Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Wikipedia

Giovanni Pierluigi da Palestrina

Giovanni Pierluigi da Palestrina (født ca 1525 muligens 3. februar i Palestrina nær Roma i Kirkestaten, død 2. februar 1594 i Roma) var en italiensk organist og renessansekomponist av kirkemusikk, og 1500-tallets best kjente eksponent for den romerske skole innen komposisjon.[9] Han satte et varig preg på utviklingen av religiøs og sekulær musikk i Europa, særlig ved utviklingen av kontrapunkt, og hans verk anses som kulminasjonen av renessansemusikkens polyfoni.[9]

Giovanni Pierluigi da Palestrina
Født1525Rediger på Wikidata
Palestrina (Kirkestaten)[1][2][3][4]
Død2. feb. 1594[5][6][2][7]Rediger på Wikidata
Roma (Kirkestaten)[1][2][3][8]
BeskjeftigelseKomponist, kapellmester, musikkpedagog, organist, korleder, sanger Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleLucrezia Gori
Virginia Dormoli
NasjonalitetKirkestaten
GravlagtPeterskirken
Giovanni Pierluigi da Palestrina på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Giovanni Pierluigi ble født i småbyen Palestrina,[10] nær Roma, til napolitanske foreldre, Santo og Palma Pierluigi, i 1525, muligens den 3. februar. Hans mor døde 16. januar 1536, da Palestrina var ti år gammel. Giovanni Pierluigi ble fra tidlig oppfostret som korgutt i katedralen i Palestrina og fikk senere, trolig i 1537, plass som korgutt i basilikaen Santa Maria Maggiore i Roma. Han studerte for Robin Mallapert og Firmin Lebel.

Karriere

rediger

I 1544 vendte han tilbake til Palestrina for en ansettelse som organist og sanger i byens katedral, St Agapito. Biskopen av Palestrina ble i 1550 valgt til pave under navnet Julius III og året efter kalte han Giovanni Pierluigi til en tjeneste som kapellmester (maestro di capella) i Cappella Giulia i Peterskirken.

Palestrina var blitt musikalsk formet under innflytelse av den nordeuropeiske musikks polyfoni, som var blitt populær i Italia fore det meste på grunn av to innflytelsesrike nederlandske komponister, Guillaume Dufay og Josquin des Prez, som hadde tilbragt vesentlige deler av sine karrierer der. Italia selv hadde imislretid ennå ikke frembragt noen av tilsvarende ry eller dyktighet innen polyfonien.[9]

Omkring 1554 inngikk Palestrina som sanger i pavens private ensemble i det sixtinske kapell. Dette ensemble nøt en høy status og det må anses som et viktig steg oppover i Palestrinas karriere, samtidig som det var en bekreftelse av at han hadde skapt seg et visst ry som musiker og tonesetter. Allerede i 1555 ble han imidlertid tvunget til å forlate denne stilling. Den da nytiltrådte pave Paul IV gjeninnførte nemlig en tidigere regel om att sangerne i ensemblet måtte være presteviede, noe som utelukket Palestrina (som var blitt gift i 1547 med Lucrezia Gori).

Samme år fikk han imidlertid en tjeneste som kapellmester i San Giovanni in Laterano, som var Romas domkirke. På denne post etterfulgte han Orlando di Lasso. Tjenesten var vel ansett, men den innebar trangere forhold hva gjelder kunstnerisk arbeid. Dette er sannsynligvis årsaken til at han i 1560 skiftet over til en kapellmestertjeneste i Santa Maria Maggiore, samme kirke som han som barn hadde vært korgutt i. I 1566 skiftet han på nytt tjeneste til en mindre vel betalt lærertjeneste ved jesuittenes nylig grunnlagte presteseminar i Roma. Eventuelt hadde skiftet å gjøre med at hans sønner fikk gå som frielever ved seminarets internat. Det kan også tenkes at han foretrakk å arbeide for jesuittene som var mer vidsynte, eller i det minste mer pragmatiske hva gjaldt musikkens rolle i kirken.

Fra 1571 var Palestrina atter kapellmester ved Cappella Giulia i Peterskirken, en tjeneste som han innehadde til sin død i 1594. Han fikk da også tittelen pavelig komponist, et klart bevis på den anseelse han hadde opparbeidet i det musikkliv som hadde Roma som nav. Medlem av pavens ensemble i det sixtinske kapell ble han imidlertid aldri igjen.

I 1572 mistet han sin bror i pesten. Etter også å ha mistet to av sine sønner og sin hustru i to nye pestepidemier som hjemsøkte Roma i 1575 og 1580, forberedte Palestrina seg på å la seg prestevie. Man kan vanskelig vurdere om planene om å bli prest var drevet av et religiøst motiv eller var et trekk for å skaffe seg større karrieremuligheter som kirkemusiker, så var kallet ikke sterkere enn at han kunne oppgi dem for å istedet gifte seg med en velberget pelshandlerenke, Virginia Dormoli.

Palestrina arbeidet størstedelen av sitt liv i Roma og for paven og kirken. Han unnvek imidlertid ikke oppdrag fra annet hold, men søkte etter muligheter til engasjement fra musikkinteresserte personer og rike fyrster, for å på dette vis få ekstra inntekter. Så var han for eksempel fast ansatt som kapellmester hos kardinal d'Este, som hadde bygget Villa d'Este, fra 1567 til 1571. Forhandlinger med flere fyrster samt med keiserhoffet i Wien strandet imidlertid på Palestrinas høye økonomiske krav. Palestrina var ved sin død, ved sine to fordelaktige ekteskap, en temmelig velberget mann.

Palestrinas musikk

rediger

Ved siden av Orlando di Lasso regnes Palestrina som en av renessansens største komponister. Han skrev hovedsakelig sakral musikk og vurderes særlig høyt for sine messer.

Han etterlot seg 104 messer, 68 offertorier, 250 motetter, 45 hymner og salmer, 33 Magnificat (Marias lovsang) og litanier, 4 eller 5 sett med Lamentationes (klagesanger), minst 140 madrigaler og 9 ricercari for orgel.[9]

En egen musikalsk stil er oppkalt etter Palestrina, Palestrinastilen. Det er 15-hundretallets jevne polyfoni som i barokken utviklet seg til fuge. I det 17. århundre ble denne stilen kalt prima practica, og den var mønster for mange komponister, blant annet Gregorio Allegri.

Palestrinas innflytelse

rediger

Johann Sebastian Bach studerte og framførte Palestrinas Missa sine nomine mens han komponerte sin egen Messe i h-moll. Palestrina blir sett på som kirkemusikkens redningsmann etter at han i forbindelse med Tridentinerkonsilet komponerte Missa Papae Marcelli (Pave Marcellus' messe). Konsilet hadde vurdert å forby flerstemmige messer, men Palestrina overbeviste konsilet om at det var unødvendig. Han fortsatte resten av sitt liv å komponere med målet om at musikken ikke skulle overskygge teksten og at teksten skulle være forståelig.

Den tyske komponisten Hans Pfitzner har skrevet en opera om Palestrina.

Verker

rediger
 
Noteblad for Missa Aeterna Christi Munera Gloria.
  • Samlede utgaver
    • Pierluigi Palestrinas Werke, 33 Bände, Leipzig uten årstall [1862–1907]
    • Le opere complete di Giovanni Perluigi da Palestrina, 35 Bind, Roma 1939–1999
  • Messer, individuelle trykk
    • „Missarum liber primus“, Roma 1554
    • „Missarum liber secundus“, Roma 1567
    • „Missarum liber tertius“, Roma 1570
    • „Missarum cum quatuor et quinque vocibus, liber quartus“, Venezia 1582
    • „Missarum liber quintus quatuor, quinque, ac sex vocibus concinendarum“, Roma 1590
    • „Missarum cum quatuor vocibus, liber primus“, Venezia 1590
    • „Missae quinque, quatuor ac quinque vocibus concinendae […] liber sextus“, Roma 1594
    • „Missae quinque, quatuor ac quinque vocibus concinendae […] liber septimus“, Roma 1594
    • „Missarum cum quatuor, quinque & sex vocibus, liber octavus“, Venezia 1599
    • „Missarum cum quatuor, quinque & sex vocibus, liber nonus“, Venezia 1599
    • „Missarum cum quatuor, quinque & sex vocibus, liber decimus“, Venezia 1600
    • „Missarum cum quatuor, quinque & sex vocibus, liber undecimus“, Venezia 1600
    • „Missarum cum quatuor, quinque & sex vocibus, liber duodecimus“, Venezia 1601
    • „Missae quattuor octonis vocibus concinendae“, Venezia 1601

(samlet 113 messer i 14 bøker)

  • Magnificat-individuelle trykk
    • „Magnificat octo tonum. Liber primus […] nunc recens in lucem editus“, Roma 1591
  • Magnificat-cykler
    • 8 Magnificat toni I–VIII for fire stemmer, tonesetting ulike stemmer og 8 magnificat toni I–VIII for fire stemmer, melodigang like stemmer, 1591
    • 8 Magnificat toni I–VIII for fire stemmer, melodigang like stemmer
    • 8 Magnificat toni I–VIII for fem til seks stemmer, melodigang like stemmer
  • Magnificat-enkeltverker
    • Magnificat quarti toni for fire stemmer, melodigang like stemmer
    • Magnificat sexti toni for fire stemmer, melodigang like stemmer
    • Magnificat primi toni for otte stemmer, melodigang ulike / like stemmer

(samlet 35 magnificat-melodiganger)

  • Litanier-Individuelle trykk og enkeltverker
    • Individuelt trykk „Litaniae Deiparae Virginis musica D. Ioannis Petri Aloysii Praenestini […] cum quatuor vocibus“, Venezia 1600
    • „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ for tre til fem stemmer, 1600
    • „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ for tre til fem stemmer, 1596
    • „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ for fem stemmer, ca. 1750, opus dubium
    • „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ for seks stemmer, sannsynlig autograf
    • „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ (I) for åtte stemmer (anonym)
    • „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ (II) for åtte stemmer (anonym)
    • „Litaniae Domini“ (I) for åtte stemmer
    • „Litaniae Domini“ (II) for åtte stemmer
    • „Litaniae Domini“ (III) for åtte stemmer (anonym)
    • „Litaniae sacrae eucharistiae“ (I) for åtte stemmer
    • „Litaniae sacrae eucharistiae“ (II) for åtte stemmer

