Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Wikipedia

Danmarks herrelandslag i fotball

Danmarks herrelandslag i fotball er landslaget til Danmark i fotball for menn som representerer landet i internasjonale turneringer i herrefotball, og dette landslaget blir administrert av Danmarks fotballforbund. Det danske fotballforbundet ble stiftet i 1889, og de ble medlem av FIFA i 1904. I begynnelsen av FIFAs historie var Danmark blant de bedre landene i verden, og demonstrerte særlig evner under de første OL-øvelsene. I VM-sammenheng har det vært svært begrensede resultater for Danmark fram til de først i 1971 bestemte seg for å tillate profesjonelle spillere. Deretter ble Danmark et markant bedre lag, og de har en EM-seier fra EM i 1992.

Danmark
Danmark
ForbundDansk Boldspil-Union
LandslagstrenerDanmarks flagg Lars Knudsen (midlertidig)
Danmarks flagg Morten Wieghorst (midlertidig)
KallenavnDanish Dynamite
De Rød-hvide
Flest kamperChristian Eriksen (134)
Flest målPoul «Tist» Nielsen (52) og Jon Dahl Tomasson (52)
HjemmebaneTelia Parken
Kapasitet41 752
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
19. juli 2024

Nasjonalstadionet er Parken i København. Danmark spiller i hovedsak i røde overdeler og hvite bukser, og kalles som oftest for «de rød-hvide».

Historie

rediger

Danmarks historie som landslag er sterkt preget av at de i lang tid forbød enhver form for profesjonalisme i fotball, og dermed heller ikke kunne bidra på toppnivå i fotball. Da Danmark fikk sin første profesjonelle spiller, Carl Skomager Hansen, i 1921 i Glasgow Rangers, var hans karriere på landslaget over til han igjen ble amatør. Dette strenge forbudet mot profesjonelle ble ikke løftet før i 1971, og først 7 år senere fikk Danmark profesjonelle spillere i egen liga. Derfor var det ikke før effektivt tidlig åttitall at Danmark hadde et lag som kunne konkurrere med de gode lagene. Dermed ble Danmark det tredje laget i Norden som kvalifiserte seg til VM, 52 år etter Sverige og 48 år etter Norge.

Til gjengjeld ga Danmark langt bedre motstand da de fra åttitallet av kunne toppe laget. Den tyske treneren Sepp Piontek gjorde underverker med Danmarks svært talentfulle spillere, og Danmark begynte å dukke opp i turneringer igjen. Særlig markerte de seg i 1986. Etter Piontek tok de en svært overraskende seier i EM i 1992, og gjorde det også sterkt i VM i 1998.

Storhetstiden i begynnelsen

rediger

Danmark fikk sitt eget fotballforbund i 1889 som riktignok også inneholdt cricket og tennis. Disse ble etter hvert skilt ut i egne forbund, tennis i 1920 og cricket i 1953.[1][2] Danmark var en av sju land til stede under dannelsen av FIFA i Paris 1904 (de andre var Belgia, Frankrike, Sveits, Spania, Nederland og Sverige).[3] Av disse landene var Danmark, Nederland og Sveits de tre eneste som fortsatt har samme forbund som representerer landslaget. Tyskland ble med per telegram senere på kvelden.

 
Danmarks landslag under OL i 1912. Fra venstre Anthon Olsen, Sophus Nielsen, Harald Hansen, Paul Berth, Poul Nielsen, Sophus Hansen, Nils Middelboe, Charles Buchwald, Oskar Nielsen, Emil Jørgensen, Vilhelm Wolfhagen.

På tross av denne tidlige starten, spilte ikke Danmark sin første kamp før i 1908. Det vil si, Danmark var representert under jubileumslekene i Athen i 1906, der Danmark stilte med et uoffisielt lag bestående av spillere fra Københavns Boldspil-Union, et lokallag av DBU. Det uoffisielle Danmark vant turneringen, som ellers besto av et gresk lag fra Athen og to fra Det osmanske riket.

Den offisielle debuten kom under OL i 1908 i London. Danmark møtte Frankrike B, det vil si det Frankrike som var tatt ut av det franske forbundet USFSA, og vant overbevisende 9-0. Her var særlig Vilhelm Wolfhagen den store målscorer med fire mål. Nils Middelboe og Harald Bohr (bror av Niels) scoret to hver og det siste kom av Sophus «Krølben» Nielsen. Neste motstander i semifinalen var Frankrike A (tatt ut av FIFA), og disse ble behørig slått 17-1 av Danmark, med Nielsen som timålsscorer, Wolfhagen som firemålsscorer, August Lindgren som tomålsscorer og Middelboe med sistemålet. Ettersom bare kampene til det FIFA-utvalgte landslaget ble regnet som offisielle, var dette den første offisielle danske kampen mot et annet offisielt landslag, og det regnes som debuten av flere. I finalen møtte Danmark Storbritannia og tapte 0-2.

Neste OL ble arrangert i Stockholm. Danmark fikk gå videre uten motstand til kvartfinalen, der de slo Norge 7-0. Anthon Olsen og Sophus Nielsen scoret to mål hver i den kampen. I semifinalen møtte Danmark Nederland og vant 4-1, nok en gang med Anthon Olsen som tomålsscorer. Igjen kom Danmark til finalen, og igjen møtte de Storbritannia. Og igjen tapte de, nå 2-4, og igjen var Anthon Olsen tomålsscorer for Danmark.

1920-1971: Amatører mot strømmen

rediger

Perioden fra 1920 til 1971 er preget av at Danmark stilte med det beste amatørlaget de hadde, og dermed aldri hadde toppet lag. I tillegg unngikk Danmark turneringer utenfor Europa.

På tross av at Danmark ble regnet som et av de beste lagene fra 1914 av, gikk det ikke særlig bra i OL i 1920. De møtte Spania som debuterte med landslaget sitt gjennom å slå Danmark 1-0. Danmark hadde bestemt seg for å bare bruke amatører, og dermed forsvant flere gode spillere som dro utenlands.

 
Harald Ingemann Nielsen markerte seg for Danmark før han ble proff og dermed var uaktuell for landslaget.

Dessuten var ikke Danmark med i noen mesterskap unntatt nordisk mesterskap i fotball, det de vant én gang de første gangene det ble arrangert. Danmark uteble dermed fra samtlige VM- og OL-kamper frem til OL i 1948 i Storbritannia. Da stilte Danmark igjen. De begynte med 3-1 etter ekstraomganger mot Egypt før de i neste vant 5-3 over Italia med fire mål av John Angelo Hansen. Mot Sverige i semifinalen tok Danmark ledelsen, men Sverige scoret deretter fire mål og Danmark bare ett, slik at Danmark røk ut. I bronsefinalen fikk de endelig hevn på Storbritannia og vant 5-3 med to mål av Angelo Hansen og to av Carl Aage Præst.

Under neste OL i Finland var Danmark med i de preliminære kvalifiseringsrundene, der de slo Hellas 2-1. I den første runden slo Danmark så Polen 2-0, men i kvartfinalen tapte de for senere finalist Jugoslavia med 3-5, et i utgangspunktet ryddig resultat. DBU bestemte seg imidlertid for å ikke stille opp i OL i 1956. Danmark var riktignok ikke alene, flere europeiske lag trakk seg, og bare Storbritannia og et blandet Tyskland stilte fra Vest-Europa. Ingen av dem kom langt. En av grunnene kan ha vært avstanden, ettersom OL i 1956 ble arrangert i Melbourne, Australia.

