Deutsches Heer

Deutsches Heer
	Basisdata
Land	Tyskland
Etablert	12. november 1955
Overordnet enhet	Tysklands forsvarsdepartement
Størrelse	61 781 (2024) (soldat)
Hovedkvarter	Kommando Heer
	Operativt oppdrag
Konflikter	Operation Allied Force, krigen i Afghanistan, Krigen i Afghanistan

Deutsches Heer (den tyske hæren) er hæren i Tyskland, det vil si den delen av det tyske forsvaret, i dag Bundeswehr, som kjemper til lands. Hæren har sine historiske røtter i flere staters arméer; da Tyskland ble samlet i 1871 ble det etablert en føderal hær med navnet Deutsches Heer der Den prøyssiske armé dannet kjernen, og der kontingenter fra de mindre forbundsstatene ble innlemmet i den prøyssiske hæren eller stod under dennes kommando. Kongerikene Bayern, Sachsen og Württemberg beholdt likevel sine egne armeer, der særlig den bayerske hæren var en helt separat institusjon til 1919. Først med etableringen av Reichswehr i Weimarrepublikken i 1919 fikk Tyskland ett integrert føderalt forsvar og dermed også én integrert føderal hær. Reichswehr fikk navnet Wehrmacht i 1935, da det også ble innført allmenn verneplikt, og Deutsches Heer ble videreført som den største forsvarsgrenen. Den tyske hæren i dagens form ble etablert i 1955 som hæren i det daværende Vest-Tyskland i forbindelse med den tyske gjenopprustningen. DDR hadde sin egen hær, Nationale Volksarmees Landstreitkräfte, fra 1956 til den ble nedlagt i 1990.

Organisering

Tyske soldater under en øvelse i 2004

Tyske tropper patruljerer i Bosnia-Hercegovina

Den tyske hæren er en av de største armeene i Europa, med totalt 185 000 soldater. Den består av seks divisjoner; fem ordinære panser- (Panzer) eller mekaniserte (Panzergrenadier) divisjoner, mens den sjette er et spesialoperasjonsforband. I tillegg skal det opprettes en luftmobil divisjon.

1. panserdivisjon (1. Panzerdivision): Denne divisjonen, forlagt i Hannover, har to brigader med en tredje i mobiliseringsberedskap. 1. panserdivisjon er det tyske forbandet som inngår i NATOs I. Deutsch/Niederländisches Korps (I GE/NL korps).
- Panzergrenadierbrigade 1
- Panzerlehrbrigade 9
7. panserdivisjon (7. Panzerdivision): Denne divisjonen, forlagt i Düsseldorf, har to panserbrigader. 7. panserdivisjon er det tyske forbandet som inngår i II GE/US Corps.
- Panzerbrigade 14
- Panzerbrigade 21
10. panserdivisjon (10. Panzerdivision): Denne divisjonen, forlagt i Sigmaringen, er det tyske bidraget til Eurocorps og består av én mekanisert brigade samt hærens bergjegerbrigade (Gebirgsjägerbrigade). Den har også ansvar for den fransk-tyske brigade.
- Gebirgsjägerbrigade 23
- Panzergrenadierbrigade 30
- Deutsch-Französische Brigade
13. pansergrenaderdivisjon (13. Panzergrenadierdivision): Denne divisjonen er en mekanisert divisjon, forlagt i Leipzig, med én panserbrigade og en lett infanteribrigade. 13. pansergrenaderdivisjon er det tyske bidraget til V (US/GE) Corps.
- Panzerbrigade 12
- Jägerbrigade 37
14. pansergrenaderdivisjon (14. Panzergrenadierdivision): Denne divisjonen, forlagt i Neubrandenburg, består av en panserbrigade og en mekanisert brigade. Den utgjør Tysklands bidrag til Multi-National Corps North-East (MNC NE).
- Panzerbrigade 18
- Panzergrenadierbrigade 41
Spesialoperasjonsdivisjonen (Division Spezielle Operationen): Denne divisjonen består av begge hærens fallskjermjegerbrigader og spesialoperasjonsavdelingen.
- Luflandebrigade 26
- Luflandebrigade 31
- Kommando Spezialkräfte
Den luftmobile divisjon (Division Luftbewegliche Operationen): Denne divisjonen består av én «luftmekanisert» brigade og hærens flybrigade.
- Luftmechanisierten Brigade 1
- Heeresfliegerbrigade 3

Historie

Den prøyssiske generalen, militærteoretikeren og reformatoren Carl von Clausewitz

Den prøyssiske armé

Den tyske hæren har hovedsakelig sine røtter i den prøyssiske hæren, som i mange hundre år perfeksjonerte krigskunsten. Etter at Napoleon ble slått i slaget ved Waterloo opplevet den prøyssiske hær mange store suksesser i det 19. århundre, og ble preget av store hærreformatorer som Scharnhorst, Gneisenau og Clausewitz som utviklet mange av de moderne militære organisasjonsprinsippene. Blant annet innførte de ordningen med reservedivisjoner, og avskaffet fysiske avstraffelser.

Den prøyssiske hæren ble inndelt i aktive soldater, reserven, landvernet og landstormen, og alle menn mellom 17 og 45 år kunne bli innkalt. Landvernet og landstormen ble kun innkalt i krigstid.

