Forordning (Den europeiske union)
Forordning i EU er betegnelsen på de lover (rettsakter) som i sin helhet får bindende virkning i medlemsstatene, fra det tidspunkt som er bestemt. Det er ikke nødvendig med ytterligere gjennomføring i de enkelte medlemsland. Forordningene tilhører den såkalte sekundærretten, det vil si EUs avledede regelverk. Vedtaket om forordningene treffes med grunnlag i EUs traktater (primærretten).[1]
En «rettsakt» i EU er en beslutning eller et vedtak som er truffet med hjemmel i EUs grunnleggende traktater.[2]
Rettslig virkning
rediger
Forordninger i EU tilsvarer nasjonale lover i medlemslandene, i forslaget til «EUs grunnlov» ble det foreslått å kalle forordningene for lover. I Lisboatraktaten ble dette strøket, og betegnelsene forordning og direktiv ble beholdt.
Når en forordning trer i kraft står den over de nasjonale lover innen samme område.[3] Selv om forordningene gjelder direkte og uten unntak er det vanlig at medlemsstatene utarbeider egen lovgivning som regulerer konsekvenser som oppstår som følge av forordningenes ikrafttreden.
Virkning i Norge
redigerNorge og andre EØS-land er forpliktet til å gjennomføre forordninger som innlemmes i EØS-avtalens vedlegg. Forordninger får dermed ikke direkte virkning i Norge. Imidlertid skal den i henhold til EØS-avtalens artikkel 7 «gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden». Gjennomføringen i Norge skjer gjennom forskrifter eller lov,[4] men i EØS-loven § 2 er det fastslått: «Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov.»[5] Dette ble aktualisert i oktober 2019 da det ble avslørt at norsk trygderett var praktisert i strid med EØS-avtalen, og minst 48 personer var urettmessig straffet for dette.[6]
Se også
redigerFotnoter og referanser
rediger- ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken, kapittel 6 EUS RETTSGRUNNLAG». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 30. mars 2019.
- ^ En rettsakt i EU er en beslutning eller et vedtak som er truffet med hjemmel i EUs grunnleggende traktater, ifølge Stortingsmelding 40 (1993–94)
- ^ «Principen om EU-rättens företräde». EU-upplysningen. 23. april 2010. Arkivert fra originalen 20. august 2010. Besøkt 17. august 2010.
- ^ «Om EU-rettsaktene | europalov». www.europalov.no. Besøkt 15. april 2018.
- ^ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-11-27-109?q=E%C3%98S-loven
- ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/OpXo83/nav-skandalen-eoes-lov-tema-minst-fem-ganger-foer-alarmen-gikk