Danmark prøvde å kvalifisere seg for første gang til VM i kvalifiseringen til VM i 1958 i Stockholm. I gruppe med Irland og England tapte de samtlige fire kamper og scoret bare fire mål. Da det første EM dukket opp, takket danskene nei. De var derimot med i OL i 1960, nå arrangert i Roma. I gruppe med Argentina, Polen og Tunisia vant Danmark samtlige kamper og gikk rett til semifinalen. Der slo de Ungarn 2-0, og møtte Jugoslavia i finalen. Finalen endte med tap, men Danmark hadde markert seg postitivt. Særlig var Harald Ingemann Nielsen

Hva gjaldt mesterskap videre, valgte Danmark å stå over de som var geografisk langt unna, som Sommer-OL 1964 i Tokyo og OL i 1968 i Mexico by. De spilte heller ikke kvalifiseringen til VM i Chile i 1962.

Kvalifiseringen til EM i 1964 gikk derimot svært bra. Danmark fikk lett motstand i Malta i innledende runde, og vant først 6-1 hjemme og så 3-1 borte. I den formelt første runde fikk Danmark Albania som motstander, og vant 4-0 hjemme. Borte tapte Danmark 1-0, men det holdt til videre avansement. Neste motstander var Luxembourg. På papiret var Luxembourg et svakt land, men de hadde slått ut Nederland i et av Nederlands flaueste øyeblikk. Danmark klarte 3-3 borte og 2-2 hjemme. Ettersom bortemålsregelen ikke var introdusert, ble det spilt en ny kamp dem imellom på nøytral bane i Amsterdam. Den ble vunnet 1-0 av Danmark.

Danmark var dermed kvalifisert til EM i 1964, og var dermed det første nordiske landet i EM. Semifinalen mot langt bedre motstand gikk derimot ikke særlig bra, og tapte 0-3 for Sovjetunionen. Det ble også tap i bronsefinalen, riktignok etter ekstraomganger, med 1-3 for Ungarn.

Ettersom VM i 1966 ble arrangert i England, prøvde Danmarks amatører seg i kvalifiseringen. Det ble en relativt trist affære for Danmark i gruppe med Hellas, Wales og Sovjetunionen. Danmark innledet med å slå Wales 1-0, men tapte deretter samtlige kamper bortsett fra 1-1 hjemme mot Hellas. Danmark endte sist i gruppen. Kvalifiseringen til EM i 1968 gikk enda verre. Det begynte med 0-6 mot Ungarn før de tapte 0-2 mot Nederland, begge borte. Etter 0-2 hjemme for Ungarn tok Danmark sitt første poeng med uavgjort mot DDR, før de slo Nederland hjemme 3-2. Deretter tapte de 2-3 borte mot Øst-Tyskland igjen, og var dermed igjen sist. Danmarks siste kvalifisering som amatører gikk noe bedre. Etter dobbelttap mot Tsjekkoslovakia og en kamp mot Irland som ble avlyst på grunn av tåke etter 50 minutter, fulgte Danmark opp med seier over både Irland og Ungarn hjemme. I tillegg ble det uavgjort borte mot Irland. Danmark var dermed nest sist av de fire lagene.

1971-1990: Profesjonalisme og suksess

rediger

I og med at Danmark droppet kravet om amatørspillere, ble de markant bedre enn tidligere. I 1978 ble også Danmarks liga profesjonell, og året etter ansatte de den tyske treneren Sepp Piontek. Det ga resultater utover, og Danmark gikk fra å være et av de svakeste lagene i Europa til å bli et som relativt ofte kvalifiserte seg.

1970-tallet: Oppbygging

rediger

I 1971 bestemte DBU seg for å tillate profesjonelle spillere.[4] Dermed kunne Danmark toppe laget.

Det ga ingen øyeblikkelige resultater. Kvalifiseringen til EM i 1972 var nesten over da regelen ble innført, men det medførte den første og eneste seieren, over Skottland med Finn Laudrup som eneste målscorer, i tillegg til 1-2 mot Belgia. Seieren ga Danmark de to eneste poengene i gruppen.

Laudrup scoret igjen mot Skottland i kvalifiseringen til VM i 1974, men Danmark tapte 1-4. Det ble 0-2 borte mot Skottland, det eneste poenget med 1-1 mot Tsjekkoslovakia hjemme, men stygge 0-6 borte mot Tsjekkoslovakia. Heller ikke kvalifiseringen til EM i 1976 ga Danmark grunn til håp. etter 1-2 mot Spania ble det ett poeng med 0-0 hjemme mot Romania før Danmark tapte samtlige kamper.Kvalifiseringen til VM i 1978 hadde enda verre ting i vente for Danmark, som riktignok startet med to store seire over Kypros, men som deretter tapte begge kampene mot Polen og Portugal.

1970-tallet var derfor i ferd med å bli avksrevet som en svært begrenset suksess da to nye ting skjedde. For det første tillot DBU sponsing av fotball i Danmark, som blant annet medførte at Carlsberg sponset landslaget.[5] I forfølgelsen av det ble også Sepp Piontek hentet til Danmark som den første profesjonelle landslagstrener.

Overgangen ble ikke plutselig. I kvalifiseringen til EM i 1980 endte Danmark igjen sist etter en seier, over Nord-Irland hjemme, to uavgjort (mot Irland og Bulgaria) og resten tap. Av disse var Piontek bare trener for Danmark i deres to siste kamper, begge endte med tap.

1980-tallet: Suksess

rediger
 
To markante skikkelser for Danmarks lag på åttitallet: Preben Elkjær (sittende) og Sepp Piontek (stående).
Foto: Lars Schmidt

Danmark hadde endelig fått et toppet lag og gode forutsetninger. Enda resultatene ikke hadde kommet med en gang, var det gode tegn. Det var særlig på 1980-tallet at disse tegnene materialiserte seg i gode resultater.

Allerede under kvalifiseringen til VM i Spania var Danmark markant bedre. De var for ustabile til å kunne kvalifisere seg, blant annet med hjemmetap for Hellas og dobbelttap for Jugoslavia, men Danmark hadde også en god seier hjemme mot Italia. Det var særlig Frank Arnesen og Preben Elkjær som markerte seg med mål i den gruppen.

Den første suksessen til Danmark kom i kvalifiseringen til EM i 1984, der Danmark kom i gruppe med England, Hellas, Ungarn og Luxembourg. Danmark startet med uavgjort 2-2 hjemme mot England, og fortsatte med knepne 2-1 borte mot Luxembourg. Deretter fikk Danmark revansje mot Hellas med 1-0 hjemme. De fortsatte med 3-1 over Ungarn med mål av Elkjær, Morten Olsen og Allan Simonsen. Simonsen scoret også kampens eneste mål på straffe da Danmark gjestet Wembley stadion. Deretter ble det hele 6-0 mot Luxembourg før Danmark fikk sitt eneste tap, borte mot Ungarn. Seier over Hellas borte kronet kvalifiseringen, og Danmark var dermed videre til EM i 1984.

Med Laudrup, Elkjær, Søren Lerby, Jan Mølby, Simonsen og Olsen i laget var Danmark et spennende lag i EM. De skuffet heller ikke i begynnelsen. Danmark møtte en av favorittene i EM i hjemmelaget Frankrike, og tapte 0-1 etter scoring av Michel Platini. Deretter slo de Jugoslavia hele 5-0 og Belgia 3-2 og kom til semifinalen. I semifinalen ventet Spania. Danmark tok ledelsen ved Lerby, men Spania kom tilbake og det endte 1-1. Med ingen flere mål gikk semifinalen til straffesparkkonkurranse. Etter at det sto 4-4, bommet Elkjær, og Danmark var ute.

En semifinale var likevel langt bedre enn mange hadde forventet, og Danmark var blant favorittene i kvalifiseringen til VM i 1986 i Mexico. Danmark begynte med seier 1-0 over Norge før de tapte med samme siffer mot Sveits borte og slo Irland 3-0 hjemme. Deretter vant Danmark 4-2 mot Sovjetunionen borte, men i returoppgjøret kort tid etterpå tapte Danmark 1-0. Dette ble fulgt av uavgjort hjemme mot Sveits og en sterk 5-1 borte mot Norge. Siste kamp var borte mot Irland, og Danmark måtte vinne over et lag som hadde slått begge konkurrentene til Danmark, Sovjetunionen og Sveits, greit hjemme. Danmark lyktes og vant 4-1 med to mål av Elkjær.

 
Michael Laudrup ble et bindeledd mellom åttitallet og nittitallet for Danmark.

Danmark hadde beveget seg fra et dårlig lag uten lagspill til å bli et av de mest spennende lagene i Europa. I VM ble de plassert i en svært tøff gruppe med Vest-Tyskland, Uruguay og Skottland i en gruppe som ble omtalt som «dødens gruppe».[6] Danmark begynte med 1-0 over Skottland med Elkjær som matchvinner. I neste kamp møtte Danmark Uruguay og vant hele 6-1 med Elkjær som tremålsscorer. I den siste kampen ble det 2-0 over Vest-Tyskland.

De lekne danskene var dermed videre til åttendedelsfinale. Der ventet Spania. Danmark tok ledelsen ved Jesper Olsen etter 33 minutter ved straffespark, men deretter tok Spania over. Jesper Olsen ga et svakt tilbakespill som Emilio Butragueño plukket opp og scoret på. Dette tilbakespillet er senere blitt brukt som et fast uttrykk, det vil si «en rigtig Jesper Olsen». Butrageño socret tre ganger til og kampen endte til slutt 5-1.

På tross av skuffelsen, hadde Danmark vist seg frem som et svært spennende og offensivt lag. De hadde stort samhold og stort publikumstekke.[7] Likevel gikk Danmark til EM i 1988 uten egentlig å overbevise: seier og tap for Wales, To uavgjort mot Tsjekkoslovakia og to seire over Finland holdt til seier med ett poengs margin.

I EM mislyktes Danmark helt, da de først møtte Spania for tredje gang og tapte igjen, denne gangen 2-3, og deretter tapte for Vest-Tyskland med 0-2 før de avsluttet med 0-2 også mot Italia. Danmark var dermed ute. Flere spillere forsvant før under eller rett etter EM: Simonsen ga seg i 1986, Arnesen i 1987, Elkjær i 1988, Lerby i 1989, Morten Olsen i 1989 og Jesper Olsen i 1990. Inn hadde Brian Laudrup og Peter Schmeichel kommet i 1987. Kvalifiseringen til VM i 1990 ble derfor en svakere affære der Danmark endte på andreplass bak Romania. Danmark gikk inn i tiåret som et bunnlag og ble et topplag i verden på midten og gikk tilbake til en interessant utfordrer på slutten.

1990-tallet: Berg-og-dalbane

rediger
 
Peter Schmeichel, en av verdens beste keepere, var viktig for Danmark på 1990-tallet.

Ny trener ble Richard Møller Nielsen. Hans stil var mer defensiv enn Pionteks. Under kvalifiseringen til EM i 1992 ble det først 4-1 over Færøyene, før det ble 1-1 borte mot Nord-Irland og tap 0-2 mot Jugoslavia. Etter de tre kampene forlot Michael og Brian Laudrup landslaget sammen med Jan Mølby.[8]

Danmark fortsatte kvalifiseringen etter den dårlige begynnelsen og vant de gjenværende kampene, inkludert borte mot Jugoslavia. Det holdt ikke, fordi Jugoslavia vant de gjenværende kampene, og dermed ble 1-1 mot Nord-Irland og dårligere målforskjell det som sendte Danmark ut. Imidlertid kom Jugoslavia inn i en svært blodig borgerkrig, og FNs sikkerhetsråd lot resolusjon 757 om boikott av Jugoslavia på den globale scene gå gjennom. Resolusjon 757 underpunkt G diskvalifiserte Jugoslavia fra fotball, og dermed var de ute av EM. I stedet tok da Danmark Jugoslavias plass.[9]

1992: Europamester via bakveien

rediger
 
John «Faxe» Jensen scoret Danmarks første mål i finalen.

Brian Laudrup hadde kommet tilbake til landslaget noe før avgjørelsen, og vært med på treningskamper mot Tyrkia og Norge.[10] Da avgjørelsen om Jugoslavia ble tatt, hadde Danmark planlagt en landskamp mot SUS, og var dermed ikke fullt så lite forberedt som man kunne ha trodd. Imidlertid var de langt fra like forberedt som de andre syvl andene, og Michael Laudrup fortsatte å droppe landslaget, da han selv anså sjansene til Danmark som minimale.[11]

Danmark valgte fortsatt en defensiv struktur på spillet sitt i åpningskampen mot et England ledet av Graham Taylor. Kampen endte 0-0. Det gikk ikke bedre da de tapte for Sverige etter mål av Thomas Brolin. Den siste kampen ble avgjørende. Danmark måtte slå Frankrike og Sverige måtte slå England. Begge deler skjedde, begge med 2-1, og dermed kom begge de skandinaviske landene videre på bekostning av England og Frankrike.

I semifinalen møtte Danmark regjerende mester Nederland. Kampen endte 2-2 etter ekstraomganger etter at Frank Rijkaard og Dennis Bergkamp scoret for Nederland og Henrik Larsen scoret for Danmark. Kampen gikk til straffesparkkonkurranser, og Nederland tapte. Danmark var dermed for første gang i finale, der de møtte Tyskland. På tross av å være underdogs, vant Danmark finalen 2-0 etter mål av John «Faxe» Jensen og Kim Vilfort. Finalen gjorde at avisene, som allerede i 1990 hadde krevd Møller Nielsens avgang, var mer avmålte og forsiktige. World Soccer kåret sågar Møller Nielsen til årets trener.[12]

1993-1996: Middelmådig med ett unntak

rediger

Michael Laudrup kom tilbake, men Danmark ble ikke noe offensivt lag å regne med øyeblikkelig. Etter tre 0-0-kamper på rad (borte mot Latvia og Litauen og hjemme mot Irland) i kvalifiseringen til VM i 1994, ble det endelig både mål og seier, 1-0 over Nord-Irland. Deretter fulgte Danmark opp med en sterk hjemmeseier over Spania, 2-0 hjemme mot Latvia, 1-1 borte mot Irland, 4-0 hjemme mot både Albania og Litauen og 1-0 borte mot Albania og hjemme mot Nord-Irland. I den siste kampen ble det 0-1 mot Spania i Spania. Spania vant gruppen og Irland kom foran Danmark på flere scorede mål (19 mot 15) etter at de var likt på poeng og målforskjell.

