Facebook (NASDAQ: FB) er et sosialt nettverk som eies av Meta registrert i California i USA. Det er et nettsamfunn der brukeren oppretter sin egen profil og kan der skrive om seg selv, legge ut bilder og snakke med andre. Brukere kan oppgi relasjoner til andre brukere, utveksle private og offentlige meldinger og knytte seg til forskjellige typer grupper. Tjenesten er reklamefinansiert, og gratis for brukeren. Nettsamfunnet har flere enn 1,7 milliarder aktive brukere hver måned på verdensbasis (juni 2016).[6] I juni 2011 ble Facebook det første nettstedet på Internett med mer en 1 billion (1012) sidevisninger i måneden.[7]
 | |||
.PNG) | |||
| Nettsted | www.facebook.com (mul) facebookwkhpilnemxj7asaniu7vnjjbiltxjqhye3mhbshg7kx5tfyd.onion (mul)[1][2] m.facebook.com (mul) | ||
| Kommersielt? | Ja | ||
| Type nettsted | Nettsamfunn | ||
| Tilgjengelige språk | engelsk tradisjonell kinesisk forenklet kinesisk japansk | ||
| Eier(e) | Meta | ||
| Utgitt av | Mark Zuckerberg | ||
| Lansert | 4. februar 2004[3] | ||
| Inntekt |  USD 3,688 milliarder (2015)[4] | ||
| Programmeringsspråk | C++, PHP og D[5] | ||
| Alexa | 3 (7. november 2017), 3 (20. november 2017), 5 (2. oktober 2019), 3 (16. mai 2019), 3 (23. oktober 2017) | ||
På grunn av det de oppfattet som spredning av hatbudskap på nettstedet kunngjorde over hundre ledende annonsører at de ville boikotte Facebook for minst én måned fra og med juli 2020 i forbindelsen med kampanjen «Stans hat for profittens skyld» (Stop Hate For Profit).[8]
Historie
Mark Zuckerberg skrev et program med navn «Facemash» 28. oktober 2003 mens han gikk andre året på Harvard University. Dette var en applikasjon som sammenlignet bilder av to personer slik at brukeren kunne velge hvem av de som var mest attraktiv. Bildene ble hentet fra universitetets studentbildedatabase. For å få tak i dette hacket Zuckerberg seg inn i beskyttede områder av Harvards nettverk.[9] De første fire timene Facemash eksisterte var det 450 besøkende innom og viste tilsammen 22 000 bilder. På grunn av kritikk og det faktum at han hadde brukt ulovlige metoder på å hente ut og bruke bilder ble Facemash fort stengt.[10]
I januar 2004 begynte Zuckerberg på et nytt prosjekt inspirert av en artikkel om Facemash-prosjektet i The Harvard Crimson.[11] 4. februar 2004 lanserte Zuckerberg «Thefacebook», da på domenet thefacebook.com.[12] Denne første versjonen var kun beregnet på studenter ved Harvard, og innen den første måneden var flere enn halvparten av studentene registrerte brukere. Zuckerberg fikk hjelp av Eduardo Saverin, Dustin Moskovitz, Andrew McCollum og Chris Huges for hjelp med å markedsføre siden.[13] I mars 2004 åpnet Facebook til universitetene Columbia, Stanford og Yale.[14] I desember samme året når de en million aktive brukere.[14]
26. september 2006 åpnet Facebook registrering for alle over 13 år med en gyldig E-postadresse.[15]
Applikasjoner
Facebook lanserte Facebook Platform 24. mai 2007, et rammeverk som programvareutviklere kan bruke for å lage applikasjoner som interagerer med Facebook, og som for brukere tilsynelatende kjører på Facebooks egne servere. Samtidig lanserte de et eget markeringsspråk kalt Facebook Markup Language (FBML) som utviklere kan bruke for at deres applikasjoner kan kommunisere med Facebook-tjenester.
