Doping

Se også Doping (halvledere)

Doping betegner bruk av preparater, substanser og prosedyrer som har den hensikt å gi prestasjonsfremmende effekt, ofte i idrett og sportstevlinger der utøverne ideelt sett først og fremst skal konkurrere på grunnlag av talent, innsats og vilje, eventuelt ved hjelp av teknisk sportsutstyr. Forbudte midler kan også brukes for vektendring for å komme innen ønsket vektklasse, eller for å maskere bruk av andre forbudte midler eller metoder. Disse preparatene, kalt dopingmidler, er definert på idrettens liste over ulovlige medikamenter. Lista, kalt dopinglista, er under kontinuerlig endring og justering, regulert av den internasjonale antidopingstiftelsen WADA «World Anti-Doping Agency».

Med doping i idretten menes brudd på idrettens dopingbestemmelser. Bestemmelsene er ganske omfattende, og begrepet får dermed en utvidet betydning. Antidoping Norge definerer doping slik:

Tilstedeværelse av forbudt stoff i dopingprøve

Bruk av stoffer og metoder på dopinglisten

Unnlatelse av å møte til kontroll

Bryte krav til utøverinformasjon/tilgjengelighet

Forfalske, forbytte eller ødelegge dopingprøve

Besitte stoff eller metode forbudt på dopinglisten

Tilvirke, innføre, utføre, selge, distribuere, erverve, sende eller overdra stoff eller metode på dopinglisten

Foreskrive eller gi et forbudt stoff eller metode.^[1]

Oppdagelse av brudd på dopingreglene kan føre til advarsel, eller utestengelse fra konkurranser på bestemt tid. Den strengeste straffen for første gangs domfelte er to år, mens de som blir tatt for andre gang kan bli utestengt for livstid. Brukere som oppdages kan også bli dømt til å gi fra seg medaljer de har tilegnet seg en periode i forbindelse med den positive prøven.^{[trenger referanse]}

Det finnes treningssentere i Norge som forbyr doping.^[2]

Hensikten

Hensikten med bruk av dopingmidler er deres prestasjonsfremmende egenskaper.

Innen idretten er dette regnet som klare brudd på idrettens etiske regler, og idrettens lover, dopingbestemmelsene.

Ved utformingen av listen er det likevel lagt vekt på at det skal være mulig å behandle sykdom. En del langrennsløpere har dispensasjon for å bruke spesielle medisiner på dopinglista mot astmasykdom ^{[trenger referanse]}. En utøver som på grunn av sykdom trenger legemidler på dopinglista, kan få dispensasjon for bruk. En slik dispensasjon kan innebære at utøveren ikke vil kunne konkurrere i en bestemt periode.

Ære, berømmelse og økonomisk gevinst blir nevnt som motivasjon for å bruke dopingmidler for å forbedre sine resultater ^{[trenger referanse]}.

Medikamentgrupper

Flere grupper medikamenter kan på forskjellig vis være "nyttig" som dopingmiddel. De aller fleste gir bivirkninger og for en del av stoffene kan helserisikoen være stor.

Steroider

For utdypende artikkel, se Anabole steroider

Anabole steroider er egnet til å øke muskelmasse og brukes i treningsperioder. Det har vært relativt mye bruk av anabole steroider i kroppsbyggermiljøene. Anabole steroider kan være nyttige for kreftpasienter for å hindre vekttap.

Anabole steroider gir mange bivirkninger, blant annet impotens, brystutvikling, aggresjon og andre psykiske forstyrrelser. Det mannlige kjønnshormonet testosteron er ett av mange anabole steroider. Det finnes et stort antall steroider med varierende grad av vevsbyggende effekt, kjønnsstimulerende effekt og effekt på salt og sukkerstoffskiftet.

Adrenerge stoffer

Midler som adrenalin og efedrin bedrer blodgjennomstrømning i muskulatur og kan gi bedre passasje av luft i luftveiene.

Andre hormoner

Andre hormoner enn steroider kan også være effektive i dopingsammenheng. Veksthormon vil øke muskelmasse. Veksthormon kan ellers brukes ved kortvoksthet.