Danmark hadde altså ikke scoret nok. Kvalifiseringen til EM i 1996 begynte helt OK etter uavgjort borte mot Makedonia 3-1 over Belgia og 0-3 mot Spania. I januar 1995 var Danmark med i den andre FIFA Confederations Cup, som da het «Kong Fahds cup». Danmark begynte med å slå Saudi-Arabia 2-0 og deretter spilte de uavgjort mot Mexico. Det medførte at det ble straffesparkkonkurranse som Danmark vant. Danmark gikk da rett til finalen, der de slo Argentina 2-0.

Resten av kvalifiseringen tok seg opp. Danmark begynte med uavgjort mot Kypros borte, men slo så Makedonia hjemme, deretter vant de 4-0 over Kypros hjemme, slo Armenia 2-0 og Belgia 3-1 borte og spilte uavgjort hjemme mot Spania. Med seier over Armenia hjemme kvalifiserte Danmark seg dermed til EM.

Selve EM var derimot en ganske middels affære for Danmark. De begynte med 1-1 mot Portugal etter at Brian Laudrup satte inn danskenes mål. Deretter ble det tap hele 0-3 for Kroatia før Danmark vant 3-0 mot Tyrkia. Dermed ble det 4 poeng, men det holdt bare til tredjeplass og rett hjem for Danmark. Dette begydde også at Møller Nielsen gikk av etter misnøye, på tross av seier i EM og Kong Fahds Cup.

1996-2000: Offensivt under Johansson

rediger
 
Ebbe Sand ble den nye målscoreren for Danmark på 2000-tallet.

Bo Johansson ble ny trener. Den svenske treneren skapte en mer offensiv versjon av Danmark. De begynte kvalifiseringen til VM i 1998 med 2-0 over Slovenia og fortsatte med 2-1 hjemme mot Hellas. De fulgte med 1-1 borte mot Kroatia og hele 4-0 hjemme mot Slovenia. Deretter ble det klar hjemmeseier 2-0 og klarere bortetap 0-3 mot Bosnia-Hercegovina. Danmark hentet seg inn igjen med 3-1 hjemme mot Kroatia med begge brødrene Laudrup på scoringslisten. Dermed holdt det med uavgjort mot Hellas borte, og kampen endte 0-0. Danmark var dermed tilbake i VM igjen etter 12 års fravær.

I VM i Frankrike ble Danmark plassert i gruppe med Frankrike, Saudi-Arabia og Sør-Afrika. Danmark hadde en rekke spennende spillere, som Thomas Helveg (debuterte for Danmark i 1994), Ebbe Sand (1998) og Martin Jørgensen (1998), de litt mer rutinerte spillerne som Peter Schmeichel og Per Frandsen (debuterte 1990) og den eldre garde, som Michael og Brian Laudrup og Jan Heintze. Det mannskapet holdt til 1-0 mot Saudi-Arabia i første kamp. Det ble deretter 1-1 mot Sør-Afrika i en kamp der Danmark fikk to spillere utvist, mens Sør-Afrika fikk en spiller utvist og det var flere gule kort. I den siste kampen tapte Danmark 1-2 for Frankrike. Det holdt likevel til åttendedelsfinale.

I åttendedelsfinalen møtte Danmark Nigeria. Danmark gikk hardt ut og ledet etter 3 minutter etter scoring av Peter Møller. Deretter scoret Brian Laudrup, Ebbe Sand og Thomas Helveg i tur og orden før Nigeria reduserte. Kampen endte altså 4-1 til Danmark. Neste motstander var regjerende verdensmester Brasil. Jørgensen scoret etter to minutter, men Brasil snudde til 2-1. Deretter utliknet Brian Laudrup, men Brasil scoret igjen og sendte Danmark knepent ut. Danmark hadde imponert mange, og det var flere nye lovende spillere. Imidlertid ble dette siste opptreden til brødrene Laudrup.

Det neste oppgaven til Danmark var kvalifiseringen til EM i 2000. Igjen begynte kvalifiseringen dårlig. Først ble det 0-0 mot Belarus, før det ble tap 1-2 hjemme mot Wales. Etter 1-1 borte mot Sveits ble det så 1-2 hjemme mot Italia. Deretter snudde det helt. Danmark slo først Belarus hjemme før Jon Dahl Tomasson scoret borte mot Wales i en 2-0 seier og hjemme mot Sveits i en 2-1-seier. Tomasson ble også matchvinner mot Italia i Napoli der Danmark vant 3-2. Danmark kom foran Sveits på innbyrdes oppgjør, og gikk videre til sitt tredje EM på rad.

2000-: Brukbart på øvre midten

rediger

Etter en eksplosjon med Danish Dynamite på 1980-tallet og store variasjoner men i hvert fall seier på 1990-tallet, ble 2000-tallet tiden der Danmark etablerte seg som et lag som tilhørte nivået under toppen i Europa. Av de 8 mesterskapene mellom 2000 og 2014, kvalifiserte Danmark seg til fem av dem, men ingen av dem ga noen nevneverdige resultater.

2000-2004: Kvalifisering, men lite mer

rediger
 
Dennis Rommedahl markerte seg for Danmark.

Danmark hadde kvalifisert seg for tredje gang til EM. I skandinavisk sammenheng var det imponerende, da EM i 2000 var Sveriges første de kvalifiserte seg til (de var vertskap i 1992) og dette var Norges første overhode. EM i 2000 ble imidlertid en enda tristere affære enn forrige EM. Først tapte Danmark 0-3 for Frankrike, så med samme resultat for Nederland, før de tapte 0-2 for Tsjekkia. Danmark ble mesterskapets eneste lag som verken scoret eller tok poeng. Til sammenlikning tok førstereislaget Norge fire poeng og gikk ut på færre scorede mål, mens Sverige tok ett poeng. Dette ble Bo Johanssons siste kamp som trener for Danmark.

Ny trener ble Morten Olsen, og han hadde Michael Laudrup som assistenttrener. Kvalifiseringen til VM i 2002 ble ikke lett. De begynte borte mot Island og snudde 0-1 til 2-1. Deretter ble det uavgjort 1-1 borte mot Nord-Irland med Dennis Rommedahl som Danmarks målscorer, fulgt av en ny uavgjort hjemme mot Bulgaria med Ebbe Sand som dansk målscorer. Deretter vant Danmark hele 5-0 borte mot Malta før de spilte uavgjort 0-0 borte og vant 2-1 hjemme mot Den tsjekkiske republikk. Deretter fulgte 2-1 hjemme mot Malta og 1-1 hjemme mot Nord-Irland. Danskene fikk hjelp fra Island, som slo Den tsjekkiske republikk hjemme. Deretter vant også Danmark borte mot Bulgaria med begge målene av Tomasson. Hjemme mot Island vant Danmark hele 6-0 med to mål av Sand og Thomas Gravesen og ett hver av Rommedahl og Jan Michaelsen. Dermed vant Danmark gruppen. Av andre vesentlige spillere hadde også Jesper Grønkjær debutert i 1999 for Danmark. I løpet av 2001 hadde også Schmeichel gitt seg, og Thomas Sørensen ble ny førstemålvakt.

