Chinchillaer
Chinchillaer (Chinchilla) er en slekt med gnagere (Rodentia) som lever naturlig i tilknytning til Andesfjellene i Sør-Amerika. Sammen med viscachaer i slektene Lagidium og Lagostomus utgjør gruppen chinchillafamilien (Chinchillidae).
| Chinchillaer | |||
|---|---|---|---|
 Korthalechinchilla (C. chinchilla)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Chinchilla Bennett, 1829 | |||
| Populærnavn | |||
| chinchillaer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Gnagere | ||
| Familie | Chinchillafamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 | ||
| Habitat: | terrestrisk, tørre fjellsområder | ||
| Utbredelse: | Sør-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Biologi
redigerChinchillaer har en kroppslengde på cirka 50 cm, hvorav halen utgjør i underkant av halvparten. Normal kroppsvekt er 500–900 g. Chinchillaene har ekstremt myk pels, med 60–80 hårstrå per hårsekk.
Omfattende jakt har ført til at frittlevende chinchillaer har blitt et sjeldent syn. Tidligere var chinchillaen utbredt i Chile, Peru, Argentina og Bolivia, men den er nå utryddet i det meste av dette området. Bare i noen få områder i Chile finnes det ville chinchillaer i dag.
Det drives oppdrett av chinchilla for pelsindustrien, samt for hold av chinchillaer som kjæledyr.
Inndeling
rediger
Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.
- Rodentia, gnagere
- Hystricomorpha, marsvingruppen
- Hystricognathi
- Caviomorpha
- Cavioidea
- Dasyproctidae, (agutifamilien)
- Cuniculidae, (pacafamilien)
- Dinomyidae, (pakaranafamilien)
- Caviidae, (marsvinfamilien)
- Chinchilloidea
- Chinchillidae, chinchillafamilien
- Chinchillinae
- Chinchilla, chinchillaer
- C. chinchilla, korthalechinchilla (tidl. C. brevicaudata)
- C. lanigera, langhalechinchilla
- Lagidium, fjellviscachaer
- L. peruanum, (nordlig fjellviscacha)
- L. viscacia, fjellviscacha (sørlig fjellviscacha)
- L. wolffsohni, (wolffsohnfjellviscacha)
- L. ahuacaense, (ahuacafjellviscacha)[1]
- Chinchilla, chinchillaer
- Lagostominae
- Lagostomus, pampasviscachaer
- L. maximus, pampasviscacha
- Lagostomus, pampasviscachaer
- Chinchillinae
- Chinchillidae, chinchillafamilien
- Octodontoidea
- Abrocomidae, haremusfamilien[2]
- Octodontidae, degusfamilien
- Ctenomyidae, kamrottefamilien
- Echimyidae, piggrottefamilien
- Capromyidae, beverrottefamilien
- Myocastoridae, sumpbeverfamilien
- Cavioidea
- Caviomorpha
- Hystricognathi
- Hystricomorpha, marsvingruppen
Forskjellene mellom de to artene er små. Korthalet chinchilla har, som navnet antyder, en kortere hale. Den er dessuten kraftigere bygd over nakke og skuldre, og har noe kortere ører sammenlignet med den langhalede chinchillaen.
Chinchillaer i fangenskap er som regel en krysning mellom C. lanigera og C. chinchilla (= C. domestique), men eksteriøret minner om langhalechinchillaen.
Habitat
rediger
Chinchillaenes naturlige habitat ligger i tilknytning til Andesfjellene, der de er utbredt i høyder fra cirka 400 moh.[3] og opp mot 6 000 moh.[4] Habitatet har tørt og kjølig klima, ofte med store temperatursvingninger mellom dag og natt. Dyra har et fiberrikt kosthold og livnærer seg blant annet av bark, røtter og tørt gress. Inntaket av vann kommer mest gjennom den faste føden, ofte i form av dugg på plantene de eter.
Chinchillaene er tilpasset temperaturforholdene i området ved at deres pels er den tykkeste blant alle landdyr, kun overgått av havoterens pels. Med 20.000 tynne hår per kvadratcentimeter beskyttes chinchillaene mot de sterke temperaturvariasjonene som forekommer mellom dag og natt. Renholdet av pelsen foregår ved at dyrene ruller seg i fin, vulkansk sand som absorberer skitt og fett. Vann blir derimot unngått, ettersom den tette pelsen vanskelig tørker og problemer med sopp derfor lett kan forekomme. Dyrene svetter heller ikke, men reduserer overflødig varme ved å øke blodgjennomstrømningen i de store ørene.
