ASMR
Autonom sensorisk meridianrespons (ASMR) er en opplevelse karakterisert som en statisk-lignende, eller prikkende, følelse mot hud, som typisk starter i hodebunnen for så å bevege seg ned mot nakke og øvre ryggrad.
Opplevelsen av ASMR betegnes[1][2][3][4][5] som en «mild form for eufori», og er en kombinasjon av positive følelser og en distinkt, statisk prikkende følelse på huden. ASMR utløses som oftest av spesifikke auditive eller visuelle stimuli. Enkelte ganger kan dette også utløses av indre triggere.
Navn
redigerSelv om fenomenet går under navnet ASMR, finnes det flere beskrivende kallenavn. Gjennom TV-programmet «Typisk deg» blir det sagt at mange kaller ASMR for en «hjerneorgasme». En annen av programdeltakerne beskriver det som et «hjernegjesp».
Navnet ASMR kommer fra Jennifer Allen. Allen valgte ordene med den hensikt at de skulle ha følgende mening og samtidig være forklarende for opplevelsen ASMR gir:
- Autonom – spontan, selvstyrende, med eller uten kontroll.
- Sensorisk – relatert til sanser eller sensasjoner.
- Meridian – indikerer en topp eller klimaks.
- Respons – henviser til en opplevelse utløst av noe eksternt eller internt.
Triggere
redigerASMR blir ofte utløst av stimuli kalt triggere. Disse er som oftest auditive eller visuelle, og kan oppstå gjennom mellommenneskelige interaksjoner i dagliglivet. Stimuli som kan utløse ASMR, som rapportert av de som opplever det, kan være forskjellig. Eksempelvis å lytte til en myk eller hviskende stemme, høre repeterende lyder, se eller lytte til noen som utfører en hverdagslig oppgave, lytte til ulike lyder ved matkonsum, motta personlig oppmerksomhet, se håndbevegelser og lignende.
Det mest populære mediet, ut ifra rapporter fra brukere, er videoer. Dette kan være videoer som bevisst er laget med mål om å trigge en ASMR-opplevelse, men det finnes også videoer som utilsiktet trigger det.
Det finnes også eksempler på at akustiske opptak er med på å trigge ASMR.[6]
Opphav
redigerASMR sin samtidshistorie begynte på et diskusjonsforum for helserelaterte fag på nettstedet «Steady Health» den 19. oktober 2007. Her beskrev en 21 år gammel bruker en opplevelse om en spesifikk sensasjon som senere skulle få navnet ASMR.[7]
Den østerrikske forfatteren Clemens J. Setz har tidligere antydet at en passasje fra romanen «Mrs Dalloway», skrevet av Virginia Wolf i 1925, beskriver noe som kan sammenlignes med det som i dag har navnet ASMR.[8] I passasjen blir det beskrevet hvordan en sykepleier snakker til sin pasient, og hvordan stemmen hennes raspet ryggraden på en behagelig måte, og sendte bølger av lyd til hjernen hans.
I Norge har ASMR vært en følelse som har manglet definisjon ifølge psykolog Jan-Ove Hesselberg. I en artikkel fra psykologisk.no kalt «hjerneorgasmen» har han uttalt seg om hvordan han selv i over 30 år ikke var klar over hva dette fenomenet var. Dette viser til hvordan fenomenet var ukjent og udefinert fram til senere år i Norge også.
Kategoriseringer
redigerTil tross for at det er utført lite vitenskapelig forskning på en potensiell nevrobiologisk sammenheng med ASMR, er det skrevet om og omtalt i ulike medium, for eksempel blogger og YouTube. Det er en konsensus om at ASMR er euforisk, men ikke seksuelt. Man kan også ut ifra triggere dele ASMR i to kategorier. Den ene er de som er avhengig av eksterne triggere for å oppleve ASMR, den andre kategorien er de som opplever ASMR gjennom oppmerksomhetskontroll, uten behov for ytre triggere.
Den subjektive følelsen av ASMR er en lokal prikkende følelse som mange[hvem?] sammenligner med å bli forsiktig berørt. Ut ifra dette sammenligningsgrunnlaget kan man trekke likheter mellom ASMR og synestesi.[trenger referanse]
Forskning
redigerFlere fagfellevurderte artikler om ASMR er publisert. Den første ble publisert av legen Nitin Ahuja, og har tittelen: «It Feels Good to Be Measured: clinical role-play, Walker Percy, and the tingles». Den ble publisert i «Perspectives in Biology and Medicine» i 2013.[9]
Flere forskere[hvem?] har publisert eller offentliggjort sine meninger om ASMR. Den 12. mars 2012 publiserte Steven Novella, direktør for generell nevrologi ved Yale School of Medicine, et innlegg om ASMR på bloggen sin «Neurologica». Her tok han stilling til hvorvidt ASMR er et reelt fenomen. Novella skrev: «i dette tilfellet tror jeg ikke det er et definitivt svar, men jeg er tilbøyelig til å tro at det er det. Det er et antall mennesker som ser ut til å ha opplevd dette uavhengig, og beskrevet det med ganske spesifikke detaljer.[9]
Referanser
rediger- ^ Rhodri Marsden, ''Maria spends 20 minutes folding towels': Why millions are mesmerised by ASMR videos' (21/07/12) on The Independent
- ^ Kelsey McKinney, 'These Mesmerizing, Satisfying Slime Videos Are the Internet’s New Obsession' (13/04/17) on Intelligencer
- ^ Amol Rajan, 'ASMR is now mainstream' (23/04/19) on the BBC
- ^ Simner, Julia; m.fl. (2006). «Synaesthesia: the prevalence of atypical cross-modal experiences». Perception. 35 (8): 1024–1033. PMID 17076063. doi:10.1068/p5469.
- ^ Banissy, Michael J.; m.fl. (15. desember 2014). «Synesthesia: an introduction». Frontiers in Psychology. 5 (1414): 1414. PMC 4265978
. PMID 25566110. doi:10.3389/fpsyg.2014.01414.
- ^ Lalwani, Mona (12. februar 2015). «Surrounded by sound: how 3D audio hacks your brain. A century-old audio technology is making a comeback thanks to VR». The Verge. Besøkt 12. februar 2015.
- ^ «About Us». SteadyHealth.com. 4. juni 2014. Besøkt 20. januar 2016.
- ^ Setz, Clemens (6. april 2015). «High durch sich räuspernde Menschen». Süddeutsche Zeitung (på tysk). Besøkt 20. januar 2016.
- ^ a b Novella, Steven (12. mars 2012). «ASMR». Neurologica Blog. New England Skeptical Society. Besøkt 11. mai 2022.. Også publisert samtidig som Novella, Steven. «ASMR». Skepticblog.org. Besøkt 11. mai 2022.
