Helstaten
Helstaten er den danske betegnelsen på personalunionen mellom Danmark og en rekke andre landområder. Personalunionen ble dannet i 1814 og varte til 1864. Områdene ble forvaltet hver for seg, men hovedsete for makten var hos den danske monarken i København. Makten hos kongen var også delt opp i to kansellier, et for kongeriket Danmark (Danske Kancelli) og et for hertugdømmene (Tyske Kancelli der tysk var administrasjonsspråk). I 1800 hadde Norge og Island 39 % av statens befolkning, selve Danmark 40 % og Slesvig-Holstein 22 %. Flertallet av embetsmennene i staten var danske mens norskfødte var sterkt underrepresentert. Slesvig og Holstein hadde andel embetsmenn i forhold til folketallet, i tillegg var 12 % av embetsmennene født i tyske stater.[1] Helstaten omfattet et areal på 500.000 km2 og var en av Europas mest vidstrakte stater.[2] Den danske kongen var konge over Danmark (kongeriket) og Norge (til 1814), formelt valgt hertug av Slesvig og Holstein. Ved Freden i Wien (1864) ble Slesvig overført til Preussen og Holstein til Østerrike. Danmark gikk da fra å være en «konglomeratstat» til i hovedsak å bli en nasjonalstat og enhetsstat. Island ble selvstendig i 1944 under alliert okkupasjon.[3][4] Før tapet av Norge 1814 ble «Danmark» brukt om hele den sammensatte staten under den danske kongen. Det offisielle navnet var det danske monarkiet eller oldenburgmonarkiet. Den danske staten omfattet Holstein som samtidig var del av Det tysk-romerske rike noe som skapte en komplisert konstitusjonell situasjon ved at den danske kongen som hertug av Holstein formelt var undersått av den tysk-romerske keiser.[5] Den danske kongen av oldenborgdynastiet var fra 1460 også hertug av Holstein (formelt valgt). Personalunionen mellom Danmark og Slesvig og Holstein ble etablert ved Ribe-traktaten av 1460 (tysk: Vertrag von Ripen; dansk: Ribebrevet). Det var danskekongen som i 1773 sørget for at Holstein ble en administrativ enhet.[6] Det tyske forbundet, som Holstein var medlem av fra 1815, besto av 39 selvstendig og suverene stater.[7]
Helstaten bestod i 1815 av følgende områder:[8]
Kongeriket:
- Danmark
Hertugdømmene:
- Sønderjylland eller Slesvig (dansk rikslen)
- Holstein (medlemstat i Det tyske forbund)
- Lauenburg (medlemstat i Det tyske forbund)
Biland:
Koloniene:
- Grønland
- slavefort på Gullkysten
- I India:Trankebar, Nikobarene og Frederiksnagore
- Dansk Vestindia: St Thomas, St Jan og St Croix
Referanser
rediger- ^ Nakken, Alfhild (2000). Sentraladministrasjonen i København og sentralorganer i Norge 1660-1814. [Oslo]: Riksarkivaren. ISBN 8251840368.
- ^ Bjørgo, Narve (1995). Selvstendighet og union: fra middelalderen til 1905. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200226395.
- ^ Frandsen, S. B. (2020). Danmarks grænser-et historisk overblik. Økonomi & Politik, 93(2).
- ^ «Slesvig-Holsten - historie siden 1721 | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). Besøkt 9. november 2020.
- ^ Østergård, U. (2012). The Danish Path to Modernity. Nordic Paths to Modernity, redigert av Jóhann Páll Árnason, Björn Wittrock, Berghahn books, 49-68.
- ^ Czech, Hans-Jörg mfl (2015): 350 Jahre Altona. Altonaer Museum/Sandstein Verlag.
- ^ Birkenes, Jon (1997). Vår felles fortid. Oslo: Gyldendal undervisning. ISBN 8205236585.
- ^ Dyrvik, Ståle (1996). Mellom brødre: 1780-1830. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220207.
Eksterne lenker
rediger- Adolph Frederik Bergsøe: Den danske Stats Statistik, bind 1; Kjøbenhavn 1844
- Adolph Frederik Bergsøe: Den danske Stats Statistik, bind 2; Kjøbenhavn 1847
- Adolph Frederik Bergsøe: Den danske Stats Statistik, bind 3; Kjøbenhavn 1848
- Jens Degn: "Hvad er helstaten?" (Fortid og Nutid 1999, nr. 3; s. 220-226)
- Adolph Frederik Bergsøe: Den danske Stats Statistik, bind 4; Kjøbenhavn 1853
- Kaj Detlev Sievers: "Elb-lodseriet under den danske enevælde" (Handels- og Søfartsmuseets årbog 1964; s. 65-94)
- V. Sjøqvist (anmeldelse af): "Erik Møller: Helstatens Fald. I-II (Gads forlag, 1958). 649 s. on 331 s" (Historie/Jyske Samlinger, Ny række, Bind 5; 1959)
- Fr. Thaarup: Statistisk Udsigt over den danske Stat i Begyndelsen af Aaret 1825. København, Græbe 1825
- J. P. Trap: Statistisk-topografisk Beskrivelse af Kongeriget Danmark, 1. udgave, bind 1; Kjøbenhavn 1860
- J. P. Trap: Statistisk-topografisk Beskrivelse af Hertugdømmet Slesvig; Kjøbenhavn 1864