Feltvogn
En feltvogn er en bil som brukes som feltkjøretøy av det militære. Den viktigste feltvognen i det norske forsvaret i dag er Mercedes-Benz Geländewagen.
En feltvogn har som regel firehjulstrekk og stridslys. I NATO har alle 24 volts elektrisk anlegg.
Det er to hovedtyper feltvogner: Dedikerte militære kjøretøyer og militariserte sivile kjøretøyer. Hovedgrunnen for å bruke den siste kategorien kjøretøyer er kostnaden. Spesialbygde kjøretøyer med ekstrem ytelse som produseres i små serier er nødvendigvis dyrere enn tilpassede masseproduserte biler. Et eksempel på tilpasning av sivile kjøretøyer er det amerikanske forsvarets bruk av Chevrolet K5 Blazer i rollen de kaller CUCV (Civilian Utility Cargo Vehicle) under betegnelsen M1009 fra 1983. Kjøretøyet ble tilpasset ved å ta ut klimaanlegget og legge til et fjærblad på fjærpakkene. Et eksempel på den første kategorien er Pinzgauer, som ble utviklet hos østerrikske Steyr på 1960-tallet. Der la designerne helt fra bunnen av inn egenskaper som ikke var økonomiske på et sivilt kjøretøy, for eksempel sentralrørsramme, en ganske dyr konstruksjon.
Dedikerte militære kjøretøyer har også vært mulige å selge sivilt: Både den opprinnelige jeepen og HMMWV har vært «sivilisert» og solgt i relativt store antall sivilt.
Historie
redigerPå engelsk kalles feltvogn ofte jeep, uansett om den er av merket Jeep eller ikke. Jeepen ble utviklet for den den amerikanske hæren rett før den andre verdenskrigen. Norge fikk jeeper under avtalen mellom Norge og USA om gjensidig hjelp på forsvarets område etter krigen. På 1960-tallet kjøpte Forsvaret feltvogner av Volvo, en spesialversjon for NATO kalt L3314N. Disse ble satt sammen på Raufoss Ammunisjonsfabrikk, og hadde norskprodusert kapell. Willysen ble fortsatt brukt til ut på 1980-tallet. Volvos feltvogn var med Forsvaret til slutten av 1990-tallet.
På 1970-tallet så ble et antall Land Rover Series III kjøpt inn for å dekke behovet mens neste generasjon feltvogn ble tatt fram. På 1980-tallet så kom Mercedes-Benz Geländewagen i forskjellige varianter inn, hovedsakelig 240GD. Land Roverne ble solgt på auksjon på 1990-tallet.
I utlandet så endte veldig mange lands forsvar opp med Willys, seinere Jeep etter krigen. Jeepen ble seinere utkonkurrert som feltvogn av større kjøretøyer som Land Rover Defender, Mercedes-Benz Geländewagen og HMMWV.
Fremtiden
redigerEn trend de siste år har vært lavere toleranse for egne tap i krig. Dette har medført til at mange lands forsvar har valgt å pansre i hvert fall en del av feltvognene sine. Det har dukket opp pansringssett til eksisterende kjøretøyer, som for eksempel Forsvarets pansring av MB 240GD som gikk til UNPROFOR i Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet. Det har også dukket opp spesialbygde pansrede kjøretøyer, slik som MOWAG Eagle, og spesiell omarbeidede versjoner av eksisterende kjøretøyer.
I 2006 gikk Forsvaret til innkjøp av 25 Iveco LMV (Light Multirole Vehicle). Kjøretøyene skal disponeres av Hæren, og skal først og fremst brukes til patrulje- og oppklaringstjeneste i internasjonale operasjoner. Klassen omtales av forsvaret som et lettpansret kjøretøy.
Feltvogner i det norske forsvaret
rediger- Willys MB/Ford GPW (1945–1986)
- Land Rover Series III (1970-tallet–1990-tallet)
- Volvo L-3314N (1962–1990-tallet)
- Mercedes-Benz Geländewagen (1980-tallet–)
- Volkswagen Amarok (Heimevernet) (2019–)
Feltvogner i andre lands forsvar
rediger- AM General HMMWV
- Volkswagen Iltis
- Steyr-Daimler-Puch Pinzgauer
- Land Rover Defender
- Volvo C303
- Willys M38
- Willys M38a1
- M151 «MUTT»
Kilder
rediger- «Oppland Arbeiderblad», Masse lokalhistorie i Volvo feltvogn, 11. februar 2004
Eksterne lenker
rediger- (en) Military light utility vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Military light utility vehicles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Forsvarsnett: Feltvogna utvikles
- Privat side om feltvogner i det norske forsvaret