Islam: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
la tilbake relevant tekst, belagt med kilde fra Aftenposten |
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5 |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Beskyttet side|liten=ja}}
{{Andre betydninger}}
{{Islam}}▼
[[Fil:The Kaaba during Hajj.jpg|miniatyr|[[Kaba]] ved [[Al-Haram]] i [[Mekka]] i [[Saudi-Arabia]], det helligste stedet ifølge islamsk tro.]]
'''Islam'''
Islam baserer seg på troen på [[Allah]], slik han har åpenbart seg gjennom teksten i [[Koranen]], og på [[profet]]en [[Muhammed]]s (født ca.
I likhet med blant annet [[jødedom]]men og [[kristendom]]men regnes islam som en av de [[
I dag er islam den nest største religionen i verden etter [[kristendom]]men med mellom 1,3 og 1,7 milliarder tilhengere, og i [[Norge]] med ca. 2 % av befolkningen (se [[islam i Norge]]). Ifølge en rapport fra The Pew Forum on Religion and Public Life var det 1,57 milliarder muslimer i verden i 2009. Noe som utgjør en fjerdedel av verdens befolkning.<ref>{{Kilde www|url
== Etymologi ==
Rad 17 ⟶ 18:
Andre arabiske ord avledet fra س-ل-م:
* Salām, betyr «fred», som også er en del av en vanlig hilseform, ''As-Salāmu alaykum'' (Fred være med deg).
* As-Salām («Freden») er et av Allahs 99 navn beskrevet i Koranen.
* Salāmah, som betyr trygghet, som ved avskjeder brukes til å si «farvel», med
== Troslære ==
[[Fil:Supplicating Pilgrim at Masjid Al Haram. Mecca, Saudi Arabia.jpg|
Ifølge islamsk lære sendte Allah sitt siste budskap til menneskeheten gjennom profeten [[Muhammed]], og Muhammed er derfor den siste av Allahs profeter. Som muslim mener man at Allah åpenbarte sitt budskap gjennom den hellige [[Koranen]], og at Koranen er Allahs ord som han dikterte til profeten [[Muhammed]] gjennom engelen Gabriel. Koranen regnes i islam som en fullkommen og feilfri, siste åpenbaring til menneskeheten som vil være gyldig til Dommedag.
Muslimer mener at islams budskap er det samme budskapet som alle Allahs tidligere profeter forkynte, fra Adam, via Moses og Abraham til Jesus, og dermed at både jødedommen og kristendommen er basert på Allahs ord, men at det opprinnelige budskapet over tid enten ble bevisst fordreid, misforstått eller tapt. Muslimer tror også, i motsetning til [[
Innholdet i troslæren utviklet seg gjennom Muhammeds levetid. I den første tiden i Mekka lå vekten i profetens budskap på nødvendigheten av omvendelse til den ene Allah og personlig ansvar for egne handlinger. Omvendelse var nødvendig fordi dommedag var nær og alle ville da bli dømt av Allah selv, enten til frelse i paradis eller evig fortapelse i helvete. Senere, da profeten bygget et statssamfunn i Medina, tilkom elementer som omfatter samfunnsorganisering og politikk. På denne måten omfatter islam både forpliktelser overfor Allah og mennesker. Det har derfor blitt vanlig å si at islam omfatter både religion og politikk.
=== Det islamske gudsbegrepet ===
[[Fil:Allah-green.svg|
Et av de viktigste [[dogme]]ne i islam er troen på Allahs enhet, en absolutt, ikke-relativistisk og ikke-pluralistisk monoteisme som muslimer setter i skarp kontrast til alle former for [[polyteisme]]
Det arabiske ordet for den ene allmektige gud er Allah (الله). Allah er bestemt form for ordet «illah» (al-illah), som betyr gud, og «Allah» blir dermed «guden» eller gud direkte oversatt til norsk. Forskjellen mellom de to er at på arabisk brukes «illah» om en hvilken som helst guddom, og den ubestemte formen antyder at det finnes flere av dem, mens i formen «Allah» ligger meningen «den ene, eneste gud».
