Antikkens Hellas: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
at jeg hater meg |
|||
| (21 mellomliggende versjoner av 15 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
[[Fil:View of the Acropolis Athens.jpg|
{{Portal3|Antikkens Hellas}}
{{Antikkens Hellas}} {{utmerket}}
'''Antikkens Hellas''' kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i [[gresk historie]] frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av [[Middelhavet|middelhavs]]- og [[Svartehavet|svartehavsområdene]]. Antikkens Hellas blir av de fleste historikere regnet som den/de viktigste grunnleggerkultur/er for den vestlige sivilisasjon. Gresk kultur hadde en stor påvirkning på [[Romerriket]], som igjen satte sitt preg på den europeiske kulturen.
Sivilisasjonen til de gamle grekerne har hatt stor innflytelse på språket, politikken, utdanningssystemene, filosofien, vitenskapen, kunsten og arkitekturen i den moderne verden, i tillegg til at den satte liv i [[renessansen]] på
«Antikkens Hellas» er et begrep brukt for å skildre den gresk-språklige verden i antikken. Begrepet viser ikke bare til den greske halvøyen og det moderne Hellas, men også til områdene med hellensk kultur som var bebodd av [[grekere]]: [[Kypros]] og [[Egeerøyene]], kysten av Egeerhavet, kalt [[Anatolia]] (da kjent som ''Ionia''), [[Sicilia]] og Sør-[[Italia]], og de spredte, greske bosetningene på kysten av [[Illyria]], [[Trakia]], [[Egypt]], [[Kyrenaika]], Sør-[[Frankrike]], øst og nordøst på [[Den iberiske halvøy]], [[Iberia]] og [[Tauris]].
== Grekere ==
Grekerne selv kalte sitt land for Hellas, og omtalte seg selv som hellenere (
== Periodeinndeling ==▼
▲Grekerne selv kalte sitt land for Hellas, og omtalte seg selv som hellenere ( som opprinnelig var en stamme i det sørlige [[Thessalia]]). Den latinske benevnelsen, som vi i dag bruker, stammer fra en stamme som holdt til i det vestlige Hellas, ''Graii'' ([[latin]]:''Graeci''/''Graecia'', henholdsvis grekere og Hellas). Opprinnelsen til uttrykket er ikke helt kjent, men man antar at stammen Graii var med på koloniseringen av [[Kumae]], den eldste greske kolonien i [[Italia]], og at benevnelsen derifra spredte seg utover Italia.<ref>The Concise Oxford Companion to Classical Literature: Greece</ref>
▲==Periodeinndeling==
Perioden antikkens Hellas blir vanligvis delt inn i tre perioder. Den første perioden kalles [[arkaisk tid]], og er perioden da de greske bystatene begynte å utvikle seg, grovt sett fra det [[9. århundre f.Kr.]] til [[perserkrigene]] (500 f.Kr.), som markerer slutten på den arkaiske tidsepoken. Etter perserkrigene går den greske historien inn i [[klassisk tid]], som var høydepunktet i den antikke greske verden, på grunn av all kulturen som blomstret i denne perioden. Den klassiske epoken vedvarte frem til [[Aleksander den store]]s erobringer ; selve skillet er ofte satt til dødsåret til Aleksander, [[323 f.Kr.]] Perioden etter Aleksander blir kalt [[Hellenismen|hellenistisk tid]]. Hellenismen, og den antikke greske perioden er vanligvis endt ved [[Romerriket]]s erobring av den greske halvøya i [[146 f.Kr.]]
== Maktfordeling og kultur ==
=== Polisstater ===
Fra omtrent
▲Fra omtrent 7000 f.Kr. har man gjort funn og funnet kilder som forteller om en gresk kultur i fremgang og vekst. Den nye greske sivilisasjonen var ikke sentralstyrt, som den [[Mykene|gamle høykulturen]], men delt inn i mange små, selvstyrte samfunn som vokste frem rundt det lokale forsvarsverket (borgen), ''[[akropolis]]''. Ordet akropolis betyr «byen på toppen», og kommer av at greske bønder, i løpet av de mørke århundrene, bygde små forsvarsverk på toppen av høyder i landskapet for å kunne rømme dit når fremmede hærer marsjerte over jorden deres.
Akropolis ble, etter hvert som den greske kulturen hevdet seg igjen, et viktig samlingssted i [[polis]]staten. Rett nedenfor akropolisen opprettet de ofte små handelssteder eller marked, ''[[agora]]'', der varer ble byttet mellom bøndene, og trolig med utenlandske handelsmenn. Byen ble med andre ord det militære og økonomiske maktsentret i staten, til tross for at det greske samfunnet fremdeles var et jordbruksamfunn, og at makten hovedsakelig lå i hendene på menn med store landeiendommer.
Rad 25 ⟶ 23:
=== Maktfordelingen i de tidlige polisstatene ===
Opprinnelig var de greske polisstatene [[monarki]], men siden jordbruket var fundamentet i det greske samfunnet, satt det jordeiende aristokratiet på den virkelige makta. Jordeieraristokratiet fungerte også som en krigerstand, da de var de eneste med ressurser nok til å ha våpen. Aristokratene i hver polisstat kjempet en indre maktkamp seg i mellom om mest mulig jord, og på den måten makt, og drepte gjerne monarken i deres vei mot mer jord og makt: for det var aristokratiet som var «staten». Småbøndene var naturligvis de som måtte lide mest av aristokratiets maktkamper.
Rad 45 ⟶ 42:
=== Mektige poliser ===
[[Fil:Ac.parthenon5.jpg|
Innen det [[sjette århundre f.Kr.]] var Athen, [[Sparta]], [[Korint]] og [[Theben (Hellas)|Theben]] de fire dominerende polisstatene. Alle fire hadde lagt under seg småstater og utvidet sine maktområder. Innen sjøfart og handel var det Athen og Korint som dominerte.
Rad 53 ⟶ 50:
== Perserkrigene ==
{{Hoved|Perserkrigene}}
[[Fil:Persian_Empire,_490_BC.gif|
På slutten av det [[6. århundre f.Kr.]], hersket [[Dareios den store]] over et enormt rike, fra det vestlige [[Kina]] til Øst-Europa. I [[513 f.Kr.]] erobret Dareios for første gang [[Trakia]] og [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]. Den makedonske kongen Aleksander I ble hans vasall.
Rad 65 ⟶ 62:
== Klassisk tid ==
{{utdypende artikkel|Klassisk tid}}
=== Peloponneskrigen ===
{{Utdypende artikkel|Peloponneskrigen}}
[[Fil:Pelop_krieg1.png|
Etter perserkrigene gikk flere bystater sammen i et forbund som var ment å være et forsvar mot fremtidige angrep fra Persia. Dette forbundet ble kalt [[det athenske sjøforbundet]], og ble grunnlagt i [[477 f.Kr.]]. Athen ble den naturlige lederen i forbundet, da hun sto for den klart største flåten i den greske verden. I løpet av noen årtier klarte Athen å gjøre forbundet om til et athensk imperium, noe som førte til misnøye hos enkelte bystater.
Rad 78 ⟶ 76:
== Aleksander den stores erobringer ==
Etter at [[Filip II av Makedonia|Filip]] hadde etablert et makedonsk militært og diplomatisk hegemoni i Hellas, dro [[Aleksander den store|Aleksander]] avgårde i [[334 f.Kr.]] på sine berømte erobringer. Den første og mest kjente var den som nedkjempet og underla Persia fulgt av en avstemning i et gresk rådsmøte i Korint. Han krysset [[Hellespont]] til Lilleasia med rundt 40 000 greske og makedonske soldater og slo den persiske armé ved Granicus-elva, og fulgte opp med å frigjøre greske byer i Karia, Lykia og Pamfylia langs vestkysten av Lilleasia, kalt den joniske kyst. Ved Halikarnassus i Karia, gjennomførte Aleksander den første av mange beleiringer.
[[Fil:MacedonEmpire.jpg|
Aleksander etterlot et enormt rike med persisk-gresk kultur til sine etterfølgere (Diadokiene eller Diadokhoi) som knivet om overtaket over deler av hans rike.
Rad 102 ⟶ 99:
Athen stod på mange måter i kulturell og politisk opposisjon mot Sparta. Athen var en av de mange greske polisstatene som hadde gått gjennom sin periode med tyranni og gått videre til demokrati.
Den grunnleggende maktinstansen i Athen var Folkeforsamlingen, som var et allmøte der alle frie athenske borgere over 19 år kunne komme med lovforslag,{{tr|18 år? Hvilke kilder sier dette? Er det forskjellige meninger om det?}} debattere, og stemme for eller mot nye lover. Folkeforsamlingen kom sammen ca. 40 ganger i året. Med loddtrekning i Folkeforsamlingen ble Rådet på 500 menn, over 30 år, valgt til å sitte ett år. Disse mennene skulle forberede saker før folkeforsamlingen kom sammen. Årsaken til at det ble
=== Samfunnsstruktur ===
[[Fil:Black slave Louvre Br361.jpg|
Bare frie mennesker kunne oppnå borgerskap og full beskyttelse fra loven i en polis. I de fleste bystatene, i motsetning til [[antikkens Roma]], ga ikke sosial prominens privilegier. For eksempel, å bli født inn i en spesiell familie ga ingen særegne privilegier. Noen ganger hadde familier kontroll over religiøse funksjoner, men det ga nødvendigvis ikke mer makt på den politiske arenaen. I Athen var befolkningen delt inn i fire forskjellige sosiale klasser, basert på formue. Folk kunne skifte klasse om de tjente mere penger. I Sparta, derimot, ble alle mannlige borgere gitt tittelen «lik» da de ble ferdige med utdanningen. De spartanske kongene kom, imidlertid, kun fra to familier.
Rad 121 ⟶ 118:
I bystatene levde folk enten i lave leilighetsbygninger eller i privatboliger, avhengig av familieformuen. Større hus, offentlige bygninger og templer var oppstilt rundt [[agora]]en. Folk bodde også i små landsbyer og gårdsbruk rundt bystaten. I Athen bodde flere folk utenfor bymurene enn innenfor (det er beregnet at av en befolkning på fire hundre tusen, bodde 160 tusen innenfor bymuren, noe som er et stort antall for et preindustrielt samfunn).
En ordiner gresk husstand var liten sammenlignet med en moderne sådan. Den inneholdt vanligvis soverom, lagerrom, og et kjøkken plassert rundt en liten innvendig gårdsplass. Gjennomsnittstørrelsen, på [[400-tallet f.Kr.]], 230
En husholdning bestod vanligvis av et sett med foreldre og deres barn. Menn var ansvarlig for å skaffe familien arbeidskraft og investeringer i land og handel. Kvinnen var ansvarlig for husholdningens varer og slaver. Slavene hadde ansvaret for matlaging, vann, oppvask og barn. Mennene
Størstedelen av den greske befolkningen jobbet med jordbruk, trolig rundt 80 %, som er vanlig i alle før-industrielle sivilisasjoner. Jorden i Hellas er fattig og regn forekommer i liten skala. Forskning tyder imidlertid på at klimaet har endret seg litt siden [[oldtiden]], men uansett var det nødvendig å ofte vende jorden og bedrive luking. Okser ble trolig brukt under pløying, men de aller fleste oppgaver ble etter all sannsynlighet gjort med håndkraft. Den greske bonden ville helst produsere et overskudd, slik at han kunne bidra til fester, og for å kunne kjøpe fisk, salt og metall.
[[Fil:Hippocrates.jpg|
Maten i den gamle
Klærne i den antikke, greske verden forandret seg lite over tiden. Både menn og kvinner gikk i løse ''[[peplos]]'' og tunika. Disse klærne hadde ofte et fargerikt design, og ble festet med et belte. Folk hadde på seg kapper og hatter i kaldt vær, og i varmere vær ble lærstøvler erstattet med sandaler. Kvinner gikk med juveler og kosmetikk, spesielt pulverisert bly, som gav dem en blek hudfarge. Menn hadde skjegg helt til [[Aleksander den store]] førte barbering inn på moten.
Rad 137 ⟶ 134:
For å holde seg i form og være klar for militærtjeneste, trente menn hver dag. De aller fleste bystater hadde minst et ''[[gymnasium]]'', et treningsbygg som både hadde løpebane, basseng, forelesningssal og park. I de fleste byer, bortsett fra Sparta, var gymnasiene åpen kun for menn, og øvelsene ble gjort uten klær(derav ''gymnasium'', som er fra gresk: ''gymnos'', som betyr «naken»).
Bystatsfestivaler stod for mye av underholdningen. Der ble guder æret gjennom konkurranser, innen [[musikk]], [[drama]] og [[poesi]]. Athenerne hevdet at deres by hadde en festival omtrent annenhver dag. Store panhellenske festivaler ble holdt i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], [[Delfi]] og [[Nemea]]. Atleter og musikere som vant disse tevlingene ble rike og berømte. Den mest populære og kostbare konkurransearten var stridsvognsløp.
=== Utdanning ===
[[Fil:La scuola di Atene.jpg|
I store deler av den greske verden, bortsett fra Sparta, var utdanningen et privat anliggende, og det var bare de aller rikeste som hadde råd til å ansette en lærer. I den hellenistiske perioden, ble imidlertid noen offentlige skoler etablert. Guttene lærte å lese, skrive og sitere litteratur; de lærte også å synge, og å spille et instrument, i tillegg til den atletiske treningen for militærtjeneste. De studerte ikke for en karriere, men for å bli gode byborgere. Jenter lærte også å lese og skrive, i tillegg til enkel aritmetikk, slik at de kunne holde orden på husholdet.
Rad 148 ⟶ 145:
===Matematikk og filosofi===
Grekerne leverte viktige bidrag til utviklingen av både [[filosofi]]en og [[matematikk]]en, og mange av de store grekerne fra denne tiden var både matematikere og filosofer. Den første greske matematikeren som nevnes i historiske kilder var [[
[[Fil:Euclid statue, Oxford University Museum of Natural History, UK - 20080315.jpg|
Den greske matematikeren som er best kjent i dag er nok [[Pythagoras]]. Pythagoras var fra øya [[Samos]] like ved kysten av dagens [[Tyrkia]], og han slo seg etter hvert ned i en liten gresk by i det sørlige
Det viktigste bidraget de gamle grekerne hadde til matematikken var nok likevel innføringen av det [[matematisk bevis|matematiske beviset]]. Tidligere sivilisasjoner hadde også hatt en høyt utviklet matematikk, men da stort sett i form av mer eller mindre velutviklete [[algoritme]]r (oppskrifter) for å løse bestemte problem og gjøre ulike utregninger. For de greske matematikerne var det ikke lenger nok bare å regne seg
Noen mener at den største greske matematikeren var [[Arkimedes]]. I dag er Arkimedes regnet som en av de tre store matematikerne gjennom tidene, sammen med [[Isaac Newton]] og [[Carl Friedrich Gauss]].
Rad 164 ⟶ 161:
==Referanser==
<references
== Litteratur ==
| |||