For første gang var Danmark i sitt andre VM på rad, også det som siste skandinaviske land. De kom i en vanskelig gruppe med regjerende europa- og verdensmester Frankrike, med Senegal og med Uruguay. Gjensynet med Uruguay ble ikke like målrikt, men Danmark vant 2-1 med to mål av Tomasson. Deretter møtte Danmark Senegal og spilte uavgjort 1-1. Danmark kunne greie seg med uavgjort mot Frankrike, men gikk hardt ut og slo ut verdensmesteren med 2-0 signert Rommedahl og Tomasson. Danmark var dermed i åttendedelsfinale. I den gikk det derimot helt feil, og Danmark lå under 0-3 til pause. Det ble også sluttresultatet.

Laudrup tok over Brøndby IF, men Morten Olsen fortsatte. I kvalifiseringen til EM i 2004 kom Danmark i en i utgangspunktet overkommelig gruppe, men det ble igjen tett. Det begynte med 2-2 borte mot Norge etter at Tomassen scoret begge de danske målene, men John Carew utliknet for Norge i siste spilleminutt. Dertter solide 2-0 hjemme mot Luxembourg og enda mer solide 5-2 borte mot Romania. Imidlertid ble det 0-2 mot Mosnia-Hercegovina. Grønkjær ble eneste målscorer i returoppgjøret mot Norge, og dermed hadde Danmark tatt igjen noe av det tapte. Deretter vant Danmark over Luxembourg, men fikk to uavgjorte mot respektive Bosnia og Romania, den sistnevnte med rumensk utlikning i det femte tilleggsminutt. Likevel gikk resten av resultatene Danmarks vei, og Danmark vant puljen.

EM i fotball var et skritt i riktig retning for Danmark. I gruppe med Sverige, Italia og Bulgaria. Danmark begynte med 0-0 mot Italia og så 2-1 over Bulgaria. Sverige på sin side hadde vunnet 5-0 over Bulgaria og spilt 1-1 mot Italia. I den siste kampen mot Sverige var forutsetningene slik: Dersom Italia vant over Bulgaria og man fikk en vinner i kampen mellom Danmark og Sverige, ville vinnerne gå videre. Spilte Danmark og Sverige uavgjort, ville innbyrdes oppgjør telle med italiensk seier over Bulgaria. Da ville alle kampene ha endt uavgjort, og det laget med flest scorede mål ville ha vunnet. Italia slo Bulgaria 2-1 med scoring i det fjerde overtidsminutt. Mellom Danmark og Sverige ble det 2-2. Dermed gikk det på innbyrdes oppgjør, et oppgjør der alle hadde uavgjort og Sverige hadde 3-3, Danmark hadde 2-2 og Italia 1-1. Dermed røk Italia ut. Dette medførte konspirasjonsteorier siden kampen endte akkurat 2-2, på tross av at Danmark og Sverige ville ha greid seg med 1-1 og at Italias vinnermål kom på overtid av overtiden.[13] Danmark gikk dermed til kvartfinale. Der tapte de igjen for Den tsjekkiske republikk, hele 0-3. Sverige på sin side ble det første laget som tapte en straffesparkkonkurranse mot Nederland.

2006-2008: En bølgedal

rediger

Danmark hadde hittil greid seg godt i kvalifiseringen. De var kvalifisert til EM i 1996, VM i 1998, EM i 2000, VM i 2002 og EM i 2004. Nå ble ting vanskelig. I kvalifiseringen til VM i 2006 rotet Danmark bort poeng borte mot Georgia og hjemme mot Tyrkia og Ukraina, mens de to sistnevnte ikke var like gavmilde. Bortetap mot Ukraina og borteuavgjort mot Tyrkia betydde at Danmark endte på tredjeplass, og ikke var i VM.

Neste utfordring var EM i 2008 i Østerrike og Sveits. Det ble nok en trist affære. Kvalifiseringen ble kjent for to ting. For det første var det her Spania la grunnlaget for tiki-taka-fotballen som gjorde at de ble europa- og verdensmestre. For det andre var det her en dansk hooligan stormet banen og angrep dommeren etter at dommeren hadde utvist en dansk spiller på stillingen 3-3 i det 89. minutt.[14] I Danmark fikk kampen større betynding enn den hadde, for etter denne kunne Danmark fortsatt ha vunnet gruppen. Likevel greide de bare uavgjort mot Sverige borte og tapte borte for Nord-Irland. Hadde Danmark slått begge motstanderne, hadde de vært videre. Danmark hadde også uavgjort hjemme for Nord-Irland før denne kampen, så de greide uansett ikke å kvalifisere seg nå heller. De to kvalifiseringene inkluderte spissen Nicklas Bendtner (2007) og midtstopperen Daniel Agger (2005), så Danmark hadde et på papiret stadig bedre lag.

2009-: Kvalifisert igjen

rediger
 
Danmarks Nicklas Bendtner i kamp om ballen med Nederlands Ron Vlaar under EM i fotball 2012.

På tross av de to manglende resultatene, satt Morten Olsen trygt. Han tok på seg kvalifiseringen til VM i 2010, der Danmark var i gruppe med Portugal, Sverige, Ungarn, Albania og Malta. De begynte med en uavgjort borte mot Ungarn, før de vant 3-2 borte mot Portugal i en tett kamp der det sto 1-0 til vertene til det gjensto 10 minutter. Deretter ble det tre ganger 3-0, hjemme og borte mot Malta og hjemme mot Albania. Danmark fikk og så revansje med 1-0 borte mot Sverige. Deretter ble det 1-1 hjemme mot Portugal og borte mot Albania før Danmark igjen slo Sverige 1-0. Et allerede kvalifisert Danmark tapte 0-1 hjemme mot Ungarn i siste kamp.

Under VM i Sør-Afrika ble Danmark plassert i gruppe med Nederland, Japan og Kamerun. Danmark begynte med 0-2 mot Nederland, før de snudde 0-1 til 2-1 mot Kamerun med Bendtner og Rommedahl. Mot Japan falt Danmark sammen og tapte 1-3. Dette betydde at Danmark var ute av VM i gruppespillet etter at de tre ganger på rad hadde kommet til åttendedelsfinalen, i 1998 til og med til kvartfinalen.

Danmark måtte dermed konsentrere seg om kvalifiseringen til EM i 2012. Det begynte med en knepen hjemmeseier over Island med scoring på overtid. Deretter ble det 1-3 mot Portugal borte, 2-0 over Kypros hjemme, 1-1 mot Norge borte, 2-0 mot Island borte og Norge hjemme, 3-1 borte mot Kypros og 2-1 hjemme mot Portugal. Danmark vant gruppen med tre poeng på Portugal og Norge, og var igjen i EM.

Under EM i Ukraina og Polen ble Danmark igjen plassert i «dødens gruppe», nå med Nederland, Portugal og Tyskland.[15] Danmark var rangert på FIFAs verdensranking som nummer 10, og dermed dårligst av de fire. Første kamp var mot Nederland. Danmark fikk hevn for VM-fiaskoen og vant 1-0 med Michael Krohn-Dehli som matchvinner. Deretter møtte Danmark Portugal. Danskene falt bakpå med 0-2, men kom tilbake med to mål av Bendtner til 2-2. Imidlertid scoret Portugal et tredje tre minutter før full tid, og dermed tapte Danmark. Mot Tyskland var det igjen Krohn-Dehli som scoret for Danmark og utliknet til 1-1, men Tyskland vant 2-1. Dermed var Tyskland og Portugal videre, mens Danmark var ute. Danmark ble rangert som nummer elleve av 16, foran Sverige og Nederland.

