Hønefossen

Hønefossen
Beliggenhet	Hønefoss, Ringerike kommune
Elv	Ådalselva (Begnavassdraget)
Fossetype	kaskadefoss
Fallhøyder; – Totalt fall; – Antall fall	; 22 m; 1
Høyde ved toppen	86,5 moh.
Vernestatus	ikke vernet
Tekniske inngrep	Hønefoss kraftstasjon I, ; i drift fra 1920. ; Hønefoss kraftstasjon II, ; i drift fra 1978.
	Posisjonskart Hønefossen Hønefossen (Buskerud)
	; Hønefossen; 60°10′10″N 10°15′15″Ø
	Hønefossen på Commons

Hønefossen (av Hønen foss) er et fossefall i Ådalselva og ligger midt i sentrum av byen Hønefoss, i Ringerike kommune. Den inngår i Begnavassdraget, som er regulert, men fossen er fortsatt et praktfullt skue når elva flommer. Hønefossen er en typisk kaskadefoss og har et total vertikalt fall på cirka 22 m. Den stuper ned fra Molvald og avslutter Ådalselva, som utgjør elvestrekningen mellom utløpet av Sperillen (Kongsstrømmen) og elvemøtet med Randselva like under fossen. Der dannes Storelva, som flyter rolig videre mot utløpet i Tyrifjorden. Like inntil fossens nordbredd ligger Nordre park som en grønn oase i sommermånedene, fra hvor mange velger å fotografere fossen.

Hønefossen har minstevannføring i turistsesongen (1. juni-31. august). Størst vannføring har den mellom kl. 10:00 og 22:00 på lørdager i juni måned (40 m³/s).

Kraftproduksjon

Hønefossen inngår i Begnavassdraget, som er regulert. Fossen har en brutto fallhøyde på cirka 22 meter. Fossen er regulert av et damanlegg bestående av en klappeluke og en gravitasjonsdam med fritt overløp.

Fossefallet har to operative kraftverk:^[1]

Hønefoss kraftstasjon I ble operativ fra 1920 og har i dag en installert effekt på 6 MW teoretisk årsproduksjon på 10 GWh (tilsvarer 600 boliger) og kan sluke 40 m³/s.^[1]
Hønefoss kraftstasjon II ble operativ fra 1978 og har en installert effekt på 26 MW og en teoretisk årsproduksjon på cirka 124 GWh (tilsvarende 7 700 boliger) og kan sluke 120 m³/s.^[1]

Edward Lloyds kraftstasjon fra 1909 var det første kraftverket i Hønefossen.
Foto: T. Bjørnstad, 2016
Hønefoss kraftstasjon I, operativ fra 1920.
Foto: T. Bjørnstad, 2008
Hønefoss kraftstasjon II, operativ fra 1978.
Foto: T. Bjørnstad, 2020
Minstevannføring i Hønefossen i turistsesongen
Foto: T. Bjørnstad, 2008

Storflommer i nyere tid

Under storflommen (20-årsflom) i juli 2007 gikk det cirka 500 m³ vann i sekundet i Ådalselva, hvorav kraftstasjonene maksimalt kunne ta unna 160 m³. Vannføringen i fossen kan således ha vært omkring 340 m³ i sekundet. Under storflommen i 2013 var vannføringen oppe i 579.9 m³/s ved Strømstøa målestasjon lenger opp i Ådalselva, og Ringerikskraft anslo at det kom til ytterligere 45 m³/s ned mot fossen.^[2]

Ekstremværet Hans la fra seg enorme nedbørsmengder på deler av Østlandet i tidsrommet 6.–9. august 2023, og Ådalselvas vannføring steg til hele 851,89 m³/s ved Strømstøa målestasjon kokken 13:00 den 11. august, hvoretter vannføringen flatet ut og sank litt utover ettermiddagen og kvelden.^[3] Man må tilbake til 1890-årene for å finne lignende flommer i Ådalselva. Flommen førte til at over 1 900 personer måtte evakueres, de fleste nedstrøms fossen, men også noen på begge sider av Molvald (i Hofsfossveien og på Hengsle). De frådende vannmassene gjorde fossen til et fantastisk, men livsfarlig skue, og det ble lett å forstå hvorfor så mange av bruene over fossen ble tatt av flom før vassdraget ble regulert. Under flommen måtte Hønefoss bru stenges i noen dager, da det var frykt for at en hendelse lenger opp i elva kunne føre til katastrofale skader på brua.

Hønefossen under storflommen i august 2023.
Foto: Ssu, 2023-08-10
Hønefossen under storflommen i mai 2013.
Foto: Holav, 2013-05-25
Hønefossen under 20-årsflommen i juli 2007
Foto: T. Bjørnstad, 2007

Historie

Fra gammelt av var fossen et naturlig skille mellom de to vín-gårdene Veien (Heradsbygda) og Hønen (Ullerål). Fossen har derfor også gått under navnet Weienfoss. Kanskje har navnene byttes ad gjennom årene, etter hvilken av gårdene som var mektigst i øyeblikket. På 1400-tallet og tidligere var dette utvilsomt Veien, som i flere historiske kilder også benevnes som Veigin og Veigini.

I et gammelt diplom fra 11. juli 1337 kan vi se at fossen benevnes som Weienfoss. Det indikerer også at større deler av den var eiet av storgården Veien. Diplomet befinner seg i Den arnamagnæanske samling ved Københavns Universitet i Danmark. I dette kan man lese at (adelsmannen) «Ogmund på Veigin erkjenner at prestene ved Maria Kirke i Oslo har rett til hugst i Weien skog til vedlikehold av den kvernen de eier i Weienfoss».

