Hassium
Hassium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Hs og atomnummer 108.
Hassium | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Hassium | ||
Symbol | Hs | ||
Atomnummer | 108 | ||
Utseende | ukjent | ||
Plass i periodesystemet | |||
Gruppe | VIII(8) | ||
Periode | 7 | ||
Blokk | d | ||
Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 278 u | ||
Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f14 6d6 7s2 (antatt) | ||
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 32, 14, 2 | ||
Oksidasjonstilstander | 8 | ||
Krystallstruktur | heksagonal | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | fast stoff (antatt) | ||
Diverse | |||
Historie
redigerHassium ble fremstilt første gang i 1984 av en tysk forskergruppe ledet av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI) i Darmstadt, Tyskland. Gruppen bombarderte en 208Pb (bly) med 58Fe (jern)-kjerner, noe som ga 3 atomer av 265Hs:
Den tyske forskergruppen foreslo selv navnet «hassium» som er avledet av Hassias, det latinske navnet for Hessen, delstaten der forskningsinstitutt GSI ligger. Grunnstoffet fikk i første omgang navnet unniloctum (kvasi-latinisering av tallene en-null-åtte) og kjemisk symbol Uno, inntil IUPAC i 1994 anbefalte at det ble kalt hahnium etter den tyske kjemikeren Otto Hahn. Senere, i 1997, ble navnet «hassium» anerkjent internasjonalt. Tidligere er grunnstoffet også blitt kalt eka-osmium.
Egenskaper
redigerHassium er et radioaktivt transisjonsmetall og er forventet å ha kjemiske likhetstrekk med osmium. Et internasjonalt forsker-team greide i 2001 å fremstille hassiumoksid, og rakk å undersøke noen av stoffets egenskaper før det ble nedbrutt. Som ventet viste det likhetstrekk med osmiumoksid, men med høyere smeltepunkt.[1]
Siden svært lite er fremstilt av stoffet, er de fleste kjemiske og fysiske egenskapene fortsatt ukjente.
Isotoper
redigerAv de 10 isotopene som hittil er kjent eller beregnet, er alle ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet til å være 276Hs med halveringstid 1 time, 274Hs med halveringstid 1 minutt, 271Hs og 272Hs med halveringstid 40 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund. Flere av isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[2]
CAS-nummer 54037-57-9.
Forekomst
redigerHassium forekommer ikke naturlig, men blir kunstig fremstilt i laboratorier.
Anvendelse
redigerHassium har per i dag ingen anvendelse, bortsett fra forskningsformål.
Referanser
rediger- ^ Berkeley Lab News Center – Chemistry of Hassium, Element 108 Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine. Besøkt 26.05.2008
- ^ «Brookhaven National Laboratory - National Nuclear Data Center: Isotoptabell for hassium». Arkivert fra originalen 24. september 2008. Besøkt 26. mai 2008.