Kvalifiseringen til VM i 2014 viste at Danmark imidlertid ikke var friskmeldt. Etter uavgjort hjemme mot Den tsjekkiske republikk og borte mot Bulgari, tapte Danmark 1-3 borte mot Italia. De slo tsjekkerne 3-0 borte, men spilte bare 1-1 hjemme mot Bulgaria. En svært flau 0-4 mot Armenia viste at Danmark slet med å finne formen. 2-1 mot Malta og 1-0 i returoppgjøret mot Armenia, da begge borte, var velkomne poeng, men lite mer. Det ble også 2-2 hjemme mot Italia der Danmark ledet til overtid, og Italia utliknet. Danmark vant den siste kampen 6-0, men ble likevel UEFA-kvalifiseringens svakeste toer, og gikk dermed ikke videre til kvalifisering.

Nåværende tropp

rediger

Oppdatert 18. juni 2024. Danmarks tropp til EM i fotball 2024 fra 14. juni til 14. juli 2024.[16]

Nr. Posisjon Spiller
1   K Kasper Schmeichel (Celtic)
2   F Joachim Andersen (Fulham)
3   F Jannik Vestergaard (Leicester)
4   F Simon Kjær  
5   F Joakim Mæhle (Wolfsburg)
6   F Andreas Christensen (Barcelona)
7   MB Mathias Jensen (Brentford)
8   MB Thomas Delaney (København)
9   A Rasmus Højlund (Manchester United)
10   MB Christian Eriksen (Manchester United)
11   A Andreas Skov Olsen (Club Brugge)
12   A Kasper Dolberg (Anderlecht)
13   F Mathias Jørgensen (Anderlecht)
Nr. Posisjon Spiller
14   MB Mikkel Damsgaard (Brentford)
15   MB Christian Nørgaard (Brentford)
16   K Mads Hermansen (Leicester)
17   F Victor Kristiansen (Leicester)
18   F Alexander Bah (Benfica)
19   A Jonas Wind (Wolfsburg)
20   A Yussuf Poulsen (RB Leipzig)
21   MB Morten Hjulmand (Sporting CP)
22   K Frederik Rønnow (Union Berlin)
23   MB Pierre Højbjerg (Marseille) (lån Tottenham)
24   MB Anders Dreyer (Anderlecht)
25   F Rasmus Kristensen (Eintracht Frankfurt) (lån Leeds)
26   A Jacob Bruun Larsen (Hoffenheim)


Andre spillere

rediger

Spillere som har vært med i landslagstroppen de siste 12 månedene.

Nr. Posisjon Spiller
  K Andreas Hansen (Nordsjælland) (Færøyene 26.3.24)
  F Victor Nelsson (Galatasaray) (EM-tropp)
  F Jacob Rasmussen (Brøndby) (Færøyene 26.3.24)
  F Mads Roerslev Rasmussen (Brentford) (Færøyene 26.3.24)
  F Elias Jelert (København) (Færøyene 26.3.24)
  F Jens Stryger Larsen (Malmö FF) (Nord-Irland 20.11.23)
  MB Matt O’Riley (Brighton) (Færøyene 26.3.24)
  MB Jesper Lindstrøm (Everton) (lån Napoli) (Nord-Irland 20.11.23)
Nr. Posisjon Spiller
  MB Morten Frendrup (Genoa) (Nord-Irland 20.11.23)
  MB Philip Billing (Bournemouth) (Kasakhstan 14.10.23)
  MB Nicolai Vallys (Brøndby) (San Marino 7.9.23)
  A Gustav Isaksen (Lazio) (Færøyene 26.3.24)
  A Mohamed Daramy (Reims) (Færøyene 26.3.24)
  A Robert Skov (Union Berlin) (Slovenia 17.11.23)
  A Martin Braithwaite (Grêmio) (Finland 10.9.23)


Landslagstrenere

rediger
  • 1908 – 1910 Charles Williams
  • 1913 – 1918 Axel Andersen Byrval
  • 1920 – John Carr
  • 1939 – Edward Magner
  • 1940 – Sophus "Krølben" Nielsen
  • 1946 – J. D. Butler
  • 1948 – Axel Bjerregaard / Ove Bøje
  • 1948 – Robert Mountford
  • 1952 – Axel Bjerregaard
  • 1956 – Alf Young
  • 1956 – Lajos Szendrödi
  • 1956 – 1961 Arne Sørensen
  • 1962 – 1966 Poul Petersen
  • 1967 – 1967 Ernst Netuka / Erik Hansen
  • 1968 – 1969 Henry From / Erik Hansen / John Hansen
  • 1970 – 1975 Rudi Strittich
  • 1976 – 1979 Kurt Nielsen
  • 1979 – 1990 Sepp Piontek
  • 1990 – 1996 Richard Møller Nielsen
  • 1996 – 2000 Bo Johansson
  • 2000 – 2015 Morten Olsen
  • 2015 – 2020 Åge Hareide
  • 2020 - Kasper Hjulmand

Hjemmebane, drakt og kallenavn

rediger

Danmark spiller de aller fleste kampene sine i København, særlig da i Parken stadion. Draktene deres har alltid vært røde og hvite, derav kallenavnet, «De Rød-hvide».

Hjemmebane

rediger
 
Parken Stadion er Danmarks hjemmebane.

Danmarks hjemmebane er Parken. Banen het tidligere Københavns Idrætspark, på folkemunne Idrættsparken. Parken er et fire-stjerners stadion som ble kraftig pusset opp i 1992, og som tar 38 000 tilskuere. Samtlige kvalifiseringskamper spilles i Parken. I 2007 ble kvalifiseringskampene mot Liechtenstein og Spania spilt i NRGi Park i Aarhus, men dette er et unntak. Parken er også hjemmebanen til FC København.

Andre stadia brukes for vennskapslandskamper, som MCH Arena i Herning, Nordjyske Arena i Aalborg, TRE-FOR Park i Odense, Blue Water Arena i Esbjerg, Brøndby stadion i København og NRGi Park. Av disse har bare Brøndby stadion og NRGi Park kapasitet på over 20 000.

Ettersom Danmark er geografisk lett manøvrerbart, er det relativt uproblematisk å få tilhengere til de forskjellige banene. Likevel varierer publikumstallene med motstanderen. I kvalifiseringen til VM i 2014 trakk hjemmekampen mot Italia flest tilskuere med 35 000, mens Malta fikk 11 000 tilskuere.

Drakt

rediger

Danmark bruker konsekvent røde overdeler og hvite bukser. Bortedraktene er som oftest enten helhvite eller hvite med røde bukser. Avhengig av motstander kan selvfølgelig bukse- og skjortekombinasjon variere. I VM i 1986 spilte Danmark samtlige fire kamper med en forskjellig kombinasjon av hvite og røde overdeler og bukser.


Drakter i mesterskap

rediger

En oversikt over Danmarks drakter i mesterskap.[17][18] Bortedraktene til Danmark i 1988 var de samme som hjemmedraktene med fargene byttet om.

EM 1964
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte


mot Sovjetunionen mot Ungarn
EM 1984
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
     
 
 
Borte 2


mot Belgia og
Jugoslavia		 mot Frankrike mot Spania
VM 1986
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Hjemme 2
     
 
 
Borte
     
 
 
Borte 2
mot Vest-Tyskland mot Uruguay mot Skottland mot Spania
EM 1988
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Hjemme 2
     
 
 
Borte
mot Vest-Tyskland mot Italia mot Spania
EM 1992
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
mot alle bortsett
fra Sverige
og Nederland		 mot Sverige
og Nederland
EM 1996
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
mot Kroatia
og Tyrkia		 mot Portugal
VM 1998
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
     
 
 
Borte
mot alle bortsett fra
Nigeria
og Frankrike		 mot Frankrike mot Nigeria
EM 2000
     
 
 
Borte
     
 
 
Borte
mot Nederland mot Frankrike
og Tsjekkia
VM 2002
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Hjemme 2
mot alle bortsett
fra Senegal		 mot Senegal
EM 2004
     
 
 
Borte
     
 
 
Borte
mot alle bortsett
fra England		 mot England
VM 2010
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
     
 
 
Borte 2
mot Japan mot Nederland mot Kamerun
EM 2012
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Hjemme 2
     
 
 
Borte
mot Tyskland mot Portugal mot Nederland

Kallenavn

rediger

I Danmark har landslaget i hovedsak ett fast kallenavn, «De Rød-hvide» av fargen på drakten og flagget. Fargene dominerer i en rekke sanger om landslaget, ikke minst «Re-Sepp-ten», som var til VM i 1986.[19]

Til gjengjeld har Danmark flere uoffisielle og tidsbegrensede kallenavn. Det danske landslaget ble kalt Danish Dynamite på 1980-tallet, enda dette kallenavnet ikke går igjen i sangtekstene. Imidlertid ble dette kallenavnet lite brukt etter 1986 i Danmark. Etter at Morten Olsen (selv en del av Danish Dynamite) tok over, kom spill på navnet hans, der særlig Olsen-banden (etter den danske filmserien som Olsenbanden-serien er kopiert av) er mest brukt. Olsens elleve (sannsynligvis et spill på filmen Ocean's eleven) brukes også. Imidlertid er disse kallenavnene sannsynligvis uløselig knyttet til Morten Olsen.


Spillestil

rediger

Danmark har siden Sepp Pionteks dager vært opptatt av en spillestil med rendyrking av talenter og mye individuell frihet.[20] Danmark har derfor ofte sett på seg selv som motsatsen til den teoretiske tyske, italienske og norske spillestilen. Slik sett kan Danmark sammenliknes med den fotballspilleren Socrates' kommentar om at det var viktigere å spille pent enn å vinne.[21]

Danmark spiller som oftest i 4-4-2 eller derivater som 4-4-1-1 og av og til 4-2-3-1 eller 4-5-1 i mesterskap. Dette til tross for at de i 2007 ga ut en DVD der de beskrev den danske spillestilen som 4-3-3.[22]

Tilhengere

rediger

Danmarks største tilhengere kalles Roligan, et teleskopord av «rolig» og «hooligan». Roligan-kulturen handler om pen og anti-voldelig oppførsel, men ellers moro og latter. Slik er de en motsats av hooligan-kulturen. De danske roligan vant i 1984 en fair-play pris fra UNESCO for sin forbilledlige innsats.

Danmark har aldri hatt noen større opptrinn rundt fansen, ser man bort ifra enkelthendelsen da en full fotballtilhenger angrep dommeren i hjemmekampen mot Sverige i 2007. Under EM i 1996 ble det observert at på tross av at danske roligans drakk store mengder øl, slik at flere puber ble tomme, var det så godt som ikke noe bråk, og roligans er kjent for sitt gode humør og harmløse skøyerstreker, også når laget gjør det dårlig.[23]


Rivalisering

rediger

I den grad Danmark har noen rivalisering, er den mot Sverige. Det finnes noen svært få tilløp mot Norge og enda færre mot Island.

Mot Sverige

rediger
 
I den grad Danmark har rivaler, er det Sverige.

Danmark og Sverige har hatt elleve forskjellige kriger seg imellom, og det vesentligste av dette ble at Skåne ble svensk. Imidlertid er det lite av denne delen av historien som har båret frukter innen rivalisering. Det fantes også på midten av 1800-tallet en skandinavisme med ønske om tettere samarbeid mellom landene, og om dette kjølnet noe, har Sverige og Danmark generelt svært gode relasjoner.

Dette har smittet over på fotballbanen. Både svenske og danske landslagstilhengere er kjent for å være lite voldelige og mer opptatt av å ha det gøy, og det er sjelden bråk mellom dem. På tross av dette har rivaliseringen mellom Sverige og Danmark har av utenforstående blitt regnet blant de største landslagsrivaliseringene.[24] Rivaliseringen fikk bluss etter hendelsen da den danske fotballsupporteren angrep dommeren i 2008, men har etter det hatt få andre utfall. På den annen side ble Danmark og Sverige anklaget for å ha samarbeidet under EM i 2004, da de to spilte uavgjort 2-2 og eliminerte Italia. Det er derfor vanskelig å anklage Sverige og Danmark som rivaler i tradisjonell forstand.

Mot Norge

rediger

Norge har vært en underdog i historisk forstand lenge, og den nyfunne rikdommen og den påfølgende fotballsuksessen på 1990-tallet under Egil Roger Olsen kan ha provosert noen. Imidlertid er det igjen svært lite rivalisering mellom Danmark og Norge. Dette skyldes i hovedsak at de to landene lenge har hatt svært gode relasjoner. Ettersom heller ikke de norske landslagstilhengerne har markert seg som særlig voldelige, har det heller ikke her blitt noen opptøyer.

Unntaket fra denne regelen var Morten Olsens anstrengte forhold til fotballen under Egil Olsen og etterfølgere frem til og med Olsen selv tok over. Morten Olsen omtalte Norge som kjedelige og nesten ikke farlige fremover.[25] Dette var imidlertid ikke en generell kritikk av Norge, for da Norge møtte Danmark under Per-Mathias Høgmo, sammenliknet Morten Olsen Norge med Brasil.[26]

Meritter

rediger
TROFE ANTALL ÅR
EM 1 1992

Danmark har deltatt i 4 VM- og 5 EM-sluttspill.

VM-resultater

rediger
 
Danmarks Leon Andreasen mot Portugals Nani i september 2008
VM Resultat
1930 Takket nei til VM-invitasjon
1934 Deltok ikke i kvalifisering til VM
1938 Deltok ikke i kvalifisering til VM
1950 Deltok ikke i kvalifisering til VM
1954 Deltok ikke i kvalifisering til VM
1958 Utslått i kvalifisering til VM
1962 Deltok ikke i kvalifisering til VM
1966 Utslått i kvalifisering til VM
1970 Utslått i kvalifisering til VM
1974 Utslått i kvalifisering til VM
1978 Utslått i kvalifisering til VM
1982 Utslått i kvalifisering til VM
1986 Kvalifisert til VM, utslått i åttendedelsfinale
1990 Utslått i kvalifisering til VM
1994 Utslått i kvalifisering til VM
1998 Kvalifisert til VM, utslått i kvartfinale
2002 Kvalifisert til VM, utslått i åttendedelsfinale
2006 Utslått i kvalifisering til VM
2010 Kvalifisert til VM, utslått i gruppespillet
2014 Utslått i kvalifisering til VM
2018 Kvalifisert til VM, utslått i åttendedelsfinale
2022 Kvalifisert til VM, utslått i gruppespillet


