Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Beowulf

gammelengelsk heltedikt

Beowulf (uttales ˈbeːo̯wulf) er et gammelengelsk heltedikt skrevet av en ukjent skald omkring 750. Diktet har røtter tilbake til nordisk muntlig tradisjon, og er blant det eldste som fins av angelsaksisk litteratur; det er det best bevarte verket på gammelengelsk.[1] Med sine 3182 verselinjer er kvadet kjent for å være langt. Kvadet har vært kjent som Beowulf siden tidlig på 1800-tallet.

Den første siden av det eldste manuskriptet med det gammelengelske kvadet Beowulf.

Verket er det eneste store angelsaksiske heltekvadet vi kjenner i dag, og til tross for at det hovedsakelig omhandler danske og svenske hendelser, har det blitt beskrevet som «Englands nasjonalepos». Heltekvadet var en inspirasjon for J.R.R. Tolkien.

Kvadet handler om Beowulf, en helt fra Götaland som kjemper mot Grendel, som angriper den danske mjødhallen Heorot og dens beboere. Han nedkjemper både Grendel og Grendels mor.

Han vender tilbake til Götaland der han blir kronet til konge. 50 år senere dør han som følge av en kamp med en annen drage. Etter sin død blir han begravet i en gravhaug i Götaland av tjenerne sine.

Ottarhaugen (Ottarshögen) i Uppland i Sverige, der det sies at den svenske legendekongen Ottar Vendelkråke ligger begravet. Han nevnes indirekte i Beowulf-kvadet.

Diktets historie

rediger

Beowulf ble sannsynligvis fullført i den form vi nå kjenner ved hoffet til kong Offa av Mercia mot slutten av 700-tallet, men det baserer seg på en eldre muntlig tradisjon som sannsynligvis strekker seg tilbake til Skandinavia. Offa regnet seg som etterkommer av de angliske kongene Uffe og Vermund som er nevnt hos Saxo.

Kvadet er gjennomført skrevet i vestgermansk fornyrðislag, et versemål som også er i bruk i de episke kvadene i Den eldre Edda, blant annet i Voluspå. Kvadet har 3182 linjer. Kvadet sammenstilles ofte med Finnsborg-fragmentet på 49 verselinjer, som tar opp det samme emnet som en bestemt del av Beowulf-teksten, nemlig kampen mellom Friserkongen Finn og krigeren Hengest.

Det skal være skrevet ned omkring år 1000, og er bevart i et enkelt håndskrift i British Museum. Det unngikk såvidt å gå tapt i en brann i 1735. I 1786 ble det gjort to avskrifter, som i dag er å finne i København. Den første faksimilen av kvadet ble utgitt i 1882. Siden har det vært gjort adskillig grunnforskning omkring dette emnet.

Kvadet knytter seg til hele den nordgermanske sagnsyklusen, med referanser til Sigurd Fåvnesbane, Skjoldungesaga, Ynglingasaga og dessuten en rekke angelsaksiske dikt. Diktet synes å balansere mellom en hedensk og en kristen synsvinkel, med referanser til norrøn skjebnetro og samtidig en kristen forklaringsmodell (Grendel er for eksempel en ætling av Kain).

Noe av det som gjør diktet aktuelt i dag er verkets posisjon som bakgrunn og inspirasjon for J.R.R. Tolkien. Professor Tolkien brukte store deler av sitt liv på å forelese over kvadet, kunne det utenat på gammelengelsk, og skrev flere artikler om det. Selve Tolkiens boktittel Ringenes herre, på gammelengelsk hringa fengel, er hentet fra Beowulf, nærmere bestemt kvadlinje 2345 – der ordene «ringenes herre» er en kjenning brukt om en konge, i dette tilfellet Beowulf selv. Ellers kan den interesserte leser finne en lang rekke motiver fra Beowulf i både denne boka og i Hobbiten.[2]

Adolf Hansen oversatte diktet til dansk i 1910.[3] Henrik Rytter oversatte kvadet til landsmål i 1929[4]. Jan W. Dietrichson oversatte kvadet til bokmål i 1976.[5]

Handling

rediger

Kvadets fremste anliggende er å hylle Skjoldungene, den store danske kongeætten. Derfor åpner kvadet med en innføring i deres historie, og ætteliste fram til kong Hrothgar, som bygger den store gildehallen Heort. Denne hallen får ikke være i fred for utysket Grendel, som kommer om natta og henter kongens krigere. Ryktet om denne ufreden når til geatenes (gauter, gøter, goter) land, og helten Beowulf setter seil med et antall venner for å kjempe mot Grendel. Beowulf var sønn av krigeren Eggtheow, moren var datter av gautenes konge Hredel. Beowulf vokste opp hos sin morfar. Han og vennen Breca konkurrerer om å være den ypperste i idrett og våpenbruk. En dag de svømmer om kapp med brynje og sverd i hånden, blir de to overrasket av et uvær, og det tar fem dager før Beowulf klarer å komme seg i land et sted på den andre siden av Østersjøen, og har i løpet av denne tiden tatt livet av ni nøkker. Mens Beowulf endte opp i Finland, svømte Breca til headoreamene, nærmere bestemte raumene, som bor på Romerike. Beowulf er på denne tiden i tjeneste hos kong Hygelac (Hugleik) i Gautland.