Tyroksin som stimulerer stoffskiftet og beslektede midler kan øke ytelsesevnen.

Insulin som påvirker sukkeromsetningen, kan også øke yteevnen.

Antiøstrogene midler er midler som direkte eller med indirekte mekanismer reduserer det normale nivået av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen.

Amfetamin

Stimulerende midler som amfetamin øker følelsen av våkenhet etc.

Betablokkere

Betablokkere motvirker noen effekter av adrenalin, og vil virke hemmende i de fleste idretter, men for skyttere vil de dempe den naturlige muskeluroen i hendene, og det blir lettere å holde våpenet stødig.

Vanndrivende midler

Vanndrivende midler som furosemid og tiazider er egnet til å maskere bruk av andre midler, og de kan være egnet til å komme under en vektgrense i idretter der vekten er viktig.

Hemoglobinstimulerende midler

Erytropoietin er et hormon som normalt produseres i nyrene og stimulerer produksjon av hemoglobin og røde blodlegemer. Med mer hemoglobin blir oksygen lettere transportert fra lungene til muskulaturen. Dette er effekten som gjør høydetrening nyttig. For noen år siden var det vanskelig å påvise erytropoietin ved laboratorieanalyser.

Hormoinstimulert bloddoping har trolig tatt over for de mer tradisjonelle metodene.

Bloddoping

Bloddoping innebærer å tappe blod, vanligvis 1/2 liter, og gi det tilbake før konkurranse for å ha mer hemoglobin tilgjengelig og dermed medfører høyere oksygenopptak. Dette var metoden det finske langrennsmiljøet brukte da blodoverføringsutstyr ble oppdaget i søppelet. Ved høy konsentrasjon av hemoglobin og høyt antall røde blodlegemer kan viskositeten i blodet bli høy og det blir tungt å pumpe blodet igjennom blodårene. Denne dopingsmetoden er vanskelig å oppdage, fordi den er i hovedårsak ikke et dopingmiddel, men metoden er likevel ulovlig.

Lover og regler

Å tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende eller overdra dopingmidler rammes av Almindelig borgerlig Straffelov § 162B og kan straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

Meldeplikten

En idrettsutøver må levere en grovskisse om hvor han/hun oppholder seg tre måneder på forhånd, slik at vedkommende hver dag hele året kan være tilgjengelig for dopingtest. Dette meldes inn i et internasjonalt digitalt system som blir kalt ADAMS. Dersom utøveren befinner seg andre steder, kan dette bli meldt gjennom SMS. Tre brudd på meldeplikten under atten måneder er grunnlag for anmeldelse.

Politiets arbeide

Politiets «Operasjon Gilde» ledet i november 2011 til et beslag (hos en privatperson i Trondheim) av 140 kg pulver, en pillepresse samt en erkjennelse fra vedkommende om at han har «produsert dopingtabletter i garasjene sine i årevis»^[3].^[4] Nettstedet Anabolic Forums ble stengt av politiet den 13. juni 2011.

Se også

Referanser

^ «Hva er doping?». Anti-doping.no. Arkivert fra originalen 13. juni 2007. Besøkt 30. oktober 2007.
^ Forbudte stoffer på treningssenter Arkivert 7. januar 2014 hos Wayback Machine.
^ «Trykket hundretusenvis av piller i garasjen». Arkivert fra originalen 24. desember 2012. Besøkt 22. desember 2012.
^ AVSLØRT: Norges største dopingfabrikk

Eksterne lenker

[1] «Hva er doping?». Anti-doping.no. Arkivert fra originalen 13. juni 2007. Besøkt 30. oktober 2007.

[2] Forbudte stoffer på treningssenter Arkivert 7. januar 2014 hos Wayback Machine.

[3] «Trykket hundretusenvis av piller i garasjen». Arkivert fra originalen 24. desember 2012. Besøkt 22. desember 2012.

[4] AVSLØRT: Norges største dopingfabrikk

[1]

[2]

[3]

[4]