Julius Paltiel
Julius Louis Paltiel (født 4. juli 1924 i Trondheim, død 7. mars 2008 i Trondheim) var en norsk forretningsmann og forstander i det mosaiske trossamfunn. Han var en av de få norske jødene som overlevde utryddelsesleiren Auschwitz. Han og Samuel Steinmann var lenge de siste to gjenlevende nordmenn som var fanger i leiren.
| Julius Paltiel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Julius Louis Paltiel 4. juli 1924[1]  Trondheim | ||
| Død | 7. mars 2008[2] (83 år) Trondheim | ||
| Ektefelle | Vera Komissar (2000–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Trondheim kommunes kulturpris (2005) St. Olavs Orden | ||
Julius Paltiel bodde i Trondheim. Han var først gift med Rita Paltiel (f. Herbst, død 1987), som han fikk to barn med. Han giftet seg senere med Vera Komissar.
Andre verdenskrig
redigerI oktober 1942 ble 18-årige Paltiel arrestert av norsk politi og sendt til leiren Falstad. 24. februar 1943 ble han deportert med skipet MS «Gotenland». Via Stettin og Berlin ble han så sendt til Auschwitz, hvor han fikk fangenummer 105 362. Han kom der i kontakt med norske jøder som hadde blitt deportert 26. november året før. Av de opprinnelige 530 jødene var kun ti mann fortsatt i live.
I leiren ble Paltiel blant annet brukt utsatt for medisinske forsøk i regi av SS-legen Josef Mengele. Det ble blant annet injisert 96 prosent sprit i Paltiels knær. Mot alle odds overlevde Paltiel to år i leiren.
Da de russiske styrkene rykket inn i Polen januar 1945, ble Auschwitz tvangsevakuert av SS. 60 000 fanger, i hovedsak jøder, ble sendt ut på dødsmarsj.[3] De norske jødene som var med på denne marsjen var Julius Paltiel, Herman Sachnowitz, Samuel Steinmann, Leo Eitinger, Assor Hirsch og Pelle Hirsch. Marsjen gikk gjennom Tsjekkia og innover i Tyskland og endte i Buchenwald. I mars kom de hvite bussene til Buchenwald for å hente skandinaviske fanger hjem. Julius Paltiel og de øvrige fire norske jødene fikk ikke være med fordi de ikke var nevnt på fangelistene. De ble først befridd av amerikanske styrker 11. april, etter å ha lurt døden på nytt ved å stjele klærne med nummer på fra døde, ikke-jødiske fanger. Steinmann, Paltiel og brødrene Hirsch gjemte seg 6. april 1945 da jødene i leiren ble plukket ut og henrettet i et steinbrudd. Få dager senere ble leiren frigjort av amerikanske styrker og de fire kom frem fra skjulestedet. De hvite bussene hentet ut de norske studentene i Buchenwald, mens de fem jødene ikke fikk være med og de kom seg til Danmark på egen hånd.[4][5]
I 2005 mottok Patiel Trondheim kommunes kulturpris.[6]
Etter krigen
redigerPaltiel brukte tiden på sine eldre dager til blant annet å etablere Det jødiske museum i synagogebygningen i Trondheim. Han har også brukt mye tid til å fortelle skoleelever og andre om krigen. Hans hovedbudskap var at nazistenes redselsregime aldri må få lov til å gjentas. Til tross for at han mistet både broren og moren i nazistenes konsentrasjonsleirer, uttalte han kort tid før sin død at han etter krigen aldri følte noe hat overfor nazistene.[7]
Ettermæle
redigerI 2004 ble Paltiel utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[8]
Regjeringen bestemte seg for å ære Paltiel ved å bekoste hans begravelse i Trondheim 12. mars. Statsminister Jens Stoltenberg sa: «Med Julius Paltiel har Norge mistet et sentralt tidsvitne fra de nazistiske utryddelsesleirene under andre verdenskrig. Som en av svært få norske jøder som overlevde oppholdet, har Paltiel helt til det siste vært en tydelig røst for alle som ville lære av hans og hans generasjons erfaringer».[9] Paltiel ble gravlagt ved Det mosaiske trossamfunns gravlund i Trondheim. Til stede ved begravelsen var blant annet kong Harald og kulturminister Trond Giske.[8]
I Trondheim har Paltiel fått en plass oppkalt etter seg, Julius Paltiels plass. Plassen ligger på Kalvskinnet der Elvegata og Erling Skakkes gate møtes. Den ble åpnet på Den internasjonale holocaustdagen 27. januar 2015.[10]
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aftenposten.no, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Death Marches». United States Holocaust Memorial Museum. Besøkt 20. juli 2017.
- ^ Aftenposten 9.11.05
- ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.
- ^ Ringseth, Birger (9. januar 2006). «Livsglade kulturprisvinnere». Adresseavisen. s. 2–3. «Lørdag kveld mottok Julius Paltiel og Anne B. Ragde Trondheim kommunes kulturpris.» Artikkel i egen kulturseksjon.
- ^ YouTube - Nordmenn i konsentrasjonsleire
- ^ a b NRK- Må slutte å hate (20. mars 2008)
- ^ VG: Julius Paltiel gravlegges på statens bekostning
- ^ Adresseavisen, 28. januar 2015, side 14–15
Litteratur
rediger- Komissar, Vera (1995). På tross av alt: Julius Paltiel – norsk jøde i Auschwitz. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203260861.