Beowulf vil hjelpe danekongen og kaster seg inn i kampen med Grendel og river armen av monsteret, som rømmer. Nede i myra dør Grendel av sårene Beowulf har gitt ham. Beowulf slenger armen til Grendel opp på taket så alle kan se den. Deretter holdes det et stort gilde i Heort, og skalden minnes tidligere bragder, minner om Volsungene og om ufreden da kong Finn av Frisland ble drept av Hengest, og kampen mellom jyder og frisere. Beowulf får hærklær av Hrothgar, satt inn med rent gull.

Om natten kommer Grendels mor for å hevne sønnen. Hun viker for de våknende stridsmennene og rømmer, men tar med seg en av kongens mest trofaste menn, Æschere, kongens rådgiver. Beowulf sov ikke i hallen den natta, men blir straks hentet. Beowulf lover å hevne udåden. Han må helt ned på havets bunn for å finne Grendelsmora, og der nede bryter de med hverandre. Hun bærer ham med seg like til hulen sin, og kampen fortsetter. Beowulf skjønner at sverdet hans ikke biter på ubeistet. Hun legger ham under seg, og Grendelsmora hogger etter ham med et sverd, men brynja redder ham. Han kommer seg opp igjen, finner et sverd som henger på veggen, omvundet av galder og trollruner. Dette sverdet kan drepe Grendelsmora, men sverdet blir fortært av blodet hennes. Beowulf vender deretter tilbake til Gautland med store gaver og takksigelser.

I kvadets andre del truer sveafolket gautene og det kommer til kamp der både kongen og kongens sønn blir drept. Høvdingene som er nevnt på dette stedet i kvadet hører hjemme i Ynglingeætten. Beowulf tar nå opp kronen og driver tilbake sveafolket. Hans rykte holder fienden på avstand og i femti år var det fred i landet.

Mot slutten av Beowulfs liv blir en drake vekket ved et uhell, og dette beistet tar til å herje bygdene i Gautland. Beowulf rir ut mot draken med en håndfull menn. Beowulf får banesår av draken, men dreper uhyret og dør selv av skadene han ble påført i kampen. Han legger så kongsmakta over på den unge Wiglaf, den siste av kongsætten, før han dør. Mot slutten av kvadet spår han gautlandenes undergang som selvstendig rike, og harde kamper mellom sveer og gauter. Kvadet ender med at Beowulf blir hauglagt.

Beowulf i nyere film og litteratur

rediger

Tor Åge Bringsværds bok Beowulf (1999)[10] var den tredje boka i hans serie Mime hvor han gjenfortalte sagn og legender fra ulike kulturer.[11] I Bringsværds korte og tolkende gjenfortelling av Beowulf setter han sagnet inn i en historisk sammenheng.[12] Bringsværd fikk Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for boka.[13]

Referanser

rediger
  1. ^ «digitalisert angelsaksisk tekst». British Library. Arkivert fra originalen 11. juli 2020. Besøkt 3. januar 2022. 
  2. ^ Tom Shippey. The road to Middle-Earth (på engelsk). Cornell University Press. ISBN 0-618-25760-8. Arkivert fra originalen 3. januar 2022. Besøkt 3. januar 2022. 
  3. ^ «Bjovulf». Oversatt av Adolf Hansen. København og Kristiania. 1910. 
  4. ^ Beowulf og striden um Finnsborg (på norsk nynorsk). Oversatt av Henrik Rytter. Oslo: Samlaget. 1921. 
  5. ^ Beowulf-kvadet. Oversatt av Jan W. Dietrichson. Oslo: Aschehoug. 1976. ISBN 8203082831. 
  6. ^ (en) Den 13. krigerenInternet Movie Database
  7. ^ (en) Beowulf (1999)Internet Movie Database
  8. ^ (en) Beowulf & GrendelInternet Movie Database
  9. ^ (en) Beowulf (2007)Internet Movie Database
  10. ^ Bringsværd, Tor Åge (1999). Beowulf. no: Gyldendal Tiden. ISBN 8247803682. 
  11. ^ Norsk barnelitteraturhistorie. Samlaget. 2018. s. 271. ISBN 9788252188578. 
  12. ^ «Dag og Tid 1999.11.18». 1999. s. 25. 
  13. ^ «Østlandets blad 1999.12.16». 1999. s. 15. 

Litteratur

rediger
  • Gjenfortelling med etterord: Bringsværd, Tor Åge (1939-) (1999). Beowulf: han som ville bli husket. [Oslo]: Gyldendal Tiden. ISBN 8247803682. 
  • Bugge, Sophus. «Spredte iagttagelser vedkommende de oldengelske digte om Beówulf og Waldere» i Tidsskrift for Philologi VIII (1868–69), s. 40–78, 287–307.
  • Røstad, Ingunn Marit. «Fra saksisk leiesoldat til prins Beowulf : skandinavisk identitet i angelsaksisk England ca. 450-800 e.Kr.» I «Primitive tider», 2002