Første opiumkrig

Den første opiumkrigen var en krig mellom Storbritannia og Qing-dynastiet i Kina som varte mellom 1839 og 1842. Krigen brøt ut da Kina prøvde å stoppe britisk handel med opium, som de anså som narkotika og skadelig for befolkningen. Britene svarte med å sende militære styrker for å beskytte sine interesser og opprettholde sin handel med opium. Krigen er ofte sett på som starten på Europas imperialistiske overherredømme mot Kina.

Første opiumkrig
Konflikt: Opiumskrigene
Dato 18. mars 1839–29. august 1842 Sted Kina Resultat Britisk seier og Nanjingtraktaten
Stridende parter
Storbritannia Det britiske ostindiske kompani	Qing-dynastiet
Kommandanter og ledere
Lord Palmerston Charles Elliot Anthony Blaxland Stransham	Daoguang-keiseren Lin Zexu

Bakgrunn

I løpet av 1700-tallet ble Kina den største produsenten av te i verden. Innen tidlig på 1800-tallet hadde handelen mellom Kina og Europa økt betraktelig. Handelen var imidlertid svært ubalansert. Mens Kina produserte og eksporterte mange etterspurte varer som te, krydder, porselen og silke til Europa, var det lite etterspørsel i Kina etter europeiske produkter utenom sølv.

I søken etter andre handelsvarer som kunne eksporteres til Kina, fant britene opium. Opium var en narkotisk plante som Kina importerte fra India, som på dette tidspunktet var en britisk koloni. Britiske handelsmenn begynte å selge store mengder opium fra India til Kina, noe som førte til en stor økning i opiumsbruk i Kina, og etter hvert ble opiumshandelen et alvorlig problem for kinesisk samfunn og økonomi.

Kinesiske myndigheter forsøkte ved flere anledninger å stoppe handelen med opium, da det skapte store sosiale og helsemessige problemer. Men britiske handelsmenn fortsatte å smugle opium inn i Kina. Til tross for at bruken og importen av opium var blitt gjort ulovlig i Kina allerede i 1729, ble den kinesiske importen av opium fra India mer enn åttedoblet mellom 1800 og 1839.

Krigen

I 1839 besluttet den kinesiske keiseren å ta i bruk hardere midler mot opiumshandelen, etter å ha prøvd gjentatte ganger å få en slutt på handelen. Embetsmannen Lin Zexu ble sendt til Kanton (Guangzhou), der han presset den britiske overinspektøren for handel, Charles Elliot, til å overgi hele britenes opiumbeholdning.

Ettersom den kinesiske keiseren beordret at all britisk opium skulle ødelegges, var det Charles Elliot som tok avgjørelsen om å brenne den britiske opiumslageret på Humen-elven utenfor Kanton (Guangzhou), for å unngå at kineserne skulle konfiskere den. Kineserne reagerte på dette ved å arrestere Charles Elliot og en rekke andre britiske embetsmenn, noe som eskalerte konflikten mellom landene.

Britene reagerte på dette ved å sende en flåte av krigsskip, blant annet for å kreve erstatning for tapet av opium. Kineserne svarte med å sende ut sin egen flåte. Etter dette oppstod det flere slag langs kysten av Kina, hvor britene vant mange av dem. Storbritannia hadde en overlegen militær styrke og beseiret raskt de kinesiske styrkene. Kineserne var dårlig utrustet militært, og utdatert i forhold til de moderne våpnene og taktikkene som britene brukte.

Viktige hendelser

• I mai 1839 måtte Charles Elliott overgi det gjenværende lageret med britisk opium til Lin Zexu for destruksjon.
• En av de første og mest kjente konfrontasjonene var slaget ved Kowloon Battery i juni 1839, hvor britiske skip angrep en kinesisk festning ved munningen av elven. Britene vant slaget, men kineserne klarte å tvinge de britiske skipene tilbake til havn ved å bruke et stort antall brannskip.
• I 1840 sendte Storbritannia en stor flåte til Kina, og i august samme år erobret de øya Zhoushan utenfor Kinas kyst.
• I november 1840 ble havnebyen Ningbo erobret av britene.
• I februar 1841 ble havnebyen Dinghai erobret av britiske styrker ledet av general Charles Gutzlaff.
• Hongkong spilte en viktig rolle i krigen, da britene okkuperte øya etter å ha erobret den fra kineserne i januar 1841. Hong Kong var en strategisk havn og ga britene en base for sine militære operasjoner. Fra Hong Kong kunne britene enkelt blokkere Kinas kyst og angripe kinesiske skip som prøvde å passere.
• I juni 1841 lyktes britene i å erobre den strategisk viktige havnebyen Xiamen etter en langvarig beleiring. Dette førte til at Kina begynte å innse at de ikke kunne vinne krigen militært, og de begynte å forhandle med britene om en fredsavtale.

Fredsavtale

I august 1842 ble konflikten avsluttet med underskrivelsen av traktaten i Nanking, som var den første ulikverdige traktat. Det ga blant annet britiske handelsmenn rett til å handle i fem kinesiske traktathavner. Kina ble videre tvunget til å betale en stor økonomisk erstatning til Storbritannia. Hong Kong ble overdratt til Storbritannia, noe som gjorde Hong Kong til en britisk koloni og Storbritannia fikk full suverenitet over området. Traktaten ble et symbol på Vestens overlegenhet og Kinas svekkede stilling i verden, og den første opiumskrigen ble dermed en viktig begivenhet i Kinas moderne historie.

Konsekvenser

Den første opiumskrigen hadde en stor innvirkning på både Kina og resten av verden. Kina mistet sin suverenitet og deler av landet ble underlagt imperialistisk kontroll. Opiumshandelen med narkotika fortsatte å ha alvorlige konsekvenser for kinesisk helse og samfunn i mange år fremover. Krigen var også et eksempel på hvordan vestlige makter brukte sin militære styrke til å tvinge åpningen av markeder i andre land og beskytte sine økonomiske interesser. I etterkant av krigen etablerte Europas kolonimakter seg gradvis i Kina, og de utøvde økonomisk, politisk og militær kontroll over mange områder i Asia. Dette førte til at mange asiatiske land og territorier ble underlagt europeisk herredømme i løpet av det 19. og 20. århundre.

Se også

• Opiumkrigene
• Andre opiumkrig
• De ulikeverdige traktater

Litteratur

• Julia Lovell: The Opium War: Drugs, Dreams and the Making of China. Picador, 2011. ISBN 978-0-330-53785-8.

Eksterne lenker

• (en) Columbia University – Bakgrunn for opiumskrigene