Allah er således ikke noe spesifikt egennavn på muslimenes gud, men det samme ordet for gud som også brukes av kristne arabere, og som derfor også brukes om kristendommens gud i de arabiske oversettelsene av Bibelen og Det nye testamentet.
Dogmet om Allahs allmakt innebærer også en forestilling om Allah som alle tings årsak. Denne posisjonen innebærer en klassisk problemstilling: [[determinisme]]. Dersom Allah er alle tings årsak, hvordan kan individer da være ansvarlige for egne handlinger? Problemstillingen har ført til omfattende teologiske utlegninger og diskusjoner, hvor enkelte har forsøkt å myke opp «allmakten» til fordel for menneskets frie vilje. Likevel er det det absolutte allmaktsdogmet med tilhørende determinisme som er det dominerende blant de fleste teologer.<ref>Majid Fakhry, ''A Short Introduction to Islamic Philosophy, Theology and Mysticism'', Oxford: Oneworld, 1997, s. 16f.</ref>
Forskjellige islamske retninger har forskjellig syn på avbildning av levende vesener (se [[billedforbud]]), men alle forbyr billedlig fremstilling av Allah. På tross av vers i Koranen som forteller at Allah sitter, Allah ser, lytter osv., er den islamske gudsforestillingen abstrakt. Derfor mener muslimer at avbildninger av Allah er en form for avgudsdyrkelse (se [[idol]]atri) ved at bildet eller figuren blir det sentrale i tilbedelsen. Fordi Allah er abstrakt er også enhver form for avbildning meningsløs, og utelukkende en måte for menneske å skape en gud i sitt eget bilde.
[[Fil:FirstSurahKoran.jpg|
=== Koranen og andre hellige tekster ===
Koranen er det sentrale religiøse skriftet i islam, og regnes som Allahs bokstavelige, uforandrete ord. Ordet «Koran» betyr «resitasjon», og selv om Koranen kalles en bok, refererer generelt muslimer til ordene og budskapet i et abstrakt, og ikke et fysisk eksemplar av boken når de snakker om Koranen. De fleste moderne sekulære akademikere er enige i at dagens Koran i hovedsak er lik den Koran-utgaven som ble samlet et drøyt tiår etter Muhammeds død (632).
Teksten i Koranen er ikke organisert kronologisk, i den rekkefølgen Muhammed skal ha mottatt åpenbaringen, men etter lengden på [[sura]]ene (kapitlene). De lengste er plassert først og de korteste sist. Grovt sett innebærer dette en slags omvendt kronologi. Både klassiske islamske og moderne tekststudier har imidlertid etablert en kronologi som oppgis i en del Koran-utgaver.
Rad 55 ⟶ 56:
=== Profeten Muhammed ===
{{Utdypende artikkel|Muhammed}}
Muhammed var en arabisk religiøs og politisk leder som spredte islams budskap på begynnelsen av
Muslimer mener Muhammed som Allahs profet ikke kunne begå alvorlige synder, men det er uenighet om hvorvidt han kunne begå mindre synder, eller gjøre feil. Generelt mener [[
=== Hadith og Sunnah ===
Sunnah i islamsk teologi er Muhammeds eksempel (og for sjiamuslimer også hans etterkommere gjennom hans datter Fatima og [[Ali ibn Abi Talib]]s eksempel). Kilden til Sunnah er Hadith, og for noen denominasjoner også praksisen til de første muslimer i [[Medina]].