Den grunnleggende enheten i hæren var regimentet. Regimenter ble i regelen underholdt av en bestemt by eller region. Hvert regiment var stasjonert i nærheten av hjembyen. Reserveregimentet bestod av tidligere medlemmer av det lokale regimentet. Også landvernet og landstormen var organisert på denne måten. En person kunne tilbringe alle sine 22 års militærtjeneste omgitt av venner og familie. Dette skapte nære forbindelser innen regimentene, men hele den unge mannlige befolkningen fra en by eller region kunne dø i krig.

Den keiserlige hæren

Keiserfanen

De fire kongerikene Preussen, Bayern, Sachsen og Württemberg ble videreført etter Napoleonskrigene, og disse hadde sine adskilte hærer. Den prøyssiske hæren var det største og ble hjørnestenen og den mest toneangivende i den keiserlige tyske hæren (Kaiserliche Armee eller Deutsches Reichsheer) som ble skapt etter den tyske samlingen i 1871. Men i tillegg bestod den av de adskilte hærene til de andre kongedømmene helt fram til avslutningen av første verdenskrig.

I fredstid var den øverstkommanderende for disse hærene den respektive kongen i de fire kongedømmene, men da første verdenskrig ble erklært, overtok keiseren som øverstkommanderende og koordinerende ledd for disse fire hærene gjennom en egen generalstab.

I 1914 bestod den samlede tyske hæren av 50 aktive divisjoner og 48 reservedivisjoner innen 1918 hadde det blitt dannet til sammen 251 divisjoner.

Reichsheer 1918-1935

Utdypende artikkel: Reichswehr

Etter første verdenskrigs slutt og monarkiets fall i 1918 ble størstedelen av den tyske hæren demobilisert eller simpelthen oppløst. Mange tidligere soldater gikk inn i de paramilitære gruppene kjent som frikorps. Frikorpsene bestod typisk av grupper på inntil 100 menn som beskyttet et nabolag eller by. Frikorpsene var også delaktige i å nedkjempe kommunistiske oppstander i blant annet i Berlin og Bayern, og kjempe mot polske separatister i Øvre Schlesien.

6. mars 1919 ble det tyske forsvaret reorganisert som Vorläufige Reichswehr (det foreløpige forsvaret), som hadde ca. 400 000 mann under våpen, mange fra de tidligere frikorpsene. Den 30. september 1919 ble den såkalte Übergangsheer (overgangshæren) opprettet. Den 1. januar 1921 ble Reichswehr etablert med 100 000 mann under våpen, fordelt på 7 infanteridivisjoner og 3 kavaleridivisjoner. Reichswehr bestod nesten utelukkende av hæren. Det slo bl.a. ned Adolf Hitlers ølkjellerkupp i München i 1923.

Wehrmacht Heer 1935-1946

Utdypende artikkel: Wehrmacht

Se også: Tysklands opprustning i 1930-årene

Reichswehr ble avløst av Wehrmacht Heer i 1935 med Lov om igjenoppbyggelse av de nasjonale forsvarsstyrkene. Begrepet Wehrmacht («vernemakt») hadde i forskjellige sammenhenger også vært brukt tidligere. Forsvaret ble omfattende utvidet innen alle våpengrener, med hær (heer), marine (kriegsmarine) og luftvåpen (Deutsche Luftwaffe). Hæren ble først utvidet til 21 enheter på størrelse med divisjoner eller mindre. Fra 1935 til 1945 øket denne styrken til flere hundre divisjoner og tusener av mindre støtteenheter. Mellom 1939 og 1945 tjenestegjorde nesten 13 millioner mennesker i hæren. Over 1,6 millioner tilhørende hæren ble drept og 4,1 millioner skadet. Av de 7361 menn som mottok den høyeste utmerkelse, Jernkorsets ridderkors under andre verdenskrig, tilhørte 65 % hæren. Hæren ble endelig demobilisert av seierherrene i august 1946, etter kapitulasjonen året før.

Nationale Volksarmees Landstreitkräfte 1956-1990

Utdypende artikkel: NVA

DDRs myndigheter opprettet NVA seks måneder etter at Vest-Tyskland hadde opprettet sitt Bundeswehr. NVAs hær fikk navnet Landstreitkräfte. Med dannelsen av denne armeen ble de to kanskje mest kreative og vellykkede militære skolene i det tyvende århundret, den sovjetiske og den tyske, blandet og resultatet ble Warszawapaktens mest slagkraftige og best trente hær. NVA ble oppløst ved DDRs oppløsning i 1990. Bare et lite mindretall av NVAs offiserer ble opptatt i Bundeswehr. I dag er situasjonen slik at hvis man har tjenestegjort i Wehrmacht så kan man bruke sin gamle tittel og bære medaljer tildelt en i tjenestetiden. Imidlertid er dette umulig for en NVA-mann da tjeneste i NVA ikke regnes for tjenestetid i en tysk avdeling.

Bundeswehr siden 1955

Utdypende artikkel: Bundeswehr

Vesttyske myndigheter begynte allerede omkring 1950 å arbeide med planer for gjenopprustning, og i 1955 gjenopprustet Vest-Tyskland gjennom sitt medlemskap i NATO samme år. Hæren ble hurtig gjenoppbygget til den største konvensjonelle styrke i Europa. Etter den kalde krigens avslutning har hæren gjennomgått reformer og nedskjæringer.

Eksterne lenker

(de) Offisielt nettsted
(en) Heer (Bundeswehr) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons