Bonnkonvensjonen
Bonnkonvensjonen eller Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr (CMS) er en internasjonal traktat som fastslår bestemmelser og samarbeid for å beskytte biologiske arter som trekker eller på annen måte beveger seg på tvers av landegrenser. Sekretariatet for overenskomsten har sete i Bonn og er en del av FNs miljøprogram, som i Norge er representert ved UNEP/GRID-Arendal.
Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr (CMS) | |||
---|---|---|---|
Type | traktat | ||
Signeringsdato | 6. november 1979 | ||
Trådte i kraft | 1. november 1983 | ||
Parter | 132 (per 1. januar 2021) | ||
De forente nasjoners ID | 08000002800bc2fb | ||
Nettsted | www.cms.int | ||
Bonnkonvensjonen 50°44′02″N 7°05′59″Ø |
Ikrafttredelse
redigerAvtalen ble signert 23. juni 1979 i Bonn (derav navnet) og trådte i kraft i 1. november 1983. Siden avtalen har trådt i kraft, har flere og flere parter ratifisert den. Norge ratifiserte avtalen 30. mai 1985, og den trådte i kraft fra og med 1. august samme år.[1]
Omfang
redigerBonnkonvensjonen opererer med to lister med ulik grad av tiltak.
- Liste 1 omfatter trekkende arter hvor hele bestanden, eller deler av den, står i fare for å bli utryddet. Medlemslandene er forpliktet til å sørge for å beskytte både artene og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Listen omfatter blant annet fire hvalarter (blåhval, grønlandshval, knølhval og nordkaper), tre fuglearter (dverggås, stellerand og havørn) og én haiart (brugde) som finnes i Norge.
- Liste 2 er mer omfattende og inneholder arter som egentlig ikke er truet av utryddelse. Internasjonalt samarbeid er imidlertid påkrevet for å sikre artene tilstrekkelig vern. Medlemslandene skal bestrebe seg på å inngå regionale avtaler og handlingsplaner som sikrer bestandene. Eksempler på slike avtaler som Norge deltar i er avtalen om vern av flaggermus i Europa, avtalen om vern av albatrosser og petreller, avtalen om vern av vannfugler i Europa og Afrika og avtalen om vern av rovfugler i Europa, Afrika og Asia.
Bonnkonvensjonen har spesiell fokus på utvikling av handlingsplaner for de arter som omfattes av avtalen. Det er for eksempel laget internasjonale handlingsplaner for dverggås og åkerrikse. Internasjonale handlingsplaner følges gjerne opp med nasjonale handlingsplaner.
Norske arter på Bonnkonvensjonens liste 2
redigerArtene følger i alfabetisk rekkefølge og er i henhold til Direktoratet for naturforvaltning (DN) per 11. desember 2015.[2]
Artsnavn | Nomenklatur | Noter |
---|---|---|
Avosett | Recurvirostra avosetta | |
Bergand | Aythya marila | |
Boltit | Charadrius morinellus | |
Skogflaggermus | Myotis brandtii | |
Bredøreflaggermus | Barbastellus barbastellus | |
Brugde | Cetorhinus maximus | |
Brunnakke | Anas penelope | |
Børsteflaggermus | Myotis nattereri | * |
Gulflankedelfin | Delphinus delphis | NØ+ |
Dobbeltbekkasin | Gallinago media | |
Dvergfalk | Falco columbarius | |
Dvergflaggermus | Pipistrellus pipistrellus | * |
Dvergfluesnapper | Ficedula parva | |
Dverglo | Charadrius dubius | |
Dvergsnipe | Calidris minuta | |
Fiskeørn | Pandion haliaetus | |
Fjellmyrløper | Limocola falcinellus | |
Fjellvåk | Buteo lagopus | |
Fjæreplytt | Calidris maritima | |
Gravand | Tadorna tadorna | |
Grindhval | Globicephala melaena | NØ |
Grønnstilk | Tringa glareola | |
Gråfluesnapper | Muscicapa striata | |
Grågås | Anser anser | |
Gulnebblom | Gavia adamsii | |
Havelle | Clangula hyemalis | |
Havert | Halichoerus grypus | Ø |
Heilo | Pluvialis apricaria | |
Hvithval | Delphinapterus leucas | |
