Rettferd: Skilnad mellom versjonar

Sletta innhald Nytt innhald

På line

Siste versjonen frå 28. april 2023 kl. 14:58

Rettferdsgudinna med tre sentrale symbol for rettferd: sverdet, vekta og bind for auga.

Rettferd eller rettvise er eit omgrep som står sentralt i all moral, rettsorden og religion, så vel som dagleglivet.^[1] Det finst ikkje nokon allmenngyldig definisjon av omgrepet, og det finst eit mangfald av teoriar og definisjonar av kva som er rettferdig innan skjønnlitteratur, filosofi, politikk, teologi og antropologi.^[2]

Historie

Rettferd er ein av dei fire klassiske kardinaldydane, og John Rawls hevdar at «Rettferd er den viktigaste dyden for sosiale institusjonar, slik sanning er det for system og tankar».^[3]

I antikken vart rettferd alltid logisk, eller etymologisk, sett opp mot urettvise. Etter andre verdskrigen utfordra fleire denne dualismen,^[4] sidan rettferd skil frå seg gjevmilde, nestekjærleik, nåde, sjenerøsitet eller medkjensle – sjølv om desse ofte vert sett i samanheng med rettferd.^[5]^[6]

Forståing

Forståinga av rettferd vert påverka av kulturen, historie, mytologi og/eller religion. Etikken til kvar kultur utformar verde som påverkar oppfatninga av rettferd. Forsking viser at at oppfatninga til barn av rettferd vert endra med alderen.^[7]

Rettsfilosofi

Den danske rettsfilosofen Alf Ross seier at dersom rettferd vert sett på som synonymt med likskap, og «dei like skal verta likt handsama», så kan rettferd sest på som ein subjektiv kjensle.

Politisk filosofi

Klassisk liberalisme ser på likskap for lova som eit viktig prinsipp for å oppnå rettferd. John Locke meinte at rettferd har utgangspunkt i naturretten, og at rettferd er at individ eller grupper skal få som fortent. Rettferdig fordeling, og sosial rettferd er syn på rettferd som pregar delar av politikken. Karl Marx såg på det å «yta etter evne, motta etter behov» som rettferd, medan meritokratar meiner at å motta i samsvar med arbeid og evne er meir rettferdig. Andre ser på rettferd som gudgjeve, som eit harmonisk tilhøve, eller som ein sosial kontrakt. Utilitaristar som John Stuart Mill ser på det valet som gjev best resultat – er mest rettferdig, og at rettferd slik er underordna resultatet.

Sjå òg

Politisk filosofi

Kjelder

↑ «Rettferdighet». Henta 28. mai 2014.
↑ «Hva er rettferdighet». Henta 28. mai 2014.
↑ Rawls, John: A Theory of Justice (1971 (rev. 1999) s. 3
↑ The Concept of Injustice, Eric Heinze
↑ Christian Justice and Public Policy, Duncan B. Forrester s. 231
↑ On Justice, John Randolph Lucas (1980)
↑ «Rettferdighet i endring». Arkivert frå originalen 29. mai 2014. Henta 28. mai 2014.

Denne artikkelen bygger på «Rettferdighet» frå Wikipedia på bokmål, den 28. januar 2018.

Litteratur

Lars Fr. H. Svendsen Rettferd. Civita. 2014.
John Rawls Rettferdighet som rimelighet: en reformulering. Innleiing ved Andreas Føllesdal, redigert av Erin Kelly, omsett av Kai Swensen Pax. 2003. ISBN 82-530-2432-0
Richard Wilkinson og Kate Pickett Ulikhetens pris: hvorfor likere fordeling er bedre for alle. Omsett av Poul Henrik Poulsson Vert reitt Publica. 2011. ISBN 978-82-8226-029-9
Beatrice Halsaa og Anne Hellum [red.] Rettferd. Universitetsforlaget. 2010. ISBN 978-82-15-01556-9

[1] «Rettferdighet». Henta 28. mai 2014.

[2] «Hva er rettferdighet». Henta 28. mai 2014.