Rad 74 ⟶ 75:
== Islamske leveregler og gudstilbedelse ==
[[Fil:Salat positions.jpg|
=== Tidebønner ===
Rad 89 ⟶ 90:
=== Sharia og Fiqh ===
{{Utdypende artikkel|Sharia|Fiqh}}
[[Sharia]] vil si å anvende islam til å regulere samfunnet. Ifølge islam skal samfunnets lover uttrykke Allahs vilje i alle forhold. Islam trekker i utgangspunktet ikke noen grenser mellom spesifikt religiøst og sekulært liv. Derfor dekker ikke sharia bare religiøse ritualer, men også mange aspekt ved dagliglivet. Derfor mener de fleste muslimske lærde at sharia må være et hvert muslimsk samfunns lov, og grunnlaget for statens lovgivning.<ref>[[Kari Vogt]] i [http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/i/i06.html#islam artikkelen «Islam»] i [[PaxLeksikon]] (1976–82): «Islam forutsetter med andre ord en individuell og en kollektiv bekjennelse av tilhørighet til et samfunn basert på nøye fastlagte forskrifter. Islam, den yngste av verdensreligionene, er en lovreligion, og loven (Sharia) omfatter både de religiøse forskrifter og de sosiale og juridiske forpliktelser. Et viktig trekk ved Islam gjennom historien er den uadskillelige forbindelse mellom politikk og religion. Muhammad selv grunnla et samfunn hvor han var både religiøs og politisk leder. Dette har preget Islam frem til i dag»</ref> ▼
▲[[Sharia]] vil si å anvende islam til å regulere samfunnet. Ifølge islam skal samfunnets lover uttrykke
''Fiqh'' tilsvarer den religiøse lovens jus og er de islamske lærdes fortolkning av hva ''sharia'' er. Kilden til og fortolkningene av ''sharia'' er noe forskjellig hos de ulike trosretningene. ▼
▲''Fiqh'' tilsvarer den religiøse lovens jus og er de islamske lærdes fortolkning av hva ''sharia'' er. Kilden til og fortolkningene av ''sharia'' er noe forskjellig hos de ulike trosretningene.
Det er fire hovedkilder til tolkningen av ''sharia'':
Rad 105 ⟶ 107:
I tillegg til disse tekstkildene er ''ijma'' og ''qiyas'' to avgjørende tolkningsprinsipper. ''Ijma'' er de lærdes konsensus om hva en riktig tolkning er. Det de lærde er enige om, er derfor en rikig tolkning. ''Qiyas'' er et prinsipp om å tolke ved hjelp av analogier. For eksempel finnes det ikke et generelt alkoholforbud i Koranen, men et forbud mot å drikke saften av gjærede druer. Ved hjelp av analogiprinsippet, hvor det vesentlige i forbudet mot å drikke vin – altså forbudet mot beruselse, generaliseres til et forbud mot alkohol. ''Qiyas'' innebærer en betydelig begrensning av den menneskelige fornuft i tolkningen og forståelsen av Allahs vilje (dvs. sharia).
Det er fire hovedfortolkninger innen sunni-islam, som kalles lovskoler. De har navn etter sine opphavsmenn Shafi'i, Hanafi, Hanbali og
Sharia dekker alle områder i livet, fra politikk og krig til daglige problemstilling. Sharia ligger til grunn for statens lovverk i de aller fleste muslimske land, men få muslimske lands lovverk er i fullt samsvar med tradisjonelle fortolkninger av sharia. Det har til alle tider vært stor debatt blant muslimer om hvilke kulturelle regler i muslimske land som er påbudt av sharia, og hvilke som er basert på tradisjon, eller som åpner for fleksibilitet i forhold til forskjellige omstendigheter og forskjellige tider.
[[Fil:Great Mosque of Djenné 1.jpg|
=== Renslighet ===
Rad 114 ⟶ 117:
=== Spiseregler ===
Muslimer følger i likhet med flere andre religioner visse regler for hva de kan spise og drikke. Det som muslimer kan spise og drikke kalles halal (tillatt), det de ikke kan spise og drikke kalles Haram (forbudt). Mat og drikke som er «Haram» inkluderer:
* Alkoholholdig drikke (det finnes teologiske retninger som tillater alkohol som ikke er laget av druer – som øl, whisky og lignende)
Rad 122 ⟶ 125:
=== Moskeer ===
En moské eller «masjid» på arabisk, er muslimers gudshus. Moskeens hovedfunksjon er som et sted hvor muslimer kan samles for å be, men er også viktig som en læringsinstitusjon. Muslimer mener den første moskeen var Kaaba, og at den ble bygd av Abraham. Moskeer står generelt for de fremste eksemplene for [[islamsk arkitektur]].
