Edvard Hambro
- For andre personer ved samme navn, se Hambro.
Edvard Isak Hambro (1911–1977) var en norsk statsviter, jurist, diplomat og politiker (H). Han satt på Stortinget for Bergen fra 1961 til 1966. Han var den 25. presidenten for FNs generalforsamling.[7] Hambro var sønn av politikeren Carl Joachim Hambro d.e. og hans kone Gudrun Grieg. Han er far til Christian Hambro (født 1946).
| Edvard Hambro | |||
|---|---|---|---|
| Født | Edvard Isak Hambro 22. aug. 1911[1][2][3][4]  Christiania | ||
| Død | 1. feb. 1977[1][2][3][4] (65 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Elisabeth Raverat (1940–)[5][6] | ||
| Far | Carl Joachim Hambro[6] | ||
| Mor | Gudrun Grieg[6] | ||
| Søsken | Johan Hambro Carl Joachim Hambro | ||
| Barn | Christian Hambro | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Folkerettsinstituttet (1950–) | ||
Utdanning og arbeid
redigerI 1929 tok Hambro examen artium ved universitetet i Oslo, og studerte deretter juss og ble cand. jur i 1934. Deretter studerte han statsvitenskap i Genève, der han tok en doktorgrad i i statsvitenskap i 1936. Under sitt opphold her var han også medarbeider ved Folkeforbundets sekretariat. Etter dette studerte han i USA og Europa med stipend fra Rockefeller Foundation. Han dro hjem til Bergen i 1938 og fram til 1940 ledet han internasjonal avdeling ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen. I en kort periode under den tyske invasjonen var han norsk liaison-offiser hos de britiske styrker på Vestlandet, men etter kapitulasjonen flyktet han til London, og videre til USA der han var aktiv i informasjonsarbeidet. I 1942–43 var han generalsekretær i Nordmanns-Forbundet og redaktør for dets tidsskrift, og deretter var han ansatt i det norske Utenriksdepartementet i London frem til krigens slutt.
Ved opprettelsen av FN i 1945 ble han den første lederen av FNs juridiske kontor, og Hambro var medlem av den norske delegasjonen til San Francisco-konferansen om opprettelsen av FN 1945, og samme år ble han ansatt som den første leder for FNs juridiske kontor. I 1946 og fram til 1953 var han justissekretær ved den internasjonale domstol i Haag. Han vendte så hjem igjen og var stipendiat ved Norges Handelshøyskole i Bergen frem til 1959, da han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap samme sted.
Stortingsrepresentant
redigerI 1961 ble Edvard Hambro innvalgt på Stortinget for Høyre. Han ble representant i Justiskomiteen i sine fire første år, men etter at han ble gjenvalgt i 1965 kom han inn i Utenriks- og konstitusjonskomiteen, der han også var sekretær en periode.
- 1965–1969 sekretær i Utenriks- og konstitusjonskomiteen
- 1965–1969 sekretær i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
- 1961–1965 sekretær i Justiskomiteen
- 1961–1965 varamedlem i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
Ambassadør
redigerI 1966 avsluttet han stortingskarrieren etter at han ble utnevnt til norsk ambassadør ved FN i New York. Her ble han formann i Hovedforsamlingens juridiske komité i 1967 og senere fikk han det prestisjetunge vervet som president i Hovedforsamlingen 1970–71. I 1973 ble han utnevnt til norsk ambassadør ved EFTA og ved FN-organisasjonene i Genève. I 1976 fikk han sin siste ambassadørpost i Paris, der han ble i noen få måneder fram til sin død 1. februar 1977.
Hedersbevisninger
Storkorset av Finlands hvite roses orden
Storkorset av Jugoslavias store stjernes orden
Deltagermedaljen med rosett- Norges Røde Kors hederstegn
- Finsk Røde Kors medalje
Dronning Julianas innsettelsesmedalje
Storkorset av Alaouite-ordenen
Dansk Røde Kors Hæderstegn- St. Olavs Orden (1970)
Æresdoktor
- Juridisk æresdoktor ved Seton Hall University
- Juridisk æresdoktor ved Brandeis University
- Juridisk æresdoktor ved Columbia University
- Juridisk æresdoktor ved Luther College
- Doctor of Humane Letters King State University
- Juridisk æresdoktor ved University of Toronto
- Juridisk æresdoktor ved Wagner College
- Juridisk æresdoktor ved Yale University
Bibliografi
rediger- 1936 – L' Exécution des sentences internationales
- 1938 – Norge og Folkeforbundet
- 1943 – The People's Peace
- 1945 – World Organization
- 1946 – Charter of the United Nations. Commentary and documents, med Leland M. Goodrich
- 1948 – Den mellomfolkelige domstol
- 1950 – The Jurisdiction of the International Court of Justice
- 1950 – Norsk fremmedrett
- 1953 – The Case Law of the International Court
- 1956 – Folkerettspleie
- 1957 – Jurisdiksjonsvalg og lovvalg i norsk internasjonal kontraktsrett
- 1959 – Noen synspunkter i den internasjonale kontraktsrett
- 1959 – De almindelige rettsgrunnsetninger som folkerettskilde
- 1960 – Asylrett og utleveringsplikt
- 1962 – The Case Law of International Court II-IV, 5 bind
- 1964 – Mål og midler i kamp mot nøden
- 1969 – Statens indre anliggender etter folkeretten
- 1976 – Fridtjof Nansen og flyktningene
Referanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012767, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Edvard_Hambro[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Edvard Isak Hambro, Norsk biografisk leksikon ID Edvard_Hambro, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6185v6t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Edvard_Hambro[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Edvard Hambro hos Forente nasjoner
Eksterne lenker
rediger- (no) Edvard Hambro hos Stortinget
- (no) Edvard Hambro hos Virksomme ord
- (no) Edvard Hambro i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør