Admiral

Admiral (fra fransk via arabisk amir al bahr, «høvding på havet»)^[1] betyr sjøoffiser av høyeste rang, en militær grad i krigsflåter, tilsvarende general i land- og luftstyrker. I Norge er admiral den høyeste rangen i sjøforsvaret. Den nest høyeste er viseadmiral og den tredje høyeste kontreadmiral.^[2]

Etymologi

Ordet admiral har kommet til norsk, som til andre europeiske språk, fra gammelfranske amirail, «sarasensk kommandant» rundt 1200-tallet, ^[3] igjen fra middelalderlatin admiralis, admirallus. Disse kommer igjen fra arabisk amīr, eller amīr al- (أمير الـ), «kommandant av», som i amīr al-baḥr (أمير البحر), «kommandant til havs».^[4] Korsfarere lærte begrepet i løpet av deres trefninger med muslimske arabere, kanskje så tidlig som 1000-tallet. Forlengelsen av ordets betydning som «kommandant» til «kommandant til havs» synes å ha skjedd på 1100-tallet.^[3]

Normanniske Roger II av Sicilia (1095–1154) hyret den gresk kristne kjent som Georg av Antiokia, som tidligere hadde tjenestegjort som marinekommandant for flere nordafrikanske muslimske herskere. Roger tiltalte Georg ved høflig sedvane som «amir av amirer» (amir al-umara), det vil si som «kommandant av kommandanter»,^[5] og denne tittelen ble latinisert på 1200-tallet som «ammiratus ammiratorum».^[6] Dette spredte seg i Europa, men ordet kom fortsatt til å beholde del-betydningen «muslimsk militær leder» i middelalderen.^[3]

Sicilianerne og senere genueser tok de første to delene av begrepet og benyttet dem som ett ord, amiral, fra deres aragonske motstandere. Franskmennene og spanjolene ga deres kommandanter til havs tilsvarende titler mens portugiserne endret det til almirante. Etter hvert som ordet ble benyttet av folk som snakket latin eller latinbasert språk (romanske språk) fikk det bokstaven «d» i tillegg og en rekke av ulike endelser og stavelser, eksempelvis «admyrall» på engelsk på 1300-tallet, noe som ble standardisert til «admiral» på 1500-tallet. Ordet ble således feilaktig knyttet til latinske admirabilis, «beundringsverdig». På blant annet svensk og fransk heter det amiral.

Ordet «admiral» har i dag bortimot eksklusivt fått betydningen den høyeste maritime rang i de fleste av verdens mariner, likestilt med rangen i hæren som (full) general. Imidlertid var det ikke alltid tilfelle, eksempelvis var det i en del europeiske land før slutten av den andre verdenskrig hvor admiral var den tredje høyeste rang i marinen etter generaladmiral og storadmiral.

Rangen som admiral har også blitt underinndelt i ulike grader, flere av dem er historisk forsvunnet mens andre har forblitt i bruk i de fleste av dagens mariner. Den britiske marine benytter farger (rød, hvitt og blått i nedgående orden) for å indikere ansiennitet av dens admiraler fram til 1864; eksempelvis var Horatio Nelsons høyeste rang som viseadmiral i hvitt. En del mariner har også benyttet titler fra hæren i marinen, under det engelske protektoratet med Oliver Cromwell ble betegnelsen «general at sea» benyttet.^[7]^[8]

Ulik nasjonal praksis

Den britiske marine, Royal Navy, har 3-5 Sea Lords, og den øverste leder for marinen og den maritime tjeneste har tittelen First Sea Lord med graden admiral.^[9]

Den tyske marine, Kriegsmarine, hadde under den andre verdenskrig en storadmiral (tysk: Großadmiral) som øverste flåteoffiser.

Den amerikanske marine, United States Navy, har de tilsvarende gradene Rear Admiral som tilsvarer norske kontreadmiral,^{[trenger referanse]} Vice Admiral og Admiral (i stigende rangorden). Den aller øverste, 5-stjernes grad, Fleet Admiral, eksisterer ikke lenger. Det ble godkjent av den amerikanske kongressen for å hedre 4 admiraler i US Navy for deres innsats under den andre verdenskrig. Den første som ble utnevnt, var Ernest J. King, sjef for US Navy under andre verdenskrig, den 7. desember 1944. Deretter ble William D. Leahy utnevnt den 15. desember 1944 og den 19. desember ble Chester W. Nimitz, seierherren i slaget om Midway, forfremmet til de 5 stjerner. Den sist utnevnte var William F. Halsey, som ble utnevnt den 11. desember 1945.^[10]

Kaptein var den høyeste rangen i US Navy fra dens begynnelse i 1775 og fram til 1857 da den amerikanske kongressen opprette den midlertidige tittelen som Flag Officer, noe som åpnet for titler som Commodore og Rear Admiral i 1862. Under den amerikanske borgerkrigen het admiraler Flag Officer, både for Nordstatenes (US Navy) og Sørstatenes flåte.^[11]

I Danmark-Norge ble den øverste admiral fram til 1683 kalt for rigsadmiral; under ham sto en rigsviceadmiral. Etter den tid ble flåtens øverste befalingsmenn i Danmark tiltalt som general-admiral, general-admiralløytnant, admiral, viseadmiral og schoutbynacht (fra 1771 kontreadmiral). De to første betegnelser er senere blitt opphevet, og flotilleadmiralen er kommet til som laveste admiral.

På linjeskipenes tid var flåtesjefen admiral og hans skip lå i midten av flåten, fremst lå viseadmiralen og kontreadmiralen lå bakerst. Kongen/dronningen er den øverst befalende over den danske flåten.