Grav
Grav er et hvilested for avdøde mennesker, som i Norge vanligvis finnes på en gravlund. Skikken med å gravlegge «avsjelede legemer», det vil si menneskelik, er svært gammel, og finnes i mange varianter i forskjellige kulturer.
Fram til 1805 var det i Norge vanlig å begrave prominente personer under kirkegulvet. Alle bykirker ble pålagt å finne seg gravplasser utenfor bygrensa.[1] Før 1805 ble adelige, amtmenn og personer fra den lokale overklassen ble plassert nærmest alteret, som ble ansett som det beste stedet. Skikken med å gravlegge folk inne i kirkene opphørte i 1805, grunnet at det var helsefarlig. Fra da av ble alle begravd på kirkegårdene utenfor.[2] For Christianias del betydde dette nedleggelse av kirkegården rundt Vår Frelsers kirke. I 1807 kjøpte kirken derfor inn et stykke jord ute i bymarken til anleggelse av gravlund for bymenigheten. Året etter ble jordstykket tatt i bruk som Vår Frelsers gravlund.[1]
Det er tre gravtyper som er vanlig i Norge i dag: Kistegrav, urnegrav og anonym grav. Gravplass blir vanligvis tildelt for et begrenset antall år. For kjente personligheter har en alltid funnet særordninger. Komponisten Edvard Grieg og fru Nina har for eksempel fått sine graver i bergveggen under Troldhaugen.
Ny lovgivning i mange land har også åpnet for at en kan få sin aske spredt «for vinden», så lenge dette ikke kommer i konflikt med forurensningslovene. Mange pårørende liker dette lite: Det er viktig for svært mange å ha en grav å gå til. I Norge settes derfor store ressurser inn for å finne personen, når noen er forsvunnet. Mange minnetavler over fiskere og sjøfolk som har druknet og ikke er funnet, finnes ofte ved det aktuelle havstykket.
I steinalder og vikingtid var skikken med hauglegging av betydningsfulle personer så utbredt, at vi fortsatt kan finne graver fra disse periodene, som ikke har vært åpnet. I mange av disse ble personen gravlagt sammen med verdigjenstander. Gravrøveri var derfor ikke sjelden. Av nyere gravåpninger fra vikingtiden med verdifulle funn, regner man Osebergfunnet for viktig.[3]
Blant de mest kjente gravmælene, er Taj Mahal og pyramidene i oldtidens Egypt trolig i en særklasse.[4] Flere steder har en hatt skikk med først å gravlegge folk, og så senere samle knoklene i ossuarier. Slike finnes flere steder i Europa og i flere varianter, blant annet avhengig av befolkningstetthet og størrelsen på disponibelt kirkegårdsareal.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Alsvik, Bård (1998): «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», Oslo kommune, Byarkivet
- ^ Kjetil S. Grønnestad (17. september 2010). «Kirkens hemmelighet». A-magasinet (på norsk): 36.
- ^ «Følgesvenner i graven», Oseberg vikingarv
- ^ «Tombs of Ancient Egypt», Mortuary Practices of Ancient Egypt
Eksterne lenker
rediger- (en) Graves – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Grave (place of interment) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Gravferdsloven
- Gravminner i Norge