Chinchillaen er et typisk byttedyr. Blant deres naturlige fiender finner man rovfugler, stinkdyr, kattedyr (spesielt fjellkatten), slanger og villhunder. Chinchillaen forsvarer seg mot slike farer ved å flykte i stor hastighet. Om et rovdyr forsøker å ta tak i en chinchilla, bedres fluktmulighetene ved at pelsen faller av i hårdotter. Haletippen kan også lett brytes av om den holdes fast.
Forsøk på å introdusere chinchillaer til andre områder enn Andesfjellene har mislyktes, noe som vitner om chinchillaens sterke tilpasning til forholdene der.
Atferd
redigerChinchillaer er sosiale dyr som lever i grupper. Disse gruppene kunne omfatte flere hundre eksemplarer, men i nåværende naturlige bestander er disse tallene gjerne noe lavere grunnet det reduserte antallet individer totalt sett. De kommuniserer med hverandre ved hjelp av en rekke lyder og former for "pip" og "bjeff". Ved aggresjon eller om den føler seg truet og uten mulighet for å flykte, svarer chinchillaen ved å tisse. Konflikter mellom chinchillaer er likevel forholdsvis sjeldne, forutsatt at de har et stort nok område å utfolde seg på.
Chinchillaene er nattdyr og særlig aktive ved skumring og daggry, mens de for det meste holder seg i ro på dagtid. I fjellandskapet gjemmer de seg i steinrøyser og fjellsprekker, eller i store kaktuser og andre planter hvor de graver ganger. Deres utseende vitner om tilpasning til et liv med lite dagslys: De store ørene sørger for en god hørsel, mens de lange følehårene gjør at chinchillaene kan føle seg frem i mørke ganger. De store svarte øynene gir derimot et relativt dårlig syn. Dyrene besitter dessuten svært god spenst, og kan foreta hopp på opp mot 1,8 meters høyde. Halen fungerer da som en balansestang.
Reproduksjon
redigerI det fri lever chinchillaer i omtrent 10 år, mens de i fangenskap kan bli opptil 20 år gamle. Sammenlignet med andre gnagere har chinchillaene lang drektighetstid, på hele 111 døgn. De pleier å få 1-4 unger per kull, hvor to unger er det mest vanlige og én unge er nest mest vanlig. Tilfeller av fem og flere unger i et kull forekommer, men er svært sjeldent.
På grunn av den lange drektighetstiden fødes chinchillaene med pels og åpne øyne, og med en vekt som vanligvis er mellom 40 og 70 gram. Chinchillaer blir kjønnsmodne når de er rundt fem måneder gamle, men det finnes tilfeller hvor hunnen har blitt kjønnsmoden allerede ved 12-ukersalderen.
Historie
rediger
Jakt og tradisjonell bruk
redigerLite er kjent om det tidlige forholdet mellom chinchillaer og mennesker. Selve navnet chinchilla er knyttet til Chincha-folket i Peru, som jaktet de små dyrene for både mat og klær. Chinchaene ble i løpet av 1400-tallet erobret av og innlemmet i Inkariket, og det å kle seg i chinchillapels ble nå forbeholdt de kongelige blant inkaene. Når så de spanske conquistadorene på 1500-tallet erobret Inkariket, knyttet de kjennskap til de små gnagerne og ga dem navnet chinchilla, "lille Chincha".[5]
Etter spanjolenes inntog i Sør-Amerika ble chinchillapels populært ved det spanske hoffet, men dets popularitet spredte seg ikke til det øvrige Europa før på 1700-tallet. Dette innledet en omfattende jakt på dyret, som på sikt førte til at frittlevende chinchillaer tidlig på 1900-tallet var blitt et sjeldent syn, noe det fremdeles er i dag.
Forsøk på å redde villbestanden av chinchillaer fant sted fra tidlig 1900-tall, og i 1910 la de fire søramerikanske landene (Argentina, Bolivia, Chile og Peru) med frittlevende bestander ned forbud mot å jakte og eksportere chinchillaer. Den enslige konsekvensen av dette ble økte pelspriser. Sterk beskyttelse fikk dyrene først i 1983, ved opprettelsen av et nasjonalreservat i Chile.
Oppdrett
rediger
Startskuddet til oppdrett av chinchillaer kom i 1918, da amerikaneren Mathias Chapman befant seg i Chile og knyttet kjennskap til chinchillaene. I løpet av de neste årene klarte Chapman å samle sammen elleve eksemplarer og å skaffe tillatelse til å i 1922 eksportere disse til California. Eksporten lyktes og systematisk oppdrett av chinchillaer ble iverksatt i 1923, og slik avl spredte seg i løpet av de neste tiårene til Canada og Europa. Hensikten med avlen var å forsyne pelsindustrien.
I årene rundt 1960 oppstod det under avl flere fargemutasjoner som gjør at chinchillaer i dag også kan forekomme i andre farger enn den opprinnelige, standard grå. De vanligste fargemutasjonene er black velvet (TOV), beige, sølvmarmorert (hvit), ebony, violet og safir. De to sistnevnte er recessive farger, og kan være vanskelige å få tak i på kjæledyrmarkedet. Oppdrettere pleier å kombinere de ulike fargemutasjonene med hverandre, og det finnes derfor en hel rekke ulike fargekombinasjoner. Noen av de mest vanlige kombinasjonsfargene er rose (hvit + beige) og brown velvet (tov + beige).
I dag drives det ikke pelsoppdrett av chinchillaer i Norge, men det foregår fremdeles i en hel rekke land, inkludert våre naboland Danmark og Sverige. Norske chinchillaoppdrettere avler chinchillaer som kjæledyr, og det avholdes utstillinger hvor chinchillaene poengbedømmes. Nordisk forening for selskapschinchilla Norge har i dag 15 godkjente oppdrettere. En hel rekke uregistrerte oppdrettere finnes også.
Som kjæledyr
redigerI chinchillaens opprinnelsesområde ble de lenge holdt som kjæledyr av lokalbefolkningen, noe som ble beskrevet av blant andre zoologen Alfred Brehm på 1800-tallet.[6] I resten av verden var dette lenge uvanlig, og i den grad det forekom var det oftest som et resultat av at det økende antallet oppdrettere ga bort eksemplarer som husdyr i tilfeller hvor pelsen ikke holdt god nok standard.
Særlig kraftig økte interessen for chinchillaer som husdyr fra 1990-tallet, selv om det fremdeles er forholdsvis uvanlig i Norge. Den økte populariteten skyldes blant annet at chinchillaenes pels ikke utskiller de samme allergener som blant annet hund og katt, og derfor fremstår som et alternativ for mange allergikere. Hold av chinchillaer kan likevel være problematisk overfor andre typer allergi, knyttet til støv fra sanden de bader i, høyet de spiser og sagflisen som brukes som bunnstrø. Disse problemene kan løses eller begrenses ved å la chinchillaen bade i en sandkasse med tak over, benytte miljøpellets som bunnstrø og høybriketter i stedet for løst høy.
Referanser
rediger- ^ Ledesma, K., Werner, F., Spotorno, A., & Albuja Viteri, L. H. (2009). A new species of mountain viscacha (Chinchillidae: Lagidium Meyen) from the Ecuadorean Andes. Zootaxa 2126: 41–57. http://bibdigital.epn.edu.ec/handle/15000/3751
- ^ Verzi, D. H., Olivares, A. I., & Morgan, C. C. (2017). Systematics and evolutionary significance of the small Abrocomidae from the early Miocene of southern South America. Historical Biology, 29(3), 411-422. https://doi.org/10.1080/08912963.2016.1168410
- ^ Roach, N. & Kennerley, R. 2016b. Chinchilla lanigera (errata version published in 2017). The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T4652A117975205. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T4652A22190974.en. Downloaded on 31 January 2021.
- ^ Roach, N. & Kennerley, R. 2016a. Chinchilla chinchilla. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T4651A22191157. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T4651A22191157.en. Downloaded on 31 January 2021.
- ^ «What is a chinchilla?» Arkivert 13. mai 2008 hos Wayback Machine. Davidson Chinchillas. Sett 8. juli 2010.
- ^ «Chinchillaens Historie» Arkivert 27. august 2009 hos Wayback Machine., Silver Streak Chinchilla. Sett 8. juli 2010.
Eksterne lenker
rediger- (en) Chinchillaer i Encyclopedia of Life
- (en) Chinchillaer i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Chinchillaer hos Fossilworks
- (en) Chinchillaer hos ITIS
- (en) Chinchillaer hos NCBI
- (en) Kategori:Chinchilla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Chinchilla – detaljert informasjon på Wikispecies
- Nordisk forening for selskapschinchilla Norge (NFFSCN) sine nettsider
- Capella Chinchilla gir en oversikt over chinchillafarger ved oppdrett
