Aleksander Nevskij-ordenen
Aleksander Nevskij-ordenen (russisk: Орден Александра Невского) er en russisk orden. Ordenen finnes både som en keiserlig orden, som en sovjetisk orden og som en orden i Den russiske føderasjon.
Den keiserlige Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
redigerSankt Aleksander Nevskij-ordenen ble innstiftet i 1725 av Katarina I av Russland til belønning av sivile og militære fortjenester. Ordenen ble oppkalt etter Aleksandr Nevskij, som i 1240 ledet sine russiske tropper til seier over svenskene i slaget ved Neva og som ble saligkåret i 1547. Ordenen fikk én klasse, ridder. Som tilleggsutmerkelse kunne Sankt Aleksander Nevskij-ordenen tildeles i diamanter. Først i 1797 fikk ordenen statutter. Sankt Aleksander Nevskij-ordenen rangerte som nummer fem i rekken av russiske ordener, etter Sankt Vladimirs orden, men før Den hvite ørns orden.
Den keiserlige Sankt Aleksander Nevskij-ordenen ble tildelt så lenge Russland var et monarki. Etter revolusjonen i 1917 ble den opphevet.
Insignier
rediger
Ordenstegnet for Sankt Aleksander Nevskij-ordenen består av et rødemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Dobbeltørner, som i det keiserlige riksvåpenet, er plassert i korsvinklene. Midtmedaljongen bærer en avbildning av Aleksander Nevskij til hest i et landskap, med Guds velsignende hånd i øvre del. Baksiden bærer Aleksander Nevskijs monogram. Ved tildeling for militære fortjenester, ble ordenstegnene utstyrt med korslagte sverd. Ordensstjernen er i sølv og hadde åtte tagger. Midtmedaljongen bærer her bokstavene SA, for Sankt Aleksander, med krone over. Medaljongen er omgitt av en rød bord der ordenenes motto, «for tjenester og fedrelandet», er innskrevet. Ordensbåndet er rødt.
For ikke-kristne mottagere ble ordensinsigniene modifisert slik at kristne motiver ble erstattet med den russiske dobbeltørnen.
Tildeling
redigerDen første tildeling av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen fant sted i innstiftelsesåret, i forbindelse med ekteskapet mellom prinsesse Anna Petrovna, datter av Peter I av Russland, og hertug Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp. Ordenen tilfalt da både sivile og militære. Samme år tildelte keiserinnen ordenen til seg selv, til kong Frederik IV av Danmark og Norge og kong August II av Polen, samt til en rekke andre europeiske fyrstelige, noe som økte ordenens status. Sankt Aleksander Nevskij-ordenen ble deretter kun tildelt høyere tjenestemenn og militære med rang tilsvarende generalløytnant, viseadmiral eller høyere. I forbindelse med Napoleonskrigene ble ordenen tildelt 48 personer. Fra 1797 ble riddere av Andreasordenen også utnevnt til riddere av Aleksander Nevskijordenen.
Etter hvert ble også personer av lavere rang tildelt Sankt Aleksander Nevskij-ordenen men ordenen forble likevel forbeholdt keiserrikets høyeste militære og embetsmenn. For mange var Sankt Aleksander Nevskij-ordenen den høyeste orden man kunne regne med å bli tildelt. Sankt Aleksander Nevskij-ordenen ble tildelt hyppigere enn Andreasordenen og Sankt Vladimirs orden av 1. klasse. Fra 1825 til 1900 fant omkring 1500 tildelinger sted.
Norske innehavere
redigerKong Haakon var innehaver av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen.
Sovjetunionen: Aleksander Nevskij-ordenen
rediger
Aleksander Nevskij-ordenen ble innstiftet som en sovjetisk militær utmerkelse 29. juli 1942. Ordenen fikk en klasse. Den ble tildelt offiserer i Den røde armé og i Sovjetunionens luftvåpen for personlig mot og lederskap i strid.
Insignier
redigerOrdenstegnet for den sovjetiske Aleksander Nevskij-ordenen består av en femtagget rødemaljert stjerne i gull lagt på en stjerne av sølv. Midtmedaljongen er i sølv og bærer Aleksander Nevskijs portrett og navn. Korslagte stridsøkser i gull er plassert bak midtmedaljongen, som også er omgitt av en laurbærkrans i gull. I nedre del finnes korslagt bue med piler og sverd, samt et våpenskjold i sølv med hammer og sigd. Ordensbåndet er lyst blått med en rød stripe i midten.
Tildeling
redigerAleksander Nevskij-ordenen ble tildelt i stort antall for militær innsats under den andre verdenskrig. Også militæravdelinger ble hedret med ordenen. Aleksander Nevskij-ordenen ble også tildelt utlendinger.
Aleksander Nevskij-ordenen i Den russiske føderasjon
redigerDet øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført. Blant disse var Aleksander Nevskij-ordenen, samt også Suvorovordenen, Usjakovordenen, Kutuzovordenen og Nakhimovordenen. Aleksander Nevskij-ordenen rangerter som nummer tretten av de russiske ordenene, etter Kutuzovordenen, men foran Nakhimovordenen. Ordenstegnet var identisk med det som fantes under Sovjetunionen, bortsett fra at hammer og sigd er fjernet fra skjoldet i ordenstegnets nedre del. Det ble ikke foretatt nye tildelinger av ordenen.
Nyordning 2010
rediger.jpg)
Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010. Med dette fikk Aleksander Nevskij-ordenen nye statutter og utseende ble endret tilbake til hovedmotivene fra tsartiden.[1] Ordenen har, som før, én klasse. Navnet ble beholdt uendret fra sovjettiden, altså uten at helgenbetegnelsen er tatt med. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer fire av Russlands 15 ordener, bak Andreasordenen, Sankt Georgsordenen og Fedrelandets fortjenstorden, men foran Suvorovordenen.
Insignier
redigerOrdenstegnet fikk i 2010 ny utforming, i hovedtrekk slik ordenen var utformet før revolusjonen i 1917. Ordenstegnets advers er et rødemaljert kors med utbøyde armer. Midtmedaljongen bærer et motiv med Aleksander Nevskij til hest. Russlands riksvåpen av i dag, i gull, er plassert i korsvinklene. Reversen bærer ordenens motto «За заслуги перед Отечеством» (for arbeid og fedreland) og er påført et løpenummer.
Ordensbåndet er rødt, med en smal gul midtstripe.
Tildeling
redigerAleksander Nevskij-ordenen kan nå igjen tildeles for fremragende fortjenester av fedrelandet, i offentlig eller privat tjeneste. Ordenen er ikke lenger en militærorden slik den var i Sovjetunionen. Den som tildeles ordenen bør ha minst 20 års tjeneste bak seg. Ordenen kan også tildeles utledninger som har bidratt til å styrke forbindelsene mellom Russland og andre land, særlig når det gjelder økonomiske forbindelser, og som har bidratt til landets sosioøkonomiske utvikling.
Referanser
rediger- ^ Указ Президента Российской Федерации от 7 сентября 2010 г. N 1099 "О мерах по совершенствованию государственной наградной системы Российской Федерации", presidentdekret av 7. september 2010 om Den russiske føderasjons system av statlige utmerkelser, fra Российская газета, Russlands lovtidend/lysningsblad, utgitt 15. september 2010.
Kilder
rediger- (da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
- (en) Michael Medvedev: «Russia» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1534–1535.
- (en) Ulla Tillander-Godenheim: The Russian Imperial Award System, 1894-1917, Helsingfors: Vammalan Kirjapaino, 2005, s. 121–123.
- (en) «Imperial Russia» og «U.S.S.R.» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 364–365 og 432.