Enhver

Enhver eller Kvarmann (svensk Envar, hollandsk Elckerlijc, engelsk Everyman, tysk Jedermann), også kalt for Spillet om Enhver, er et allegorisk drama og et moralspill (moralitet) av en anonym forfatter fra hovedsakelig Tyskland, Holland og England som antagelig har sin opprinnelse på 1400-tallet. De første kjente trykte utgavene er fra 1520-tallet. Stykket handler om moralspørsmål hvor figurene er personifiserte dyder og laster.

Tittelsiden til Sven Dalius svenske oversettelse fra 1681 av Hecastus-versionen.

Moralspill

Karakteristisk fra moralspillene fra slutten av middelalderen er at de handler om personfiseringer av abstrakte figurer: Gud, Djevelen, Døden, Mammon, Troen og lignende. Handlingen i moralspill er derfor allegoriske fortellinger om en kristen verdensbilde hvor menneskene – «enhver» – må svare for seg.

Dramaet har en fast utvikling som går igjen i de fleste utformingene. Ofte begynner det med en dialog mellom Gud og Djevelen om Enhver og hvor han skal dra etter at han er død. Enhver er, som navnet sier, hver og en av oss, og vi møter ham midt i et festlig lag, gjerne et bryllup. Mens festen skrider frem viser Døden seg i døra og krever at Enhver skal følge ham. Enhver ber da gjestene, en etter en om, å følge ham, men alle takker nei, først hustruen, etter det foreldrene, deretter vennene, og deretter flere allegoriske figurer: Fellesskap, Løsøre, Skatter, Ungdom, Glede og Kunnskap. Det er Gode Gjerninger eller Dyder, som han tidligere har oversett, som til slutt støtter ham og som tilbyr å rettferdiggjøre ham framfor Guds trone.

Hollandsk eller engelsk

Opprinnelsen til stykket er noe uklart, men det synes som det engelske stykket er en oversettelse av et hollandsk stykke på 921 linjer kalt Elckerlijc som ble skrevet av Pieter van Diest, første gang trykket i 1495. Spillet kan ha vokst fram i Tyskland under tittelen Jedermann, og ble derfra kjent i Holland på slutten av 1400-tallet. Professor Kåre Langvik-Johannessen ved Universitetet i Oslo har argumentert for at Jedermann har vandret til Tyskland fra Nederlandene som på denne tiden hadde et svært rikt kulturliv.

Det har vært en del debatt om slektskapet om det engelske stykket Everyman og det hollandske Elckerlijc, hvor noe forskere har argumentert for uavhengig opprinnelse til begge stykkene, mens andre mener at det engelske har sin bakgrunn, om enn ganske fritt, til det hollandske.

En argument til støtte for engelsk opprinnelse i det hollandske er at den nær totale mangelen av humor i stykket er ikke typisk for det engelske moraldramaet. E.R. Tiggs har påvist at mange av rimene i Elckerlijc ble kopiert og linjene ble oversatt direkte, noe som støtter argumentet at Everyman er en bearbeidet oversettelse Til tross for at det ikke finnes et endelig bevis, men basert på balansen i de foreliggende analysene er det vanligvis akseptert at det hollandske stykket er originalen.

De to tidligste utgavene av komplette kopier av Everyman ble trykket i London av John Scot på 1520-tallet. Den hollandske læreren og skuespillforfatteren Georgius Macropedius (1487 – 1558) utga en latinsk utgave i 1539 kalt Hecastus i Antwerpen som ble en stor suksess. Hans stykke ble trykt og oppført på dansk, svensk, hollandsk, tysk, og latin. Det er også kjent at det ble gjort tallrike oppføringer i Tyskland på hovedsakelig på 1500-tallet og 1600-tallet.

Pieter van Diests tekst ble fremført i flere kirker i Oslo våren 1988, i en nynorsk oversettelse av Åse-Marie Nesse: Spelet om Kvarmann.

Moderne utgaver

En moderne og sterkt omarbeidet utgave av middelalderstykket er det tyske Jedermann (1911) av den østerrikske forfatteren Hugo von Hofmannsthal. Det har blitt framført årlig på festivalen i Salzburg siden 1920. Ingmar Bergman satte dette stykket opp på Sveriges Radio som radioteater i 1956. Til forskjell fra middelalderens drama gjorde Bergman de allegoriske figurene til «ekte» mennesker.

Dette allegoriske dramaet har hatt stor betydning for en lang rekke diktere. Både Henrik Wergeland og Henrik Ibsen synes å ha kjent stykket i en eller annen form, og mye av tankestoffet kan gjenfinnes i Peer Gynt. Det er også mulig å finne spor etter spillet i den amerikanske TV-serien Angel.

Litteratur

• Hugo von Hofmannsthal; Pieter van Diest; Georgius Macropedius; m.fl. (1978): Tre spill om enhver. Innledning ved Kåre Langvik-Johannessen. Solum, Oslo. ISBN 978-82-560-0125-5
• E. R. Tigg (1939): «Is Elckerlyc prior to Everyman?», Journal of English and Germanic Philosophy, 38, 1939, sidene 568-96.
• Cawley, A. C. (1989): «Everyman». Dictionary of the Middle Ages. ISBN 0-684-17024-8
• Cawley, A. C. (1961): Everyman and Medieval Miracle Plays, Everyman's Library. ISBN 0-460-87280-X (en av mange utgaver)
• Meijer, Reinder (1971): Literature of the Low Countries: A Short History of Dutch Literature in the Netherlands and Belgium. New York: Twayne Publishers, Inc., 1971, pp. 55-57, 62.
• Takahashi, Genji (1953). A Study of «Everyman» with Special Reference to the Source of its Plot. sidene 33-39
• Deiters, Franz-Josef (1999): Drama im Augenblick seines Sturzes. Zur Allegorisierung des Dramas in der Moderne. Versuche zu einer Konstitutionstheorie. Berlin: Erich Schmidt Verlag, 1999, S. 118-154 (Hugo von Hofmannsthal: 'Jedermann'. Die Unausweichlichkeit des Allegorischen).

Eksterne lenker

• Komplett tekst til det engelske Everyman
• Jedermann på Project Gutenberg (tysk tekst)