=== Helligdager ===
De viktigste helligdagene i islam er [[
=== Frafalne ===
Enkelte [[hadith]]tekster argumenterer for dødsstraff for frafalne ([[apostasi]]), selv om dette ikke nevnes i Koranen. Selv om dødsstraff for apostasi er fjernet i de fleste muslimske land vil det
== Trosretninger ==
Rad 136 ⟶ 139:
=== Sunni ===
Et klart flertall av muslimer faller under betegnelsen «sunni». Navnet «sunni» kommer fra «[[Sunnah]]», og sunnah har en viktig posisjon i sunniislam. Sunniislam kom etter hvert til å bestå av fire tradisjonelle [[Madhab|madhaber]] (lovskoler); [[Maliki]], [[Shafi'i]], [[Hanafi]], og [[Hanbali]]. Alle fire anerkjenner de andres legitimitet, og en sunnimuslim kan fritt velge hvilken madhab som
=== Sjia ===
Sjiamuslimer er den nest største grenen av islam, og skiller seg fra sunnier ved at de forkaster legitimiteten til de tre første [[Kalif|kalifene]]. De mener profetens fetter og svigersønn, Ali ibn Abi Talib, og hans etterkommere er de rettmessige herskerne i islam. Sjiaislam utviklet seg ut fra denne uenigheten over hvem som skulle lede muslimene etter Muhammeds død. Sjia-muslimene mener Muhammed utnevnte [[Ali ibn Abi Talib|Ali]] til etterfølger, noe som avvises av sunnimuslimer.
Sjiaene anerkjenner en del forskjellige [[
[[Fil:Whirlingdervishes.JPG|
▲[[Fil:Whirlingdervishes.JPG|thumb|right|Mevlevi-Sufier i Tyrkia spinner seg selv i transe]]
=== Sufisme ===
Sufisme er en fellesbetegnelse for islamsk mystisisme og brukes på både
Sufier legger generelt større vekt på det indre spirituelle aspektet ved religiøsitet enn etterfølgelse av religiøse regler. Sufier mener at det å kontrollere sitt eget ego og gi slipp på selvpålagte mentale begrensninger er nødvendig for virkelig å kunne akseptere og underkaste seg Allah. Forskjellige meditasjonsteknikker og ritualer som har som mål å overgi kropp og sjel til guds vilje: å bli ett med Allah er et viktig element i mange sufigrupperinger.
Rad 159 ⟶ 163:
=== Islams fem søyler ===
I sunniislam uttrykkes den islamske trospraksis i fem søyler. Trosbekjennelsen regnes som den første og viktigste.
Rad 177 ⟶ 181:
* '''Skjebne''' ([[Determinisme|Qadr]]) – Troen på Skjebnen, at alt som skjer i denne verden er forutbestemt.
[[Fil:Mosque.jpg|
=== Islams fem røtter ===
I Sjiaislam deles de viktigste tingene en muslim må tro på i fem røtter.
* '''Allahs enhet''' ([[Tawhid]]) – Troen på den ene Gud, og forkastelsen av alle andre guddommer.
Rad 187 ⟶ 191:
* '''Dommedag''' ([[Qiyâmah]]) – Troen på dommedag og oppstandelsen, da alle mennesker vil bli holdt ansvarlige for sine handlinger på jord.
=== Islams ti grener ===
I sjiaislam uttrykkes den islamske trospraksis i ti grener.
* '''Bønnen''' ([[salah]]) – Fem daglige rituelle tidebønner.
Rad 201 ⟶ 205:
== Historie ==
=== Muhammed (
Muhammed ble født i [[Mekka]] i år 570, og i år 610, 40 år gammel, fikk han en åpenbaring fra engelen Gabriel. Etter tre år med bønn og meditasjon, mottok han nye åpenbaringer og begynte å spre sitt budskap offentlig i Mekka. Men hans budskap og økende oppslutning førte raskt til konflikter med makteliten i Mekka, og i år 622, etter en forespørsel fra klanoverhodene i oasen Yathrib ([[Medina]]) om å megle i en årelang klanfeide, utvandret Muhammed til Medina med mange av sine tilhengere. Denne utvandringen markerer starten på islamsk tidsregning. Konflikten i området ble raskt løst ved at det store flertallet av oasens innbyggere innen kort tid konverterte til islam, og ved at Muhammed utarbeidet en grunnlov for oasen som skapte en likeverdig føderasjon mellom stammene. Da flertallet av stammene konverterte til islam ble Muhammed oasens leder, og han gikk raskt inn i allianser med nabostammer. I Mekka så man på dette som en stor trussel mot seg, og de erklærte krig mot Medina. Over de neste årene møttes partene på slagmarken tre ganger, hvorav muslimene vant to og en endte uavgjort, og muslimene utvidet sin innflytelse i regionen. Etter at muslimene ble hindret i å utføre en pilegrimsreise til Mekka i år 628, inngikk partene en våpenhvile. Muslimer og mekkanere kunne for første gang på år møtes fritt, og nok en gang begynte mekkanere å konverterte til islam. Men konflikten mellom makteliten i Mekka og muslimene fortsatte å ulme under overflaten, og i år 630, etter at allierte av Mekka angrep en klan alliert med muslimene, presenterte Muhammed mekkanerne for et ultimatum. De ble gitt tre alternativer:
[[Fil:ArabianpeninsulaAL.PNG|
# Betale erstatning for de som døde i angrepet.
Rad 212 ⟶ 218:
Mekkanerne valgte å erklære våpenhvilen for over, men Muhammeds tilhengerskare hadde vokst betraktelig siden våpenhvilen ble inngått, og muslimene marsjerte mot Mekka med en styrke på titusen mann ifølge muslimske kilder. Mekkanerne overga seg straks og flertallet av innbyggerne konverterte til islam, når muslimene inntok byen. Med Mekkas fall, var muslimene blitt den dominerende makten på Den arabiske halvøy, og innen kort tid var Arabia under muslimsk styre, og de fleste arabere konverterte til islam. Innen Muhammeds død i år 632, hadde islam begynt å spre seg til det som i dag er Syria og Irak.
=== De fire første kalifene (
Etter Muhammeds plutselige bortgang av naturlige årsaker, møttes en gruppe muslimer for å avgjøre hvem som skulle lede muslimene videre. Møtet ble kalt sammen i stor hast og etter kort men opphetet diskusjon valgte medlemmene på møtet [[Abu Bakr]], Muhammeds svigerfar som leder og han ble den første kalifen. Både møtet og valget av Abu Bakr er et kontroversielt emne. Sunnier mener valget gikk riktig for seg, mens sjiaer ser på det som et kupp, både fordi blant andre [[Ali ibn Abi Talib]], Muhammeds svigersønn ikke var til stede, og fordi de mener Muhammed hadde utnevnt Ali som etterfølger før sin død. Denne hendelsen danner utgangspunktet for splittelsen mellom Sjia- og Sunnimuslimer.
Abu Bakrs regjeringstid gikk for det meste med til å nedkjempe klaner som mente de utelukkende hadde underkastet seg Muhammed og at deres lojalitetsløfte sluttet med hans død. Abu Bakr døde av naturlige årsaker i år 634, og etter hans ønske ble [[Umar ibn al-Khattab]] utnevnt til ny kalif. Under Umar erobret kalifatet mange nye landområder. Muslimene erobret Mesopotamia og deler av Persia fra det Persiske rike og Syria, Palestina, Armenia, Egypt og deler av Nord-Afrika fra Det bysantinske riket. I år 644 ble Umar drept av en persisk slave som bar nag mot ham av personlige årsaker. [[Uthman ibn Affan]] ble valgt til Kalif etter Umars død. Under Uthmans styre falt restene av det persiske riket, Kypros, og mesteparten av Nord-Afrika og Kaukasus under kalifatets kontroll. Uthman utnevnte for det meste sine egne klansmenn fra umayyadklanen til guvernørstillinger i det nye imperiet, mange muslimer så på dette som nepotisme, og mente Uthman regjerte mer som en konge enn som «Den første blant likeverdige» som kalifen var ment å være. Dette førte til økt misnøye med hans styre og i år 656 ble han drept av en sint folkemengde i sitt eget hus.
Etter Uthmans død ble [[Ali ibn Abi Talib]] spurt om å bli muslimenes leder. Det blir sagt at han takket nei til å begynne med, fordi han ikke ønsket å profittere på Uthmans brutale drap, men at han til slutt takket ja etter at hans tilhengere insisterte. Mange mente derimot enten at han var medskyldig i drapet, eller at han ikke gjorde nok for å stille morderne for retten, og hans regjeringstid startet med å slå ned opprør, først fra profeten Muhammeds enke [[Aisha]] i «slaget ved Basra», og så fra Uthmans klansmann [[Muawiyah ibn Abi Sufyan]], guvernør av Syria i «slaget ved Siffin» i år 657. Slaget ved Siffin ble løst ved megling, men en puritansk del av Alis tilhengere (kharijittene) som hadde ment han var utvalgt av Allah som muslimenes leder, mente megling over Allahs avgjørelse var blasfemisk og forlot han. I år 661 ble han drept av en gruppe kharijitter, og Muawiyah tok makten som første kalif i det som utviklet seg til å bli det arvelige umayyadkalifatet.
Rad 221 ⟶ 227:
Sunnimuslimer kaller de fire første kalifene for «de fire rettledete kalifene», mens Sjiamuslimer utelukkende anerkjenner Ali, og mener de andre tre ikke hadde rett på kalifatet. Alis død førte til et tydelig skille i det muslimske samfunnet mellom det som ble sjiaislam og sunniislam. Det betydde også slutten på den utvalgte Kalif, og fra da av forble Kalifatet en arvelig monarkisk institusjon.
[[Fil:Age_of_Caliphs.png|
=== Umayyadekalifatet (
Et av Muawiyahs første handlinger som kalif var å flytte hovedstaden til kalifatet fra Medina til Damaskus, hvor han hadde vært guvernør. Området under muslimsk styre fortsatte å vokse under umayyadene, og innen år 750 hadde det som i dag er Pakistan, resten av Nord-Afrika, mesteparten av Sentral-Asia samt Spania
=== Abbasidekalifatet frem til Bagdads fall (
Abbasidene klarte aldri å få full kontroll over Kalifatet. Umayyadene beholdt kontrollen over Spania, og innen kort tid tok et nytt dynasti (Idrisiddynastiet) makten i Nord-Afrika. Hele den muslimske verden har aldri befunnet seg under en eneste leder siden. Abbasidene flyttet i år 763 kalifatets hovedstad fra Damaskus til Bagdad for å komme nærmere sin persiske maktbase.
Abbasidene fant det vanskeligere og vanskeligere å kontrollere imperiet og lokale guvernører fikk stadig mer makt under deres styre. Samtidig la abbasidene grunnlaget for senere tyrkisk dominans i Midtøsten ved å basere de væpnede styrkene på tyrkiske slaver (mamlukene). Umayyadene i Spania erklærte seg selv som de rettmessige kalifene i opposisjon til abbasidene, og den islamske kulturen i Spania fikk utvikle seg mer eller mindre selvstendig fra resten av den muslimske verden. Men også Spania ble fragmentert i mindre stater som skapte grunnlaget for den kristne gjenerobringen. Innen år 1235 hadde hele Den iberiske halvøy bortsett fra [[Granada]] falt til kristne konger, og i 1492 falt også Granada.
I Egypt, Syria, Palestina, Sicilia og Libya styrte de sjiittiske fatimidene i realiteten selvstendig fra abbasidene. På slutten av 1000-tallet begynte også de kristne korstogene i Midtøsten, og frem til slutten av 1100-tallet eksisterte flere små korsfarerstater i Midtøsten. Tiden under abbasidekalifatet så også flere invasjoner fra tyrkiske stammer som var nykonverterte til islam, og [[
=== Fra Bagdads fall til det 20. århundre ===
Rad 249 ⟶ 255:
=== Islam i det 20. århundre ===
[[Fil:Islam by country.png|
Det 20. århundre så store forandringer i den muslimske verden. Etter første verdenskrig kollapset det siste muslimske imperiet, Det osmanske riket, og etter annen verdenskrig var mesteparten av statene i den muslimske verden blitt selvstendige. De fleste nye muslimske statene forsøkte å imitere vestlige stater i form, og mange prøvde å fremme nasjonalisme og nasjonal stolthet i befolkningen. Samtidig vokste det frem sterke krefter som så på de siste århundrene av islamsk historie som islams middelalder, og ønsket enten en islamsk renessanse, og en oppbygning av et nytt moderne samfunn basert på islams storhetstid i stedet for basert på vesten, eller en forkastelse av det de så på som uislamske nyvinninger, og en direkte gjenskapelse av det de så på som det rene, ubesudlete islamske samfunnet etter profeten Muhammeds død. Dannelsen av staten Israel i det mange muslimer så på som islamsk kjerneland skapte også økende motstand mot vesten og skapte grobunn for islamistisk ekstremisme og terrorisme.
Islam er en [[verdensreligion]], og det finnes muslimer av de fleste etniske bakgrunner, hudfarger og språk. I dag bor det mellom 1,3 og 1,5 milliarder muslimer i verden, og i antall tilhengere regnes islam som verdens nest største religion.
{|
!
!
!
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|}
[[Fil:Moske Urtegata Oslo.jpg|
=== Islam i Europa ===
I [[Europa]] har islam en historie fra 700-tallet da [[Al-Andalus]] ble etablert på [[Den iberiske halvøy]]. I 948 ble emiratet på [[Sicilia]] etablert etter at [[Palermo]] var inntatt 100 år tidligere. I middelalderen misjonerte [[dervisj]]er på [[Balkan]] og en del kristne folkegrupper særlig [[bogomiler]] gikk over til islam. Tyrkiske styrker krysset [[Evros]] i 1371 og etter [[Osmanske rike|osmansk]] styre ble etablert på Balkan på 1400-tallet ble konvertering vanlig. De osmanske herskerne påbød ikke konvertering, men muslimer betalte lavere skatt til sultanen. Ikke-muslimer fikk heller ikke ha høyere stillinger i militæret og i statsadministrasjonen. På 1500-tallet var en stor del av eliten omvendt. En hypotese er at den raske konverteringen skyldtes at både den katolske og den ortodokse kirken hadde svake institusjoner: Islam slo særlig gjennom i Bosnia og Montenegro langs den gamle konfliktlinjen mellom østkirken og vestkirken, en delelinje som oppsto innenfor [[Romerriket]] i 395. I bulgarske, serbiske og rumenske områder sto den ortodokse kirken sterkt at den ble anerkjent av sultanen som såkalt «[[millet]]». Den serbiske kirkens selvstendighet ble gjenopprettet av patriarken [[Makarije Sokolović|Makarije]] i 1557. Han var bror (eller fetter) av [[storvisir]] [[Mehmet Pasha Sokolović]]. Milletene ble forløperne for dagens nasjoner på Balkan og opphavet til den sterke koblingen mellom nasjon og kirke. På 1600-tallet var Beograd en delvis islamsk by med flere titalls moskeer, bare [[Bajraklimoskéen]] står igjen.<ref name=":0"
Etter [[det andre serbiske opprøret]] i 1815 ble «tyrkerne» fordrevet fra områder som løsrev seg fra Det osmanske riket. Nasjonalstatenes fremvekst på Balkan på 1800-tallet førte til omfattende utvandring eller fordriving av muslimer til områder fortsatt kontrollert av sultanen. Etter [[den første balkankrigen]] (
=== Islam i Norge ===
{{Utdypende artikkel|Islam i Norge}}
I [[Norge]] var det pr [[2005]] ca. 80 000 medlemmer i registrerte islamske trossamfunn, fordelt på 92 ulike trossamfunn/[[menighet]]er. Den største menigheten er [[World Islamic Mission]] i Oslo, med ca. 6000 medlemmer. [[Islamsk Råd Norge]] er en paraplyorganisasjon.▼
▲I [[Norge]] var det pr
=== Islamisme === ▼
[[Islamisme]] er en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam. [[Islamistiske]] bevegelser har vært en voksende faktor i mange land de siste årene, både i land der muslimer er i majoritet og der de er i minoritet.{{tr|Generaliserende utsagn}} Islamisme er basert på den tanke at islam ikke bare er en religiøs tro, men også et politisk system, som muslimer bør arbeide for å innføre i de land hvor de er i majoritet. Den militante islamismen som er mest synlig, er historisk sett en frigjøringsideologi med røtter i 1920-årene og dannelsen av [[Det muslimske brorskapet]] i Egypt i 1928.<ref>[http://www.ntnu.no/gemini/2005-02/tema_hellig.htm ntnu: Gemini, nr 2, 2005] Intervju med bl.a. Turid Smith Polfus og Anne Sofie Roald «Islamismen er en moderne bevegelse som oppsto som en protest mot det moderne»</ref> Islamismen ble for alvor kjent i vestlige medier på 1990-tallet.▼
[[Fil:Sayyid Qutb.jpg|miniatyr|[[Sayyid Qutb]], en ledende person i det muslimske brorskap.]]
▲[[Islamisme]] er en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam. [[Islamistiske]] bevegelser har vært en voksende faktor i mange land de siste årene, både i land der muslimer er i majoritet og der de er i minoritet.{{tr|Generaliserende utsagn}} Islamisme er basert på den tanke at islam ikke bare er en religiøs tro, men også et politisk system, som muslimer bør arbeide for å innføre i de land hvor de er i majoritet. Den militante islamismen som er mest synlig, er historisk sett en frigjøringsideologi med røtter i 1920-årene og dannelsen av [[Det muslimske brorskapet]] i Egypt i 1928.<ref>[http://www.ntnu.no/gemini/2005-02/tema_hellig.htm ntnu: Gemini, nr. 2, 2005] Intervju med bl.a. Turid Smith Polfus og Anne Sofie Roald «Islamismen er en moderne bevegelse som oppsto som en protest mot det moderne»</ref> Islamismen ble for alvor kjent i vestlige medier
Det er svært omdiskutert hvorvidt islamisme er en integrert del av muslimsk tro og liv. Både islamister og islam-kritikere vil ofte velge å beskrive islamisme som islams naturlige tilstand, mens både tradisjonalister og moderate muslimer vil understreke at islamisme er én mulig forståelse av islam.
==
{{Fotnoter}}
== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* [[Kari Vogt]]. ''Hva er islam?''. Universitetsforlaget, 2007 {{ISBN
* Nora S. Eggen. ''Koranen : innføring i en tekst-og tolkningstradisjon''. Solum, 2007 {{ISBN
* Nora S. Eggen. ''Islam''. Gyldendal, 2002 {{ISBN
* Nora S. Eggen. ''Den utvalgte : historien om profeten Muhammads liv''. Solum, 2002 {{ISBN
* Paul Lunde. ''Islam''. Damm, 2002
* Kværne og Vogt. ''Religionsleksikon''. Cappelen 2002 {{ISBN
* Kari Vogt. ''Islam på norsk : moskeer og islamske organisasjoner i Norge''. Cappelen, 2000 {{ISBN
* Anne Dessingthon, Tasmin Mujahid. ''Inn i det ukjente, en bok om islam''. NRK, 1992
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070117015758/http://historie.cappelen.no/historie1/kap3/ historie.cappelen.no: ''Kort om islam, med gode lenker'']
* [https://web.archive.org/web/20030809123851/http://www.islam.no/ Islam.no]
* [https://web.archive.org/web/20160325130318/http://alnakka.net/w/index.php?title=
* [https://web.archive.org/web/20070928020326/http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Article&nTopPage=2&nPage=21&nATID=100 Islam.no] Tidstavle over islams historie
* [https://web.archive.org/web/20060125085454/http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Koranen&nTopPage=2&nPage=60 Online koranoversettelse på norsk]
* [http://www.koranen.no/ Norsk side om Koranen, med flere oversettelser og svar.]
▲{{Islam}}
{{Autoritetsdata}}
| |||