Hvitkinngås | Branta leucopsis | |
Hønsehauk | Accipiter gentilis | |
Håbrann | Lamna nasus | |
Islom | Gavia immer | |
Jaktfalk | Falco rusticolus | |
Kanadagås | Branta canadensis | |
Knekkand | Anas querquedula | |
Knoppsvane | Cygnus olor | |
Kongeørn | Aquila chrysaetos | |
Kortnebbgås | Anser brachyrhyncus | |
Krikkand | Anas crecca | |
Kvinand | Bucephala clangula | |
Kvitnos | Lagenorhynchus albirostris | NØ |
Kvitskjeving | Lagenorhynchus acutus | NØ |
Laksand | Mergus merganser | |
Langøreflaggermus | Plecotus auritus | * |
Lappfiskand | Mergus albellus | |
Lerkefalk | Falco subbuteo | |
Makrellterne | Sterna hirundo | |
Musvåk | Buteo buteo | |
Myrhauk | Circus cyaneus | |
Myrrikse | Porzana porzana | |
Myrsnipe | Calidris alpina | |
Narhval | Monodon monoceros | |
Nebbhval | Hyperoodon ampullatus | |
Nise | Phocaena phocaena | NØ+ |
Nordflaggermus | Eptesicus nilssonii | * |
Praktærfugl | Somateria spectabilis | |
Pigghå | Squalus acanthias | |
Ringgås | Branta bernicla | |
Rødnebbterne | Sterna paradisaea | |
Sandlo | Charadrius hiaticula | |
Sangsvane | Cygnus cygnus | |
Siland | Mergus serrator | |
Sivhauk | Circus aeruginosus | |
Sjøorre | Melanitta fusca | |
Skimmelflaggermus | Vespertilio murinus | * |
Skjeand | Anas clypeata | |
Skjeggflaggermus | Myotis mystacinus | |
Skogsnipe | Tringa ochropus | |
Smålom | Gavia stellata | |
Snadderand | Anas strepera | |
Snøgås | Anser caerulescens | |
Sothøne | Fulica atra | |
Spekkhogger | Orcinus orca | |
Splitterne | Sterna sandvicensis | |
Spurvehauk | Accipiter nisus | |
Steinkobbe | Phoca vitulina | ØV |
Stjertand | Anas acuta | |
Stokkand | Anas platyrhynchos | |
Storflaggermus | Nyctalus noctula | * |
Storlom | Gavia arctica | |
Svartand | Melamitta nigra | |
Svarthvitfluesnapper | Ficedula hypoleuca | |
Sædgås | Anser fabalis | |
Taffeland | Aythya ferina | |
Temmincksnipe | Calidris temminckii | |
Toppand | Aythya fuligula | |
Trane | Grus grus | |
Trollflaggermus | Pipistrellus nathusii | * |
Tumler | Tursiops truncatus | NØ+ |
Tundragås | Anser albifrons | |
Tårnfalk | Falco tinnunculus | |
Vandrefalk | Falco peregrinus | |
Vannflaggermus | Myotis daubentonii | * |
Vepsevåk | Pernis apivorus | |
Vipe | Vanellus vanellus | |
Ærfugl | Somateria mollissima | |
Åkerrikse | Crex crex |
Noter til liste 2
rediger- (*) – bare europeiske bestander
- N – Nordsjøen
- Ø – Østersjøen
- NØ+ – Nordsjøen, Østersjøen, Middelhavet, Svartehavet og noen andre regioner
- V – Vadehavet
Offisielt referanseverk
redigerHBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World, Volum 1 (Non-passerines, juli 2014) og Volum 2 (Passerines, desember 2016), ble av CMS i henholdsvis 2014 og 2017 valgt som offisielt referanseverk for taksonomi og nomenklatur for trekkende fugler.[3][4]
Referanser
rediger- ^ «Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (NOU 2004 : 28), 10.3.4». Miljøverndepartementet. 2004. Besøkt 26. august 2011.
- ^ «Bonnkonvensjonen» (PDF). Miljødirektoratet på miljostatus.no. 11. desember 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 21. januar 2018. Besøkt 21. januar 2018.
- ^ UNEP/CMS/Resolution 11.19 (November 2014). THE TAXONOMY AND NOMENCLATURE OF BIRDS LISTED ON THE CMS APPENDICES. Conference of the Parties at its 11th Meeting (Quito, 4-9 November 2014). Convention on Migratory Species.
- ^ UNEP/CMS/Resolution 12.27 (October 2017).Taxonomy and Nomenclature. UNEP/CMS/Resolution 12.27. Conference of the Parties at its 12th Meeting (Manila, October 2017). Convention on Migratory Species.