Formen er forenklet, men de stiliserte foldekastene gir skulpturen et visst gotisk preg.
Aa. virket i mange år som forminslærer ved Trondh.s offentlige Skole for Døve der hun kanaliserte mye av sin kreativitet. Fra de senere år er det karakterfulle hodet av Hannah Ryggen (bronse 1970, NK museum) i en utførelse som vitner om både styrke og humor. Torso (bronse 1972, TKG) er delvis abstrahert. Ansiktet har karakter av en afrikansk maske og konkave former skjærer seg inn i den svulmende kvinnekroppen.