[3] Rawls, John: A Theory of Justice (1971 (rev. 1999) s. 3

[4] The Concept of Injustice, Eric Heinze

[5] Christian Justice and Public Policy, Duncan B. Forrester s. 231

[6] On Justice, John Randolph Lucas (1980)

[7] «Rettferdighet i endring». Arkivert frå originalen 29. mai 2014. Henta 28. mai 2014.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

@@ Line 1: / Line 1: @@
 [[File:JMR-Memphis1.jpg|mini|Rettferdsgudinna med tre sentrale symbol for rettferd: sverdet, vekta og bind for auga.]]
-'''Rettferd''' er eit omgrep som står sentralt i all [[moral]], rettsorden og [[religion]], så vel som dagleglivet.<ref>{{Kjelde www|url=http://snl.no/rettferdighet|tittel=Rettferdighet}}</ref>
+'''Rettferd''' eller '''rettvise''' er eit omgrep som står sentralt i all [[moral]], rettsorden og [[religion]], så vel som dagleglivet.<ref>{{Kilde www |tittel=Rettferdighet| url=http://snl.no/rettferdighet |besøksdato = 2014-05-28}}</ref>  Det finst ikkje nokon allmenngyldig definisjon av omgrepet, og det finst eit mangfald av [[Teori|teoriar]] og [[Definisjon|definisjonar]] av kva som er rettferdig innan [[skjønnlitteratur]], [[filosofi]], [[politikk]], [[teologi]] og [[antropologi]].<ref>{{Kilde www |tittel=Hva er rettferdighet| url=http://www.uio.no/forskning/tverrfak/culcom/nyheter/2009/rettferdighet.html |besøksdato = 2014-05-28}}</ref>
-Det finst ikkje nokon allmenngyldig definisjon av omgrepet, og det finst eit mangfald av [[Teori|teoriar]] og [[Definisjon|definisjonar]] av kva som er rettferdig innan [[skjønnlitteratur]], [[filosofi]], [[politikk]], [[teologi]] og [[Antropologi|antropologi.]]<ref>{{Kjelde www|url=http://www.uio.no/forskning/tverrfak/culcom/nyheter/2009/rettferdighet.html|tittel=Hva er rettferdighet}}</ref>
 == Historie ==
-Rettferd er ein av dei fire klassiske kardinaldydane, og John Rawls hevdar at ”Rettferd er den viktigaste dyden for sosiale institusjonar, slik sanning er det for system og tankar".<ref>''John''</ref>
+Rettferd er ein av dei fire klassiske kardinaldydane, og [[John Rawls]] hevdar at «Rettferd er den viktigaste dyden for sosiale institusjonar, slik sanning er det for system og tankar».<ref>Rawls, John: ''A Theory of Justice'' (1971 (rev. 1999) s. 3</ref>
-I antikken vart rettferd alltid logisk, eller etymologisk, sett opp mot urettvise. Etter andre verdskrigen utfordra fleire denne dualismen, sidan rettferd skil frå seg gjevmilde, nestekjærleik, nåde, sjenerøsitet eller medkjensle – sjølv om desse ofte sjåast i samanheng med rettferd.{{Treng kjelde}}
+I antikken vart rettferd alltid logisk, eller etymologisk, sett opp mot urettvise. Etter andre verdskrigen utfordra fleire denne dualismen,<ref>[https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2039267 The Concept of Injustice], Eric Heinze</ref> sidan rettferd skil frå seg gjevmilde, nestekjærleik, nåde, sjenerøsitet eller medkjensle – sjølv om desse ofte vert sett i samanheng med rettferd.<ref>Christian Justice and Public Policy, Duncan B. Forrester s. 231</ref><ref>On Justice, John Randolph Lucas (1980)</ref>
 == Forståing ==
+Forståinga av rettferd vert påverka av kulturen, historie, mytologi og/eller religion. Etikken til kvar kultur utformar verde som påverkar oppfatninga av rettferd. Forsking viser at at oppfatninga til barn av rettferd vert endra med alderen.<ref>{{Kilde www|tittel=Rettferdighet i endring|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/251180|besøksdato=2014-05-28|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140529085015/http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/251180|arkivdato=2014-05-29}}</ref>
-Klassisk liberalisme ser på likskap for lova som eit viktig prinsipp for å oppnå rettferd. [[John Locke]] meinte at rettferd har utgangspunkt i naturretten, og at rettferd er at individ eller grupper skal få som fortent. Rettferdig fordeling, og sosial rettferd er syn på rettferd som pregar delar av politikken. [[Karl Marx]] såg på det å ”yta etter evne, motta etter behov” som rettferd, medan meritokratar meiner at å motta i samsvar med arbeid og evne er meir rettferdig. Andre ser på rettferd som gudgjeve, som eit harmonisk tilhøve, eller som ein sosial kontrakt. Utilitaristar som John Stuart Mill ser på det valet som gjev best resultat - er mest rettferdig, og at rettferd slik er underordna resultatet.
+===Rettsfilosofi===
-Forståinga av rettferd vert påverka av kulturen, historie, mytologi og/eller religion. Etikken til kvar kultur utformar verde som påverkar oppfatninga av rettferd. Forsking viser at at oppfatninga til barn av rettferd vert endra med alderen.<ref>{{Kjelde www|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/251180|tittel=Rettferdighet i endring}}</ref>
+Den danske rettsfilosofen [[Alf Ross]] seier at dersom rettferd vert sett på som synonymt med likskap, og «dei like skal verta likt handsama», så kan rettferd sest på som ein subjektiv kjensle.
+===Politisk filosofi===
-Den danske rettsfilosofen Alf Ross seier at dersom rettferd vert sett på som synonymt med likskap, og ”dei like skal verta likt handsama”, så kan rettferd sjåast på som ein subjektiv kjensle.
+Klassisk liberalisme ser på likskap for lova som eit viktig prinsipp for å oppnå rettferd. [[John Locke]] meinte at rettferd har utgangspunkt i naturretten, og at rettferd er at individ eller grupper skal få som fortent. Rettferdig fordeling, og sosial rettferd er syn på rettferd som pregar delar av politikken. [[Karl Marx]] såg på det å «yta etter evne, motta etter behov» som rettferd, medan meritokratar meiner at å motta i samsvar med arbeid og evne er meir rettferdig. Andre ser på rettferd som gudgjeve, som eit harmonisk tilhøve, eller som ein sosial kontrakt. Utilitaristar som [[John Stuart Mill]] ser på det valet som gjev best resultat – er mest rettferdig, og at rettferd slik er underordna resultatet.
-== Litteratur ==
+==Sjå òg==
+*[[Politisk filosofi]]
-* Lars Fr. H. Svendsen ''[http://www.civita.no/?download=35573&file=Rettferdighet.pdf Rettferd]'' Civita 2014
-* John Rawls Rettferd som rimelighet: ein reformulering innleiing ved Andreas Føllesdal, redigert av Erin Kelly, omsett av Kai Swensen Pax 2003 ISBN 82-530-2432-0
-* Richard Wilkinson og Kate Pickett Ulikhetens pris: kvifor likare fordeling er betre for alle  omsett av Poul Henrik Poulsson Vert reitt Publica 2011 ISBN 978-82-8226-029-9
-* Beatrice Halsaa og Anne Hellum [red.] ''Rettferd''  Universitetsforlaget 2010 ISBN 978-82-15-01556-9
-== Referansar ==
+== Kjelder ==
+{{fotnoteliste}}
-<references />
 <div class="references-small">
 *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rettferdighet|Rettferdighet]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 28. januar 2018.''
- </div>
+</div>
+== Litteratur ==
+* Lars Fr. H. Svendsen ''[http://www.civita.no/?download=35573&file=Rettferdighet.pdf Rettferd]''. Civita. 2014.
+* John Rawls ''Rettferdighet som rimelighet: en reformulering''. Innleiing ved Andreas Føllesdal, redigert av Erin Kelly, omsett av Kai Swensen Pax. 2003. ISBN 82-530-2432-0
+* Richard Wilkinson og Kate Pickett ''Ulikhetens pris: hvorfor likere fordeling er bedre for alle''. Omsett av Poul Henrik Poulsson Vert reitt Publica. 2011. ISBN 978-82-8226-029-9
+* Beatrice Halsaa og Anne Hellum [red.] ''Rettferd''. Universitetsforlaget. 2010. ISBN 978-82-15-01556-9
+{{Autoritetsdata}}
 [[Kategori:Etikk]]
 [[Kategori:Rettsfilosofi]]
+[[Kategori:Politisk filosofi]]