Háttatal
Háttatal («Verselisten») er den siste seksjonen av Den yngre Edda som ble skrevet av den islandske dikteren og historikeren Snorre Sturlason. Den består av rundt 20 000 ord eller på 102 strofer. Han brukte for det meste sine egne diktkomposisjoner, en lang og merkelig kongehyllest på vers og gir eksempler på ulike verseformer som ble brukt i den gamle norrøne skaldekunsten. Ettersom det er et læredikt er det et nytt versemål for hver strofe. Snorre hadde en beskrivende tilnærming til sitt verk; han systematiserte materialet og noterte ofte at «de eldre skaldene fulgte ikke alltid» disse reglene.
De fleste av formene avhenger av antallet stavelser per linje foruten også assonans, halvrim, klanglikhet, og bokstavrim. Selv om enderim er representert er det ikke i den form som de fleste moderne lesere vil forvente; det vil si former som AAAAAAAA og AAAABBBB, og spiller dessuten en mindre rolle i Snorres eksempler. Det er enklere å forstå dette verket hvis leseren har Den første grammatiske avhandling tilgjengelig, en norrøn avhandling fra rundt 1150 om norrønt språk.
Mange forskere har foreslått at formen til Háttatal antyder en klassisk innflytelse som er avledet fra kristen læring som Snorre uten tvil var utsatt for. Andre har argumentert at dette var et resultat av en logisk tilnærmelse innenfor rammeverket av en dialog og at en del aspekter av verket viser at det ikke var direkte påvirket av klassiske tekster.
Eksterne lenker
rediger
|
(en) Háttatal – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
|
|
(en) Den yngre Edda – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
|
|
(en) Edda – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |