Rettferd: Skilnad mellom versjonar
s Fmt., henta ref. frå no: |
s Format |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[File:JMR-Memphis1.jpg|mini|Rettferdsgudinna med tre sentrale symbol for rettferd: sverdet, vekta og bind for auga.]] |
[[File:JMR-Memphis1.jpg|mini|Rettferdsgudinna med tre sentrale symbol for rettferd: sverdet, vekta og bind for auga.]] |
||
'''Rettferd''' er eit omgrep som står sentralt i all [[moral]], rettsorden og [[religion]], så vel som dagleglivet.<ref>{{Kilde www |tittel=Rettferdighet| url=http://snl.no/rettferdighet |besøksdato = 2014-05-28}}</ref> Det finst ikkje nokon allmenngyldig definisjon av omgrepet, og det finst eit mangfald av [[Teori|teoriar]] og [[Definisjon|definisjonar]] av kva som er rettferdig innan [[skjønnlitteratur]], [[filosofi]], [[politikk]], [[teologi]] og [[antropologi]].<ref>{{Kilde www |tittel=Hva er rettferdighet| url=http://www.uio.no/forskning/tverrfak/culcom/nyheter/2009/rettferdighet.html |besøksdato = 2014-05-28}}</ref> |
'''Rettferd''' eller '''rettvise''' er eit omgrep som står sentralt i all [[moral]], rettsorden og [[religion]], så vel som dagleglivet.<ref>{{Kilde www |tittel=Rettferdighet| url=http://snl.no/rettferdighet |besøksdato = 2014-05-28}}</ref> Det finst ikkje nokon allmenngyldig definisjon av omgrepet, og det finst eit mangfald av [[Teori|teoriar]] og [[Definisjon|definisjonar]] av kva som er rettferdig innan [[skjønnlitteratur]], [[filosofi]], [[politikk]], [[teologi]] og [[antropologi]].<ref>{{Kilde www |tittel=Hva er rettferdighet| url=http://www.uio.no/forskning/tverrfak/culcom/nyheter/2009/rettferdighet.html |besøksdato = 2014-05-28}}</ref> |
||
== Historie == |
== Historie == |
||
| Line 9: | Line 9: | ||
== Forståing == |
== Forståing == |
||
| ⚫ | Klassisk liberalisme ser på likskap for lova som eit viktig prinsipp for å oppnå rettferd. [[John Locke]] meinte at rettferd har utgangspunkt i naturretten, og at rettferd er at individ eller grupper skal få som fortent. Rettferdig fordeling, og sosial rettferd er syn på rettferd som pregar delar av politikken. [[Karl Marx]] såg på det å «yta etter evne, motta etter behov» som rettferd, medan meritokratar meiner at å motta i samsvar med arbeid og evne er meir rettferdig. Andre ser på rettferd som gudgjeve, som eit harmonisk tilhøve, eller som ein sosial kontrakt. Utilitaristar som [[John Stuart Mill]] ser på det valet som gjev best resultat |
||
Forståinga av rettferd vert påverka av kulturen, historie, mytologi og/eller religion. Etikken til kvar kultur utformar verde som påverkar oppfatninga av rettferd. Forsking viser at at oppfatninga til barn av rettferd vert endra med alderen.<ref>{{Kilde www|tittel=Rettferdighet i endring|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/251180|besøksdato=2014-05-28|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140529085015/http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/251180|arkivdato=2014-05-29}}</ref> |
Forståinga av rettferd vert påverka av kulturen, historie, mytologi og/eller religion. Etikken til kvar kultur utformar verde som påverkar oppfatninga av rettferd. Forsking viser at at oppfatninga til barn av rettferd vert endra med alderen.<ref>{{Kilde www|tittel=Rettferdighet i endring|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/251180|besøksdato=2014-05-28|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140529085015/http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/251180|arkivdato=2014-05-29}}</ref> |
||
===Rettsfilosofi=== |
|||
Den danske rettsfilosofen [[Alf Ross]] seier at dersom rettferd vert sett på som synonymt med likskap, og «dei like skal verta likt handsama», så kan rettferd sest på som ein subjektiv kjensle. |
Den danske rettsfilosofen [[Alf Ross]] seier at dersom rettferd vert sett på som synonymt med likskap, og «dei like skal verta likt handsama», så kan rettferd sest på som ein subjektiv kjensle. |
||
===Politisk filosofi=== |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | Klassisk liberalisme ser på likskap for lova som eit viktig prinsipp for å oppnå rettferd. [[John Locke]] meinte at rettferd har utgangspunkt i naturretten, og at rettferd er at individ eller grupper skal få som fortent. Rettferdig fordeling, og sosial rettferd er syn på rettferd som pregar delar av politikken. [[Karl Marx]] såg på det å «yta etter evne, motta etter behov» som rettferd, medan meritokratar meiner at å motta i samsvar med arbeid og evne er meir rettferdig. Andre ser på rettferd som gudgjeve, som eit harmonisk tilhøve, eller som ein sosial kontrakt. Utilitaristar som [[John Stuart Mill]] ser på det valet som gjev best resultat – er mest rettferdig, og at rettferd slik er underordna resultatet. |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
==Sjå òg== |
|||
| ⚫ | |||
*[[Politisk filosofi]] |
|||
| ⚫ | |||
== Kjelder == |
== Kjelder == |
||
| Line 26: | Line 25: | ||
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rettferdighet|Rettferdighet]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. januar 2018.'' |
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Rettferdighet|Rettferdighet]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. januar 2018.'' |
||
</div> |
</div> |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
[[Kategori:Etikk]] |
[[Kategori:Etikk]] |
||
[[Kategori:Rettsfilosofi]] |
[[Kategori:Rettsfilosofi]] |
||
[[Kategori:Politisk filosofi]] |
|||
Versjonen frå 16. februar 2023 kl. 00:18
Rettferd eller rettvise er eit omgrep som står sentralt i all moral, rettsorden og religion, så vel som dagleglivet.[1] Det finst ikkje nokon allmenngyldig definisjon av omgrepet, og det finst eit mangfald av teoriar og definisjonar av kva som er rettferdig innan skjønnlitteratur, filosofi, politikk, teologi og antropologi.[2]
Historie
Rettferd er ein av dei fire klassiske kardinaldydane, og John Rawls hevdar at «Rettferd er den viktigaste dyden for sosiale institusjonar, slik sanning er det for system og tankar».[3]
I antikken vart rettferd alltid logisk, eller etymologisk, sett opp mot urettvise. Etter andre verdskrigen utfordra fleire denne dualismen,[4] sidan rettferd skil frå seg gjevmilde, nestekjærleik, nåde, sjenerøsitet eller medkjensle – sjølv om desse ofte vert sett i samanheng med rettferd.[5][6]
Forståing
Forståinga av rettferd vert påverka av kulturen, historie, mytologi og/eller religion. Etikken til kvar kultur utformar verde som påverkar oppfatninga av rettferd. Forsking viser at at oppfatninga til barn av rettferd vert endra med alderen.[7]
Rettsfilosofi
Den danske rettsfilosofen Alf Ross seier at dersom rettferd vert sett på som synonymt med likskap, og «dei like skal verta likt handsama», så kan rettferd sest på som ein subjektiv kjensle.
Politisk filosofi
Klassisk liberalisme ser på likskap for lova som eit viktig prinsipp for å oppnå rettferd. John Locke meinte at rettferd har utgangspunkt i naturretten, og at rettferd er at individ eller grupper skal få som fortent. Rettferdig fordeling, og sosial rettferd er syn på rettferd som pregar delar av politikken. Karl Marx såg på det å «yta etter evne, motta etter behov» som rettferd, medan meritokratar meiner at å motta i samsvar med arbeid og evne er meir rettferdig. Andre ser på rettferd som gudgjeve, som eit harmonisk tilhøve, eller som ein sosial kontrakt. Utilitaristar som John Stuart Mill ser på det valet som gjev best resultat – er mest rettferdig, og at rettferd slik er underordna resultatet.
Sjå òg
Kjelder
- ↑ «Rettferdighet». Henta 28. mai 2014.
- ↑ «Hva er rettferdighet». Henta 28. mai 2014.
- ↑ Rawls, John: A Theory of Justice (1971 (rev. 1999) s. 3
- ↑ The Concept of Injustice, Eric Heinze
- ↑ Christian Justice and Public Policy, Duncan B. Forrester s. 231
- ↑ On Justice, John Randolph Lucas (1980)
- ↑ «Rettferdighet i endring». Arkivert frå originalen 29. mai 2014. Henta 28. mai 2014.
- Denne artikkelen bygger på «Rettferdighet» frå Wikipedia på bokmål, den 28. januar 2018.
Litteratur
- Lars Fr. H. Svendsen Rettferd. Civita. 2014.
- John Rawls Rettferdighet som rimelighet: en reformulering. Innleiing ved Andreas Føllesdal, redigert av Erin Kelly, omsett av Kai Swensen Pax. 2003. ISBN 82-530-2432-0
- Richard Wilkinson og Kate Pickett Ulikhetens pris: hvorfor likere fordeling er bedre for alle. Omsett av Poul Henrik Poulsson Vert reitt Publica. 2011. ISBN 978-82-8226-029-9
- Beatrice Halsaa og Anne Hellum [red.] Rettferd. Universitetsforlaget. 2010. ISBN 978-82-15-01556-9