Clapham
Clapham er et område som ligger hovedsakelig i bydelen Lambeth i sørvestlige London. En del områder, hovedsakelig Clapham Common, strekker seg ut i nabodistriktet Wandsworth.
| Clapham | |||
|---|---|---|---|
_-_geograph.org.uk_-_190145.jpg) Hovedgaten i Clapham | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Lambeth | ||
| Admin. grevskap | Stor-London | ||
| Seremon. grevskap | Stor-London | ||
| Status | Sted i Indre London | ||
 Clapham 51°27′48″N 0°08′02″V | |||
Historie
redigerClapham dateres tilbake til angelsaksiske tider: navnet er antatt å være avledet fra angelsaksiske clopp(a) + hām eller hamm i betydningen bondegård/inngjerding nær en åskam.
Dagens Claphams hovedgate er den gamle delingen av den romerske militære veien Stane Street som gikk fra London til Chichester. Denne fulgte linjen til dagens Clapham Road og deretter videre langs linjen av Abbeville Road.[1] Den gamle status som militær vei ble nedtegnet på en romersk stein som nå er plassert ved inngangen til det tidligere biblioteket i Old Town. Den ble avdekket under byggearbeider ved Clapham Common South Side i 1912. Steinen ble reist av Vitus Ticinius Ascanius i henhold til inskripsjonen og er beregnet til å være datert til 100-tallet e.Kr.[2][3]
Clapham dateres tilbake til angelsaksisk tid: navnet er antatt å være avledet fra angelsaksiske clopp(a) + hām eller hamm i betydningen «bondegård/inngjerding nær en åskam».
I henhold til historien om Clapham-familien, vedlikeholdt av College of Arms, skjenke kong Edgar av England landområdet Clapham til Jonas, sønn av «hertug av Lorraine», og Jonas var deretter kjent som Jonas «de [av] Clapham». Familien holdt landområdet inntil Jonas’ tippoldebarn Arthur skiftet side med Vilhelm Bastarden i løpet av den normanniske invasjonen i 1066. Av den grunn tapte Arthur sine landområder, til tross for at Vilhelm var seierrik, og Arthur og hans familie flyktet nordover (hvor Clapham-familien ble siden, hovedsakelig i Yorkshire).
Clapham opptrer i Domesday Book som «Clopeham». Det ble da holdt av en Goisfrid (Geoffrey) de Mandeville, og dens aktiva var 3 hider, 6 ploger, 5 acre med eng, og ga fra seg en verdi på £7 10s 0d i året. Det var lokalisert i «Brixton hundred», det vil si herred.[4]
På slutten av 1600-tallet ble store bondehus bygget der, og gjennom hele 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet var det foretrukket av rike handelsfamilier fra City of London som bygget mange store og kostbare hus og villaer rundt Clapham Common og i Gamlebyen, Old Town. Samuel Pepys tilbrakte de siste to årene av sitt liv i Clapham og levde med sin venn, protesjé ved admiralitet og tidligere tjener William Hewer inntil han døde der i 1703.
På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet bodde «Clapham-sekten», en gruppe av sosiale reformatorer fra øverste samfunnsjikt, hovedsakelig evangeliske anglikanere, rundt Clapham Common. Sekten besto blant annet av William Wilberforce, Henry Thornton og Zachary Macaulay, far til historikeren Thomas Macaulay, foruten også William Smith, MP, dissenteren og unitaristen. De var meget prominente i sine politiske kampanjer for opphevelse av slaveri og barnearbeid, og for fengselsreformer. De fremmet også misjonsaktiviteter til de britiske kolonier.
Etter at jernbanenettet vokste fram utviklet Clapham seg til en forstad for beboere som pendlet til sentrale London, og ved 1900 hadde stedet mistet sin interesse for de øvre klassene. Det meste av de grandiose husene hadde blitt revet i løpet av midten av århundret, skjønt det er fortsatt noen gjenværende i Clapham Common og Gamlebyen. I løpet av 1900-tallet ble Clapham sett på som en lite bemerkelsesverdig forstad og ofte omtalt som representant for vanlige folk: derav ordlyden «en mann på Clapham-bussen».
Clapham Common var hjemmet til Elizabeth Cook, enken av kapteinen og utforskeren James Cook. Hun bodde i et hus her i mange etter at hennes ektemann var død. Av andre kjente beboere av Clapham Common er blant annet arkitekten Charles Barry, som tegnet Palace of Westminster,[5] den norske komponisten Edvard Grieg,[6] og forfatteren Graham Greene.[7]
Imidlertid, i nyere tid har stedet gjennomgått betydelig fornyelse, og er nå sett på som et fasjonabelt sted å leve for middelklassen som har enkel kommunikasjon inntil sentrale London og er en hovedterminal for transport ut til flyplassene Heathrow og Gatwick, og videre til sørlige England.
Clapham var lokalisert i fylket Surrey inntil fylket London ble dannet i 1889. Det ble en del av den nye distriktet Metropolitan Borough of Wandsworth i 1900, men i 1965 ble Clapham overført til distriktet London Borough of Lambeth.
Kjent tidligere og nåværende beboere
redigerReferanser
rediger- ^ «A Short History of Clapham and Stockwell», Lambeth.gov.uk. Arkivert fra originalen Arkivert 3. mars 2013 hos Wayback Machine. den 3. mars 2013.
- ^ Historic England: «Roman Altar in forecourt of number 1 (public library) (1080492)», National Heritage List for England (NHLE).
- ^ «Photograph of Roman stone at Clapham Library», Flickr.com
- ^ «Surrey Domesday Book», Arkivert fra originalen den 15. juli 2007 av Wayback Machine.
- ^ «Sir Charles Barry plaque listing on Open Plaques», Openplaques.org
- ^ «Norway in Britain website Edvard Greig plaque listing» Arkivert 2. juni 2012 hos Wayback Machine., Norway.org.uk.
- ^ «English Heritage plaque listing for Graham Greene» Arkivert 7. mars 2013 hos Wayback Machine., English-heritage.org.uk. 1. april 2011
- ^ English Heritage Blue Plaque listing
Eksterne lenker
rediger- (en) Clapham, London – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- ClaphamHighStreet.co.uk
- Viewlondon.co.uk Clapham