Bedriftsverktøy er en funksjon som tillater å logge inn med Facebook-brukeren på kryss av nettsider. Funksjonen Facebook Pixel (det interne navnet), vil utveksle informasjon om hvilke brukere som har besøkt et nettsted og brukt «Logg inn med din Facebook». Etter innføring av strengere datalovgivning, lanserte Facebook siden off facebook activity. Innstillingene på denne portalen kan begrense utvekslingen annonsører får til å bygge reklameprofiler.
Det finnes i dag tusenvis av Facebook-applikasjoner, blant annet en rekke spill som spilles av millioner av brukere. Spillet FarmVille var den mest brukte applikasjonen per oktober 2010.
Omtale
Nettstedet har blitt kritisert av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Jens Stoltenberg og George Bush: «Over to hundre tusen nordmenn utleverer personlig informasjon om seg selv på Facebook. Det øker faren for anslag som i ytterste konsekvens kan medføre tap av liv eller omfattende skade mot rikets sikkerhet».[16]
Enkelte har også stilt seg kritisk til mulig misbruk av personlig informasjon på nettsamfunnet. Blant annet så hevdet den kjente internettaktivisten Julian Assange i 2012 at Facebook deler sensitive personopplysninger med amerikanske etterretningstjenester. Han omtalte videre Facebook som den «farligste spionmaskinen som noensinne er oppfunnet».[17]
Høsten 2016 fjernet Facebook ved flere tilfeller et ikonisk dokumentarbilde fra Vietnamkrigen med begrunnelse om at bildet inneholdt nakenhet. Den norske forfatteren Tom Egeland var blant de som fikk bildet fjernet fra profilen sin og ble midlertidig blokkert fra å publisere på nettstedet.[18] Statsminister Erna Solberg og Aftenposten fikk også fjernet de bildeinnleggene de hadde lagt ut.[19] Etter et åpent brev til Facebook i Aftenposten 9. september 2016 hvor de kritiserte Facebooks redaktør-rolle svarte selskapet at det ville vært vanskelig å lage regler som tillater noen bilder innen en kategori de i utgangspunktet forbyr.[19][20]
Facebook i Norge
Ifølge Aftenposten hadde Facebook i 2017 3,4 millioner aktive brukere i Norge og en omsetning på over 2 milliarder norske kroner. Anslått overskudd er rundt 1,3 milliarder kroner, mens selskapet betaler under en halv million i skatt.[21]
Mange norske Facebook-brukere har siden 2019 eller tidligere blitt utsatt for en serie med Facebook-annonser der en rekke norske kjendiser og varemerkene til norske mediebedrifter blir misbrukt for å skape oppmerksomhet rundt falske "nyhetsartikler" med mange løgner. Til tross for politianmeldelser og klager fra brukere har ikke annonseringen blitt stoppet per mars 2024.[22][23][24][25][26][27][28]
Referanser
- ^ Facebook onion address[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.facebook.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ time.com, besøkt 3. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «10-K – Facebook, Inc. – BamSEC». BamSEC. Besøkt 9. september 2016.
- ^ «The Next Big Programming Language You’ve Never Heard Of» (på engelsk). Wired. 7. juli 2014. Besøkt 24. juli 2014.
- ^ «Facebook users worldwide 2016». Statista. Besøkt 9. september 2016.
- ^ «Facebook med en billion sidevisninger i juni». Arkivert fra originalen 7. juli 2014. Besøkt 9. september 2016.
- ^ Tiffany Hsu og Gillian Friedman (26. juni 2020). «CVS, Dunkin’, Lego: The Brands Pulling Ads From Facebook Over Hate Speech» (på engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 30. juni 2020. Besøkt 3. juli 2020.
- ^ «The Harvard Crimson Online :: News». 3. april 2005. Arkivert fra originalen 3. april 2005. Besøkt 9. september 2016.
- ^ «Facemash Creator Survives Ad Board | News | The Harvard Crimson». www.thecrimson.com. Besøkt 9. september 2016.
- ^ «The Battle For Facebook : Rolling Stone». 3. juli 2008. Arkivert fra originalen 3. juli 2008. Besøkt 9. september 2016.
- ^ Seward, Zachary M. (25. juli 2007). «Judge Expresses Skepticism About Facebook Lawsuit». Wall Street Journal. ISSN 0099-9660. Besøkt 9. september 2016.
- ^ Phillips, Sarah (25. juli 2007). «A brief history of Facebook». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. september 2016.
- ^ a b «Timeline | Facebook». 31. juli 2008. Arkivert fra originalen 31. juli 2008. Besøkt 9. september 2016.
- ^ «Facebook Expansion Enables More People to Connect with Friends in a Trusted Environment | Facebook Newsroom». Besøkt 9. september 2016.
- ^ * Roar Thon, Seniorkonsulent, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, www.nsm.stat.no (21. juli 2007). «Facebook truer rikets sikkerhet». Aftenposten. Besøkt 21. juli 2007. «INFORMASJON PÅ AVVEIE»
- ^ TV2 Nyhetene – Assange: – Facebook er en farlig spionmaskin (31.1.2012)
- ^ «Norsk forfatter midlertidig utestengt fra Facebook etter å ha postet bilde fra Vietnamkrigen». Besøkt 9. september 2016.
- ^ a b «Slik svarer Erna Solbergs på Facebook-sensur». Besøkt 9. september 2016.
- ^ ««Kjære Mark. Jeg skriver for å fortelle at jeg ikke vil etterkomme kravet om å fjerne dette bildet»». Besøkt 9. september 2016.
- ^ Dahl, Carl Alfred; Ørvik, Caroline; Aldridge, Øystein (4. juli 2017). «Facebook har trolig milliardoverskudd i Norge - betalte under 500.000 kroner i skatt». Aftenposten.
- ^ «Nei, Sophie Elise har ikke anbefalt kryptovaluta-program», Faktisk.no, 1. november 2019
- ^ «Nei, Petter Stordalen har ikke blitt rik på Bitcoin Billionaire», Faktisk.no, 19. februar 2020
- ^ «Misbrukes i falsk bitcoin-reklame», Faktisk.no, 25. april 2023
- ^ «Anmelder svindel: – Utrolig ubehagelig», 19. juli 2023
- ^ «Nei, Olav Thon har ikke investert 850 millioner kroner i bitcoin-program», Faktisk.no, 25. april 2019
- ^ «Jon Almaas misbrukes i falsk bitcoin-reklame», Faktisk.no, 21. februar 2023
- ^ «MDG-topp ut mot falske Facebook-annonser: – Håver inn milliarder», Nettavisen, 23. februar 2024
Eksterne lenker
- (mul) Offisielt nettsted
- (en) Offisiell blogg
- (en) Facebook – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «With friends like these ...». The Guardian. 11. januar 2008. Besøkt 28. januar 2010. «Now even if you don't buy the idea that Facebook is some kind of extension of the American imperialist programme crossed with a massive information-gathering tool, there is no way of denying that as a business, it is pure mega-genius.»
- «Et ideologisk instrument». Klassekampen. 17. januar 2008. Arkivert fra originalen 20. februar 2008. Besøkt 28. januar 2010.
- «Facebook kan selge informasjonen din videre. So?». ROOT.no. 20. mai 2007. Arkivert fra originalen 2. november 2009. Besøkt 28. januar 2010. «En grei regel er at du aldri bør legge ut mer informasjon på disse community-sidene enn du ville skreket ut i en større forsamling av kjente og ukjente mennesker.»
- «Hvordan tenke personvern i Facebook?». Datatilsynet. 7. mai 2007. Arkivert fra originalen 21. februar 2009. Besøkt 28. januar 2010.
- «Facebook ser deg – også utenfor Facebook». nrk.no. Besøkt 8. august 2014.
