Aldo Giordano
Aldo Giordano (født 20. august 1954 i Cuneo i Italia, død 2. desember 2021 i Leuven i Belgia) var en italiensk prelat og titulærbiskop med en karriere som pavelig diplomat.
Aldo Giordano | |||
---|---|---|---|
Født | 20. aug. 1954 Cuneo | ||
Død | 2. des. 2021[1] (67 år) Leuven[1] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1979–2021), diplomat, erkebiskop, katolsk biskop (2013–2021) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Gregoriana | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Våpenskjold | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAldo Giordano ble født i Cuneo. Han fikk presteutdannelse ved presteseminaret i Cuneo (1965–1973). Han fullførte sine studier i filosofi og teologi og tok bachelorgrad i 1978.
Prest
redigerHan ble ordinert av biskop Carlo Aliprandi til prest i bispedømmet Cuneo 28. juli 1979.[2] Fra 1978 til 1982 studerte han filosofi i Roma ved det pavelige gregorianske universitet. Han tok lisensiat i 1980 og en doktorgrad om Friedrich Nietzsches tenkning i 1982. I løpet av denne tiden var han visepastor i menigheten SS. Sacramento sulla Prenestina.[2]
Fra 1982 til 1996 var fader Giordano professor i filosofi ved den interdiøcesane skole i Fossano (Cuneo). På bispedømmenivå underviste han i filosofihistorie på seminargymnaset og gav etikkundervisnin ved en teologisk skole for lekfolk. Han virket i sognet S. Pius X i Cuneo og var engasjert innen pastorale områder innen politikk, økonomi, medisin og kultur.[2]
Han egne vitenskapelige verker var fremfor alt konsentert om etiske spørsmål og om problemer ved den moderne filosofi.
Den 15. mai 1995 ble han valgt til generalsekretær for Council of the Bishops' Conferences of Europe (CCEE) og flyttet til Sankt Gallen i Sveits, der konferansen har hovedkontor. Han tjente i denne rollen i 13 år.
Den 7. juli 2008 utnevnte pave Benedikt XVI ham til Den hellige stols permanente observatør til Europarådet i Strasbourg.[3]
Titulærerkebiskop, nuntius
redigerDen 26. oktober 2013 utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius i Venezuela og titulærerkebiskop av Tamada. Han etterfulgte der erkebiskop Pietro Parolin som forlot nuntiaturet i Caracas for å bli Den hellige stols statssekretær.[2] Erkebiskop Parolin ordinerte Giordano til biskop i sportspalasset i San Rocco Castagnaretta i Cuneo den 14. desember. Medkonsekratorene var biskopen av Cuneo, Giuseppe Cavallotto, og den apostoliske nuntius til Polen, erkebiskop Celestino Migliore.
Den 8. mai 2021 utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius til Den europeiske union.[4]
Erkebiskop Aldo Giordano døde på et sykehus i Louvain den 2. desember 2021 av komplikasjoner utløst av covid-19 etter å ha tilbrakt flere uker på sykehus.[5]
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
- Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
- Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909 ) *1879
- Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
- Biskop Ferdinand von Schlör (1837-1924) *1898
- Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
- Biskop Ludwig Sebastian (1862-1943) *1917
- Kardinal Joseph Wendel (1901-1960 ) *1941
- Erkebiskop Josef Schneider (1906-1998) *1955
- Biskop Josef Stangl (1907-1979) *1957
- Pave Benedikt XVI (1927-) *1977
- Kardinal Pietro Parolin (1955-) *2009
- Erkebiskop Aldo Giordano (1954-2021) *2013 [6]
Verker
rediger- med F. Tomatis: Cristianesimo ed Europa. La sfida della mondialità, Rom: Città Nuova, 1993, ISBN 8831132490
- Un'altra Europa è possibile. Ideali cristiani e prospettive per il vecchio continente, Cinisello Balsamo: San Paolo, 2013, ISBN 9788821579844
Referanser
rediger- ^ a b www.laguida.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Rinunce e nomine, 26.10.2013» (pressemelding). Holy See Press Office. 26. oktober 2013. Besøkt 24. juni 2019.
- ^ «Rinunce e Nomine, 07.06.2008» (pressemelding) (på italiensk). Holy See Press Office. 7. juni 2008.
- ^ Ribero, Aldo; Boratto, Lorenzo (14. desember 2013). «In quattromila al Palazzetto per l’ordinazione episcopale di monsignor Aldo Giordano». La Stampa (på italiensk).
- ^ Lorenzo, Boratto; Matteo, Borgetto. «Morto di Covid monsignor Aldo Giordano: era stato contagiato a settembre durante un viaggio in Slovacchia con Papa Francesco». La Stampa. La Stampa. Besøkt 2. desember 2021.
- ^ www.catholic-hierarchy.org parolin.html, lest 4. desember 2021