Nedløpene

I gamle dager var fossen langt mer omfangsrikt enn i dag. Den bredte seg utover et område som var omkring tre ganger større enn dagens nedløp og hadde opprinnelig en rekke mindre øyer og tre distinkte nedløp; «Veslefoss» eller «Litlefoss» lå lengst sør, «Høybrufoss» eller «Høgbrofoss» lå i midten, og «Storfoss» eller «Sigtefoss» lå i nord og er mer eller mindre synonym med dagens nedløp. Hadde fossen fortsatt vært slik, ville den nesten nådd fram til Thistedgården, like ved dagens Søndre torv i byen.

Gamle bilder av fossen

Hønefossen gjengitt i bildeverket Norge fremstillet i Tegninger fra 1848
Hønefos 2. september 1893 av maleren Hans Gude (1825–1903)
Hønefossen på 1890-tallet
Foto: Nasjonalbiblioteket
Hønefossen på 1890-tallet. Fotokromtrykk

Sagene

Det var oppgangssagene rundt Hønefossen som dannet grunnlaget for byen Hønefoss, som fikk bystatus i 1852. Man antar at de første sagene kan ha blitt bygget omkring 1620. Før dette var det møllekvernene som dominerte. I 1640 var det seks sager i drift rundt fossen. Noen år senere var de blitt 18, men på det meste var det hele 23 sager der (om man skal tro alle kildene). På den tiden, da fosseløpet var mye større og bredere, lå det ei større øy sentralt i fossen, som var kjent under navnet Øya. Øyabakken, som i dag finnes midt i byen (like ved bybrua), ligger der den dag i dag, som et minne om Øya. Det fortelles at det kunne være lovløse tilstander der på 1600- og 1700-tallet. Da stedet senere fikk bystatus var det bare et par sager igjen der.

Oppgangssaga

«Oppgangssaga» av Knut Steen

Foto: Tom Bjørnstad (2007)

«Oppgangssaga» er en større skulptur gjort av skulptøren Knut Steen. Den ble gitt i gave fra Hønefoss Sparebank til Ringerike kommune i forbindelse med bankens 100-årsjubileum i 1976. Skulpturen ble opprinnelig plassert i bybruas sørende, men fordi den har rennende vann skapte den problemer for trafikken. Mange mente dessuten at den heller skulle vært plassert ut i fossen, og dit ble den omsider flyttet i 1987.

Bruene over fossen

Hønefoss bru (sett fra Nordsiden) med de to bjørnene av Ståle Kyllingstad

Foto: Tom Bjørnstad (2002)

Hønefossen kan være mektig den dag i dag, selv om den nå er temmet. Den brua som går over fossen i dag sto ferdig til 100-års jubileet for byen. Den gamle bybrua var ikke lenger representativ nok for byen, som i 1949 tok til å bygge ei ny bru over fossen. I sydenden av brua fjernet man taket på den gamle kraftstasjonen og benyttet restene som fundament for den nye brua. Billedhuggeren Ståle Kyllingstad laget de to iøynefallende bjørnene som står på hver sin side av nordenden av brua. Disse ble montert der den 15. mai 1952. Det har imidlertid stått mange bruer der før denne.

Den første kjente brua over fossen ble anlagt der mot slutten av 1600-tallet engang. Den ble tatt av flommen i 1701. Søren Hanssen Lemmich får oppdraget med å bygge ei ny bru over fossen, og får hjelp av bygdefolk og by-beboere fortelles det. I 1754 ødelegger imidlertid en ny stor flom brua, og Søren Moss får i oppdrag å bygge ny. Denne står ferdig i 1757 og får tilnavnet Mossebrua, men i 1789 tar ekstremflommen (også kjent som Storofsen) brua. Moss setter da opp ei ny bru, som står ferdig i 1793. Den blir imidlertid sterkt skadd under flommen i 1804, men brua skal fortsatt ha vært farbar. Den utbedres til stadighet i tidsrommet 1804-1860, men da tar en ny ekstremflom - den såkalte Ofsen - også denne brua. Iver Sætrang får i oppdrag å bygge ny bru, som står ferdig i 1862. Han fikk tilnavnet Bru-Iver etter byggingen. I 1898 kom det gangbru på hver side av brua, som sto helt til ny bru - Hønefoss bru (også kalt nybrua eller bybrua) - kom i 1952.

Norges første dampskip

Ankeret foran rådhuset i Hønefoss

Foto: Tom Bjørnstad (2002)

Norges første egenbygde dampskip ble sjøsatt i Hønefoss i 1837, nedenfor fossen som ga navn til byen. Dampbåten fikk navnet DS «Kong Ring» og ble bygget på Øya (der Øyabakken og deler av Ringerike Stormarked ligger i dag) som lå midt i Hønefossen, før dene fikk endret sine nedløp. Båten skulle frakte tømmer og varer på elva og over Tyrifjorden til Svangstrand i Lier, men de viste seg snart å være for svak for oppgaven. En ny og kraftigere dampbåt, som fikk navnet «Halvdan Svarte», ble derfor bygget på Randsfjord i Jevnaker og fraktet over Eggemoen og sjøsatt på elva nedenfor Øya.

Hønefoss er ikke kjent som noen sjøfartsby, men på plenen foran rådhuset ligger det et gammelt anker, som for mange nok kan virke malplassert. Ankeret var i sin tid en gave fra Nederland og et symbol på at byen i sin tid sjøsatte Norges førstbygde dampskip.