Sluttspillkamper
År Runde Motstander Resultat s/u/t Målscorer
1986 Gruppespill Skottland   1 – 0   Seier Preben Elkjær 1-0
Gruppespill Uruguay   6 – 1   Seier Preben Elkjær 1-0, Søren Lerby 2-0, Michael Laudrup 3-1, Elkjær 4-1, Elkjær 5-1, Jesper Olsen 6-1
Gruppespill Vest-Tyskland   2 – 0   Seier Jesper Olsen 1-0 (straffe), John Eriksen 2-0
Åttendedelsfinale Spania   1 – 5   Tap Jesper Olsen 1-0 (straffe)
1998 Gruppespill Saudi-Arabia   1 – 0   Seier Marc Rieper 1-0
Gruppespill Sør-Afrika   1 – 1   Uavgjort Allan Nielsen 1-0
Gruppespill Frankrike   1 – 2   Tap Michael Laudrup 1-1 (straffe)
Åttendedelsfinale Nigeria   4 – 1   Seier Peter Møller 1-0, Brian Laudrup 2-0, Ebbe Sand 3-0, Thomas Helveg 4-0
Kvartfinale Brasil   2 – 3   Tap Martin Jørgensen 1-0, Brian Laudrup 2-2
2002 Gruppespill Uruguay   2 – 1   Seier Jon Dahl Tomasson 1-0, 2-1
Gruppespill Senegal   1 – 1   Uavgjort Jon Dahl Tomasson 1-0 (straffe)
Gruppespill Frankrike   2 – 0   Seier Dennis Rommedahl 1-0, Jon Dahl Tomasson 2-0
Åttendedelsfinale England   0 – 3   Tap
2010 Gruppespill Nederland   0 – 2   Tap
Gruppespill Kamerun   2 – 1   Seier Nicklas Bendtner 1-1, Dennis Rommedahl 2-1
Gruppespill Japan   1 – 3   Tap Jon Dahl Tomasson 1-2
2018 Gruppespill Peru   1 – 0   Seier Yussuf Poulsen 1-0
Gruppespill Australia   1 – 1   Uavgjort Christian Eriksen 1-0
Gruppespill Frankrike   0 – 0   Uavgjort
Åttendedelsfinale Kroatia   1 - 1   Tap på straffesparkkonkurranse Mathias Jørgensen 1-0

EM-resultater

rediger
EM Resultat
1960 Utslått i kvalifisering til EM
1964 Kvalifisert til EM, utslått i semifinale (Nr.4)
1968 Utslått i kvalifisering til EM
1972 Utslått i kvalifisering til EM
1976 Utslått i kvalifisering til EM
1980 Utslått i kvalifisering til EM
1984 Kvalifisert til EM, utslått i semifinale
1988 Kvalifisert til EM, utslått i gruppespillet
1992 Nr. 2 i gruppa og ikke kvalifisert til EM (Fikk være med når gruppevinner Jugoslavia ble utestengt 2 uker før EM pga. borgerkrig i landet) , VINNER AV EM
1996 Kvalifisert til EM, utslått i gruppespillet
2000 Kvalifisert til EM, utslått i gruppespillet
2004 Kvalifisert til EM, utslått i kvartfinale
2008 Utslått i kvalifisering til EM
2012 Kvalifisert til EM, utslått i gruppespillet
2016 Utslått i kvalifisering til EM
2020 Kvalifisert til EM, utslått i semifinale

Referanser

rediger
  1. ^ Topledere Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. Dansk Tennis Forbund, hentet 2. januar 2014
  2. ^ Historie Arkivert 9. september 2013 hos Wayback Machine. - Dansk Cricket Forbund, hentet 2. januar 2014
  3. ^ History of FIFA - Foundation Arkivert 28. mars 2015 hos Wayback Machine. - FIFA.com(udatert), hentet 24. desember 2013
  4. ^ Milestones[død lenke] (engelsk) - DBU Bornholm, hentet 3. januar 2014
  5. ^ Mine efterlysninger vedr. fodboldlandsholdet Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. - Kampprogrammer.dk (udatert, sannsynligvis 2012), hentet 3. januar 2014
  6. ^ Group E - 1986 - Goal.com, 6. desember 2013, hentet 4. januar 2014
  7. ^ Romb Smuth, Lars Eriksen: The forgotten story of ... Danish Dynamite, the Denmark side of the mid-80s - The Guardian, 13. oktober 2009, hentet 4. januar 2014
  8. ^ Who is Richard Møller Nielsen - Cph Post, 16. juni 2012, hentet 6. januar 2014
  9. ^ Vishnu Kadiyala: The Danish Fairy Tale - Soccer Politics - The Politics of Soccer, 2. desember 2913, hentet 6. januar 2014
  10. ^ Brian Laudrup Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. - DBUs statistikk, hentt 6. januar 2014
  11. ^ Lars E. Sivertsen: Danske tilstander - Natt og Dag, 7. juni 2012, hentet 6. januar 2014
  12. ^ World Soccer Awards: previous winners Arkivert 17. oktober 2014 hos Wayback Machine. - World soccer (udatert), hentet 6. januar 2014
  13. ^ Marcus Christenson: Euro 2004: Sweden v Denmark – they said it would not end 2-2 … but it did - The Guardian, 18. juni 2012, hentet 6. januar 2014
  14. ^ Denmark-Sweden Euro tie abandoned - BBC 4. juni 2007, hentet 6. januar 2014
  15. ^ Ravi Ubha: Who will survive the Group of Death? Arkivert 18. januar 2014 hos Wayback Machine. - ESPN, 5. juni 2012, hentet 7. januar 2014
  16. ^ Hjulmand har udtaget truppen til EM
  17. ^ World Cup Index Historical Kits, hentet 7. januar 2014
  18. ^ Euro Index Historical Kits, hentet 7. januar 2014
  19. ^ Henrik Smith-Sivertsen Re-Sepp-Ten - Landsholdet med orkester Arkivert 7. januar 2014 hos Wayback Machine. - Det Kongelige Bibliotek (udatert), hentet 7. januar 2014
  20. ^ Andreas R. Graven - Fodboldfejde: Fjeldaberne vil have hævn - Videnskab.dk 17. august 2010, hentet 9. januar 2014
  21. ^ Tim Rich: The Socrates philosophy The Independent, 5. desember 2011, hentet 9. januar 2014
  22. ^ Pia Schou Nielsen/Heidi Lüthje Sådan spiller de danske landshold - DBUs hjemmeside, 16. mai 2007. hentet 9. januar 2014
  23. ^ Dr. Peter Marsh: Football violence and alcohol Arkivert 23. oktober 2018 hos Wayback Machine. - Social Issues Research Centre, (udatert) 1996, hentet 7. januar 2014
  24. ^ 10 Best Rivalries in International Football - Bleacher Report 16. oktober 2009, hentet 7. januar 2014
  25. ^ Danske-Olsen: – Norge var kun farlige på hjørnespark og innkast - NRK Sport, 26. mars 2011, hentet 7. januar 2014
  26. ^ Morten Olsen sammenligner nye Norge med Brasil - 14. november 2013, hentet 7. januar 2014

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Danmarks_herrelandslag_i_fotball&oldid=24755971»