Conisbrough
Conisbrough (ofte feilstavet Conisborough) er en by innenfor det administrative distriktet Doncaster i South Yorkshire, England. Den ligger omtrent midt mellom byene Doncaster og Rotherham og ligger ved elven Don. I henhold til folketellingen i 2011 har den en befolkning på 14 333 innbyggere.[1]
Conisbrough | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia | ||
Konst. land | England | ||
Distrikt | Doncaster | ||
Admin. grevskap | South Yorkshire | ||
Seremon. grevskap | South Yorkshire | ||
Status | By (town) | ||
Postnummer | DN12 | ||
Retningsnummer | 01709 | ||
Befolkning | 14 333 (2011) | ||
Conisbrough 53°28′44″N 1°13′37″V | |||
Etymologi
redigerNavnet Conisbrough er avledet fra angelsaksiske Cyningesburh, først gang bevitnet ca 1000, i betydningen «kongens borg».[2][3]
Peter Langtoft, som skrev på 1200-tallet, hevdet at Egbert av Wessex hadde mottatt Burghe Conane. Denne henvisning har blitt identifisert med Conisbrough.[4]
Historie
redigerGeoffrey av Monmouth skrev om byen og hevdet at den hadde blitt befestet av Ambrosius Aurelianus, en mytiske konge av britene, etter hans påståtte seier over angelsaksere, ledet av Hengist.[5]
Historikeren David Hey har beskrevet Conisbrough som det mest betydningsfulle stedet i angelsakserne og det norrøne South Yorkshire. I et testamente fra rundt 1003 ble Conisbrough gitt til Wulfric Spott, en angelsaksisk adelsmann og grunnlegger av klosteret Burton Abbey. Ved denne tiden synes det som om det var et senter for en betydelig tidligere kongelig eiendom. Godset ble kongelig igjen under Harald Godwinson, og ved den normanniske erobringen, 28 bysamfunn i hva som nå er South Yorkshire tilhørte herren av Conisbrough. Vilhelm Erobreren ga hele herredømmet til en av sine menn, William de Warenne.[4]
Conisbrough Castle er reist på en menneskeskapt oval formet inngjerding tilsvarende til de som ble benyttet som wapentake, møteplass eller tingsted, ved Gringley-on-the-Hill og East Markham, noe som antyder at stedet var et ting for Strafforth før festningen ble reist.[4] Den første festningen var reist som en festning av typen motte-and-bailey, og ble bygget av William de Warenne i 1070. Den ble raskt erstattet med en i stein, som mot slutten av 1100-tallet ble overdratt til Hamelin de Warenne, jarl av Surrey gjennom ekteskap. På 1300-tallet døde eieren John de Warennes uten arvinger, og festningen tilfalt derfor Kronen, som ga det videre til hertugen av York. Det var i dårlig forfatning, og kunne ikke brukes som forsvarverk. Derfor unngikk det å bli ødelagt under borgerkrigen. Staten tok over ruinen i 1949, og den har blitt satt i bedre stand slik at den kan være åpen for publikum. Festningen ble omtalt av Walter Scott i hans populære roman Ivanhoe.[6] Conisbrough Castle er i dag en av de mest populære turistattraksjonene i området.
Byen har det som regnes som hva som er den eldste bevarte bygningen i South Yorkshire, den angelsaksiske St. Peters kirke, nå tilhørende den engelske kirke, datert til 600- eller 700-tallet. Det meste av kirken slik den står nå er fra det 1100-tallet. Opprinnelig var den en del mindre, og den ble utvidet i normannisk tid. En del av glassmaleriene fra det 1400-tallet er bevart. David Hey mener den var en ministerkirke (katedralkirke) og utgjorde sentrum i et stort tidlig sogn som dekket hele eller det meste av 1000-tallets Fee av Conisbrough.[4]
Referanser
rediger- ^ «Conisbrough and Denaby» Arkivert 30. januar 2016 hos Wayback Machine., UK Census Data 2011
- ^ Dalton, Paul (2002): Conquest, Anarchy and Lordship: Yorkshire, 1066-1154, Cambridge University Press, ISBN 0-521-52464-4, s. 34
- ^ Thompson, Michael Welman (1977): Conisbrough Castle, Dept. of the Environment, H.M.S.O., ISBN 0-11-671453-0
- ^ a b c d Hey, David (2003): Medieval South Yorkshire, Landmark Publishing Ltd., 1. utg., ISBN 1843060809
- ^ Geoffrey av Monmouth: Historia Regum Britanniae viii, 7
- ^ «History of Conisbrough Castle», English Heritage
Eksterne lenker
rediger- (en) Conisbrough – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Conisbrough Castle, offisielt nettsted
- Conisbrough i Open Directory Project