Poesi
Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers. Det motsatte av poesi er prosa, litterært arbeid i ubunden form.
Poesi kan også beskrives som «lyrisk diktning». Lyrikk betyr nesten det samme, og regnes etter klassisk mønster som den ene av de tre hovedsjangerne i litteraturen, ved siden av episk diktning og dramatikk.
Etymologi
redigerOrdet «poesi» kommer av gresk ποιέω (poieo), «jeg skaper», «dikt» kommer via tysk Gedicht fra latin dictare[1] «å diktere», og «vers» av latin versus, «vending». «Lyrikk» er dannet av det greske ordet for «lyre».
Adjektivene «poetisk» og «lyrisk» kan brukes om det som angår poesi/lyrikk, eller som uttrykker eller vekker følelser, fantasier og stemninger, ofte romantiske eller sentimentale.
Kjennetegn
redigerEt dikt er en skreven eller talt tekst som i tillegg til å ha en meningsfylt sammenheng også har ordene ordnet slik at den blir fremsagt på en kunstnerisk måte som kommer tydelig til uttrykk for tilhørerne. Vanligvis er et nedskrevet dikt ordnet i verslinjer.
Tekstene er ofte forholdsvis korte, i haiku veldig korte, og denne ord-økonomiseringen medfører at mye mening må legges i hvert ord, mening bortenfor ordet i seg selv.
De fleste former for dikt kan derfor sies å ha en «musikalitet», og noen historiske dikt var opprinnelig laget for å synges og danses til.
Ofte er flere av ordene i dikt symboler. To typer symbolske bilder er mest populære: sammenligninger og metaforer. En sammenligning har et sammenlignings-ord («som» eller «lik») som metaforer mangler.
Dikt kan ha en fast rytme i forskjellige rytme-mønster. De kan også lages med ulike typer rim. De vanligste formene for rim er enderim, der de siste ordene i linjene rimer på hverandre i forskjellig rekkefølge, og bokstavrim (allitterasjon), der den første lyden i minst to ord («i stumper og stykker», «i storm og stille») på en eller helst to linjer faller sammen. Ulike rim-typer kan settes sammen til et helhetlig lydbilde som illustrerer eller reflekterer innholdet.
Dikt kan mangle fast rytme og rim. Det kalles «frie vers». Slik diktning har i tidligere tider vært sjelden i vesten, men er etter hvert blitt vanlig som følge av modernismen.
Til tross for at man vanligvis skiller mellom poesi og prosa, fins det også overgangsformer. For eksempel fins det tekster som er skrevet på prosa, men tydelig inneholder poetiske uttrykk og virkemidler. De kalles «prosadikt» eller «prosalyrikk». Forfattere kan også lage eksperimentelle tekster hvor selve formen ligger i grenselandet mellom vers og prosa.
Referanser
redigerSe også
redigerEksterne lenker
rediger
|
Wiktionary: Poesi – ordbokoppføring |
- Lyrikkmagasinet – Nyheter, lenker, videoer ++
- Dikt.org – Wiki-nettside for deling av dikt
- Poesi; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
- Henrik Wergeland om poesi og litterære sjangre