(samlet 11 Litanei-melodiganger)

  • Lamentasjoner
    • Individuelt trykk: „Lamentationum Hieremiae prophetae, liber primus“, Roma 1588
    • Cyklus 1 (liber primus): 14 Lamentasjoner
    • Cyklus 2 (liber secundus): 12 Lamentasjoner
    • Cyklus 3 (liber tertius): 12 Lamentasjoner
    • Cyklus 4 (liber quartus): 12 Lamentasjoner
    • Cyklus 5 (liber quintus): 12 Lamentasjoner
    • Enkelte Lektioner: 10 Lamentasjoner

(samlet 72 Lamentations-melodiganger)

  • Hymner
    • Individuelt trykk: „Hymni totius anni, secundum sanctae romanae ecclesiae consuetudinem, quattuor vocibus concinendi, necnon hymni religionum“, Roma 1589

(samlet 77 hymne-melodiganger)

  • Motetter, offertorier, improperier, marianiske tonesettinger, Cantica og salmetonesettinger
    • Individuelt trykk „Motecta festorum totius anni cum communi sanctorum […] quaternis vocibus […] liber primus“, Venedig 1564, flere ettertrykk
    • Individuelt trykk „Liber primus […] motettorum, quae partim quinis, partim senis, partim septenis vocibus concinatur“, Roma 1569
    • Individuelt trykk „Motettorum quae partim quinis, partim senis, partim octonis vocibus concinatur, liber secundus“, Venezia 1572 (med ytterligere 1 motett av Palestrinas sønner Angelo og Rodolfo og to motetter hans bror Silla Pierluigi da Palestrina)
    • Individuelt trykk „Motettorum quae partim quinis, partim senis, partim octonis vocibus concinatur, liber tertius“, Venezia 1575
    • Individuelt trykk „Motettorum quinque vocibus liber quartus“, Roma 1583/84, flere ettertrykk
    • Individuelt trykk „Motettorum quatuor vocibus, partim plena voce, et partim paribus vocibus, liber secundus“, Venezia 1584
    • Individuelt trykk „Motettorum quinque vocibus liber quintus“, Roma 1584
    • Individuelt trykk „Offertoria totius anni, secundum sanctae romanae ecclesiae consuetudinem, quinque vocibus concinenda […] pars prima“, Roma 1593
    • Individuelt trykk „Offertoria totius anni, secundum sanctae romanae ecclesiae consuetudinem, quinque vocibus concinenda […] pars secunda“, Roma 1593

(samlet 336 autentiske komposisjoner og 81 verker med usikker tilskrivning og/eller av tvilsom ekthet)

  • Åndelige madrigaler
    • Individuelt trykk „Il primo libro de madrigali a cinque voci“, Venezia 1581
    • Individuelt trykk „Delli madrigali spirituali a cinque voci […] libro secondo“, Roma 1594

(samlet 56 åndelige madrigaler)

  • Verdslige madrigaler og kanzonetter
    • Individuelt trykk „Il primo libro di madrigali a quatro voci“, Rom 1555, flere ettertrykk
    • Individuelt trykk „Il secondo libro di madrigali a quatro voci“, Venezia 1586

(samlet 93 verdslige madrigaler)

  • Instrumentalmusikk
    • „Recercate“, 8 Ricercare over de 8 modi for fire stemmer
    • „Esercizi (IX) sopra la scala“ for fire stemmer, opus dubium

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2871, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b MSR / Palestrina[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ EB-11 / Palestrina, Giovanni Pierluigi da[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Giovanni-Pierluigi-da-Palestrina, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, oppført som Giovanni Palestrina[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 80538[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ ESBE / Palestrina, Dzjovanni Pjerluidzji[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d Jerome Roche, Palestrina (Oxford Studies of Composers, 7; New York: Oxford University Press, 1971), ISBN 0-19-314117-5.
  10. ^ Otten, Joseph (1. februar 1911). «Giovanni Pierluigi da Palestrina». New Advent. Besøkt 13. september 2018. 

Litteratur

rediger
  • Roche, Jerome, Palestrina. Oxford University Press, 1970. ISBN 0-19-314117-5
  • Stewart, Robert, An Introduction to Sixteenth-Century Counterpoint and Palestrina's Musical Style. Ardsley House, Publishers, 1994. ISBN 1-880157-07-1
  • Stove, R. J., Prince of Music: Palestrina and His World, Quakers Hill Press, Sydney, 1990. ISBN 0-7316-8792-2 (hovedsakelig biografisk innhold)

Eksterne lenker

rediger

Lenker til innspillinger

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Giovanni_Pierluigi_da_Palestrina&oldid=23533424»