Arna stasjon
Arna stasjon ligger på Bergensbanen i Indre Arna i Arna bydel i Bergen. Med en reisetid på syv minutter gjennom Ulriken tunnel er den et viktig kommunikasjonsledd mellom bydelen og Bergen sentrum. Den ble åpnet 1. august 1964 da Ulrikentunnelen og Arnanipa (tunnel) ble tatt i bruk. Stasjonen ligger mellom åpningene på de to tunnelene. Stasjonen er oftest betjent av togekspeditør.
| Arna stasjon | |||
|---|---|---|---|
 Lokaltog i 2007 | |||
| Land |  Norge | ||
| Stasjonsnummer | 2342.000 | ||
| Sted | Indre Arna | ||
| Kommune | Bergen | ||
| Opprettet | 1. august 1964 | ||
| Høyde o.h. | 8 meter | ||
| Distanse | 461,93 km | ||
| Høyde | 8,0 moh. | ||
| Arkitekt | Julia Kristiansen | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Vy Tog | ||
| Åpnet | 1. august 1964 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Bergensbanen | ||
| Rute(r) | F4 R40 L4 | ||
Posisjonskart   Arna stasjon Arna stasjon (Hordaland) | |||
 Arna stasjon 60°25′13″N 5°27′59″Ø | |||
Arna godsterminal ligger på stasjonsområdet.[1]
Nye Arna stasjon 2022
rediger
Stasjonen er under en omfattende ombygging som forberedelse til dobbeltspor mellom Arna og Bergen, inkludert nytt løp i nye Ulriken tunnel[2].
Arna stasjon skal oppgraderes i forbindelse med konstruksjonen av nye Ulriken tunnel, som skal ha et parallelt løp ved siden av dagens tunnel. For å øke kapasiteten mellom Arna og Bergen skal det foretas betydelige endringer på Arna stasjon. Hele prosjektet forventes ferdigstilt med dobbeltspor i 2024, men med en delvis åpning i 2022.[3]
Vanntunnelen til Storelva under vestlig del av stasjonsområdet er utvidet slik at den kan motstå en 200-årsflom.
Linjer
rediger| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Bergensbanen | ||||
| Fjerntrafikk | ||||
| F4 | Bergen - Oslo S | |||
| Regionaltrafikk | ||||
| R40 | Bergen - Voss - Myrdal | |||
| Lokaltrafikk | ||||
| L4 | Bergen - Arna | Endestasjon | ||
Litteratur
rediger- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 178–179. ISBN 82-90286-28-7.
- Nils Carl Aspenberg (1999). Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforlaget. s. 150. ISBN 82-91448-28-0.
- Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Bergen distrikt. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 201–210.
Referanser
rediger- ^ «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.6.2.1 Godsterminaler». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. februar 2017. Besøkt 5. januar 2021.
- ^ «Mer om prosjektet - Bane NOR». www.banenor.no (på norsk). Arkivert fra originalen 24. mars 2017. Besøkt 26. mai 2018.