Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (engelsk: European Space Agency, ESA; fransk: Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål. Organisasjonens hovedkvarter holder til i Frankrikes hovedstad Paris, mens det europeiske romoperasjonssenter (kontrollsentralen) ligger i den tyske byen Darmstadt. ESA har også andre sentra i henholdsvis Tyskland, Italia og Nederland. ESAs forløper var Den europeiske romforskningsorganisasjon og European Launcher Development Organisation (ELDO) som ble slått sammen den 31. mai 1975.
| Den europeiske romfartsorganisasjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Offisielt navn | Agence spatiale européenne, European Space Agency, Europäische Weltraumorganisation (ESA, ASE, EVA) | ||
| Org.form | Organisation internationale | ||
| Stiftet | 30. mai 1975 | ||
| Land | Frankrike | ||
| Hovedkontor | Paris[1] | ||
| Medlemskap | |||
| Formål | Romforskning, romfart | ||
| Grunnlegger(e) | Belgia, Danmark, Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Nederland, Spania, Sverige, Storbritannia, Sveits | ||
| Nettsted | www.esa.int (en) | ||
 Den europeiske romfartsorganisasjon 48°50′54″N 2°18′15″Ø | |||
Medlemsstater
rediger- 30. oktober 1980:
- 10. desember 1980:
- 30. desember 1986:
- 1. januar 1995:
- 14. november 2000:
- 9. mars 2005:
- 30. juni 2005:
- 8. juli 2008:
- 22. desember 2011:
- 19. november 2012:
- 4. februar 2015:
- 24. februar 2015:
En spesialavtale for samarbeid med andre EU-land, Plan for European Cooperating State, er signert av Slovenia (2010) og Latvia (2015). Canada har siden 1. januar 1979 hatt en spesiell status i ESA som samarbeidende organisasjon og deltar på alle nivåer i organisasjonen. Andre land med samarbeidsavtaler er Tyrkia (2004), Ukraina (2008), Kypros (2009), Litauen (2010), Slovakia (2010), Israel (2011), Malta (2012), og Bulgaria (2015). ESA har også et eget kontor, for romsamarbeidet med Russland, plassert i Moskva. Organisasjonen har forskningssentre i Frankrike, Tyskland og Italia. I 2011 hadde ESA 2255 ansatte og et årsbudsjett på for 2011 på 3 402 millioner euro.[7]
Prosjekter
redigerNoen av prosjektene:
- Ariane 4 og Ariane 5 – bæreraketter for satellitter.
- Cassini-Huygens – til utforskning av Saturn og dens måner, landing av Huygens-sonden på Titan.
- CryoSat – overvåker endringer i Jordens isdekke.
- Den internasjonale romstasjonen – i samarbeid med andre romorganisasjoner.
- Envisat – en meget avansert miljøsatellitt.
- Galileo – et satellittbasert posisjoneringssystem.
- Hipparcos – måling av stjernenes posisjoner med stor nøyaktighet.
- Integral – måling av gamma- og røntgenstråling i verdensrommet.
- Mars Express – en romsonde til Mars.
- Rosetta – en romsonde som skal lande på en komet.
- SMART-1 – en romsonde til Månen.
- Ulysses (Odysseus) – en romsonde som utforsket Solens poler.
- Venus Express – en romsonde til planeten Venus.
- Mars-500, simulering av en romferd til Mars.
- Gaia – et romteleskop som skal kartlegge over én milliard himmellegemer i Melkeveien og dens nabogalakser.
Organisasjon
redigerESA består av åtte sentre, tre kontorer og bakkestasjonsnettverket ESTRACK. De åtte sentrene er:
- Hovedkvarteret (ESA-HQ) (engelsk: ESA Headquarters) styrer og administrerer resten av ESA og ligger i Paris i Frankrike.
- Det europeiske romforsknings- og teknologisenteret (ESTEC) (engelsk: European Space Research and Technology Centre) har hovedansvaret for utvikling av romfartøyer og tilknyttet teknologi og er plassert i Noordwijk i Nederland.
- Det europeiske kontrollsenteret (ESOC) (engelsk: European Space Operations Centre) har ansvaret for kontrollen av satellitter etter oppskytningen og ligger i Darmstadt i Tyskland.
- Det europeiske astronautsenteret (EAC) (engelsk: European Astronauts Centre) trener europeiske astronauter til fremtidige oppdrag og ligger i Köln i Tyskland.
- Det europeiske romforskningsinstituttet (ESRIN) (engelsk: European Space Research Institute) innsamler, lagrer og fordeler de innsamlede data og er ESAs informasjonsteknologisenter. Det ligger i Frascati utenfor Roma i Italia.
- Det europeiske romastronomisenteret (ESAC) (engelsk: European Space Astronomy Centre) har ansvaret for astronomi og utforskning av solsystemet. Det ligger i Villanueva de la Cañada utenfor Madrid i Spania.
- Fransk Guyana Romfartssenter (CSG) (fransk: Centre Spatial Guyanais) er ESAs oppskytningssenter og ligger i Kourou i Fransk Guyana.
- Sentret i Redu er en bakkestasjon som driver med målfølging (engelsk: tracking) av ESAs romfartøyer, og med testing av kommunikasjons- og navigasjonssatellitter. Det ligger i landsbyen Redu i Belgia.
ESA har mindre kontorer i Harwell i Storbritannia, Moskva i Russland og Washington i USA. ESA opererer også ESTRACK (engelsk: The ESA Tracking Station Network), et system av bakkestasjoner spredt rundt jordkloden.
Referanser
rediger- ^ www.esa.int, besøkt 29. juli 2021, «Le siège de l'ESA se trouve à Paris et c'est donc à Paris que se décident ses politiques et ses programmes.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.iadc-home.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ogc.org, besøkt 23. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ripe.net, type referanse official member page, besøkt 8. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ eosc.eu, besøkt 16. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESAs årsrapport 2011
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) European Space Agency – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) European Space Agency – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- ESA-traktaten (pdf)
- http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Europeisk-romfartoy-tester-ny-landingsmetode-7890658.html
