Husflidsskole

Husflidsskoler var en skoleform som tilbød undervisning i praktiske husflidsfag som søm, vev, tegning, maling, trearbeid, metallarbeid m.m. Skolene vokste fram i årene etter andre verdenskrig, da det ble etablert husflidsskoler i alle fylker. Skolene bygde imidlertid på tradisjoner fra eldre mannlige heimeyrkesskoler og arbeidsskoler. Ved Lov om videregående opplæring i 1974 ble skolene en del av den videregående skole, på lik linje med gymnas og yrkesskoler for øvrig. I dag tilbys undervisning i praktisk–estetiske fag som programområdet design og håndverk innenfor videregående opplæring

Husflidsskole
Alternative navn		Heimeyrkesskole, arbeidsskole
Nytt navn		Videregående skole fra 1976
Oppgaver		Undervisning i praktiske husflidsfag
Opprettet		Fra 1870-årene, hovedvekt etter 1945
Lovhjemmel		Uregulert fram til Lov om videregående opplæring, 21. juni 1974
Forvaltningsområde		Skole, opplæring
Forvaltningsnivå		Fylkeskommune, privat

Historie

De første husflidsskolene ble opprettet allerede i 1870-årene, i privat regí. O. Th. Øde og H. K Frølich etablerte da flere skoler med vekt på nyttehusflid, både til eget bruk og som binæring . Etter hvert ble det opprettet flere skoler, gjerne kalt heimeyrkesskoler eller arbeidsskoler. Dette var rent praktiske skoler for gutter som hovedsakelig underviste i trearbeid, men også smiarbeid, maling, tegning og kurvfletting. Ved slutten av 1930-tallet eksisterte det 9-10 mannlige husflidsskoler, de fleste på Vestlandet. Husflidsskolene var for det meste private, men med tilskudd fra Landbruksdepartementet på samme måte som husmorskolene og landbruksskolene. Husflidsskoler for jenter var ikke vanlig før etter andre verdenskrig. Undervisning i søm og vev ble til dels ivaretatt av husmorskolene.

Etter 1945 fikk husflidsskolene en ny fokus. Departementet nedsatte et utvalg i 1946 som skulle se nærmere på husflidsopplæringen. Etter forslag fra utvalget ble det nå opprettet husflidsskoler i alle fylker, for det meste drevet av fylkeskommunene. Undervisningstilbudet ble nå mere tilpasset jenter, og skolene tilbød både halvårskurs og helårskurs. I 1955 ble husflidsskolene overført fra Landbruksdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementet. I 1966 fikk den kvinnelige industriskolen (Den Kvindelige Industriskole i Kristiania, opprettet i 1875) status som faglærerskole, og skiftet navn til Statens lærerskole i forming. Det var også opprettet lærerskoler i formingsfag på Notodden og Blaker. Skolene var vesentlige for å rekruttere lærere til husflidsskolene.

I 1968 nedsatte departementet et nytt utvalg for å se nærmere på husflidsutdanningen. Komiteen skulle gi forslag til nye undervisningsplaner, samt vurdere husflidsskolens plass i det samlede skoleverket, i tråd med Skolekomitéens arbeid. Husflidsskolene lå nært opp til yrkesskolene, og enkelte yrkesskoler hadde også husflidskurs. I 1972 kom nye undervisningsplaner for den praktiske-estetiske utdanningen. Det var på det tidspunktet 23 selvstendige husflidsskoler i landet, med tilbud om halvårs og helårskurs. Skolene underviste i søm, veving, forming og tegning. Det ble også tilbudt årskurs for husflidsarbeidere og aktivitetsledere. Noen skoler deltok i en forsøksordning med toårig grunnkurs Skolekomitéen av 1965 («Steen-komitéen») utredet hele det videregående skoleverket og avga tre innstillinger i årene 1967-70.

I 1974 kom Lov om videregående opplæring, med ikrafttredelse 1.1.1976. Loven samlet all den videregående opplæringen under felles lov, og alle skolene skiftet etter hvert navn til videregående skoler. Undervisningen i husflidsfag ble nå innlemmet i det videregående skolesystemet, og tilbudt som en studieretning på lik linje med andre studieretninger – studieretning for husflids- og estetiske fag. Det ble tilbudt grunnkurs i tegning/form/farge, som så dannet basis for de videregående kursene innen de praktiske fagene. Mens elevene tidligere gjerne var eldre, ofte med examen artium, ble skolene nå et tilbud for ungdom mellom 16 og 19 år, med rett til videregående opplæring iht. den nye loven. I 1994 kom Reform 94, med ny organisering og nye undervisningsplaner for den videregående opplæringen. I 1998 ble både grunnskolen og den videregående skolen samlet under samme lovverk ved Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Styrende organer

Ved folkeskoleloven av 1889 hadde det blitt opprettet amtsskolestyrer (fylkesskolestyrer fra 1919) i hvert fylke, med ansvar for fylkets skolesaker. Ved folkeskoleloven av 1959 fikk fylkesskolestyret en utvidet funksjon, og ble bl.a. styre for de skolene fylkeskommunene drev, deriblant de fylkeskommunale husflidsskolene. I 1964 overtok fylkeskommunene ansvaret for alle videregående skoler.

Ved Lov om videregående opplæring i 1974 ble alle videregående skoler underlagt samme lovverk. Fylkesskolestyret var fortsatt styre for skolene fylkeskommunene drev (§ 24). Det ble nå etablert skoleutvalg ved hver skole, bestående av 7 medlemmer; 2 fra fylkesskolestyret, 2 fra lærerrådet, 2 fra elevrådet og 1 representant fra det øvrige personalet. I 1977 kom det nærmere forskrifter om utvalgets funksjon vedr. reglementsutforming, undervisning, undervisningstid, forslag til budsjett, valg av lærerbøker og i ansettelsessaker. Bestemmelsene om skoleutvalg ble opprettholdt ved opplæringsloven av 1998 (§ 11-5).

1974-loven fastsatte at alle videregående skoler skulle ha et lærerråd, bestående av rektor og alle lærere med minst halv stilling (§ 29). Det skulle også opprettes et eget råd for andre ansatte enn undervisningspersonalet, dvs. tjenestemenn ansatt for minst ett år og som ikke var medlem av lærerrådet (§ 30). Videre skulle alle videregående skoler ha et elevråd, med minst ett medlem pr. tjuende elev (§ 11-6). Det skulle også holdes allmøte dersom elevrådet eller en femtedel av elevene ønsket det. I opplæringsloven av 1998 ble bestemmelsene om elevråd opprettholdt (§ 11-6). Et nytt utvalg fra 1998 var skolemiljøutvalget, bestående av representanter for elevene, ansatte, skoleledelsen og fylkeskommunen (§ 11-5a). Utvalget skulle medvirke til at skolen hadde et godt skolemiljø.

Arkiv

Arkivene etter husflidsskolene inneholder dokumentasjon knyttet til elevene, personalet og skolens øvrige drift fra skolenes etablering fram til i dag. Arkivmaterialet består blant annet av møtebøker etter skolenes ulike organer (styre, skoleutvalg, lærerråd osv.), saks- og korrespondansearkiv, kopibøker, inventarprotokoller og ulike typer regnskapsserier. Arkivene inneholder også elevdokumentasjon av forskjellig slag; karakterprotokoller, klasselister, dagbøker og andre typer elevregistre. Dokumentasjon om lærere og øvrig personale vil finnes i personalmapper og andre registre. Skolearkivene inneholder også gjerne fotografier, både klassebilder, portretter og foto fra undervisningen. Skolene har også ofte samlet avisutklipp fra skolens virke. Mange skoler hadde egne elevforeninger, som også har skapt arkiver (privatarkiver), med møtebøker og som regel håndskrevne elevaviser.

Arkivene etter husflidsskolene er som oftest avlevert til et fylkesarkiv som en del av arkivene etter dagens videregående skoler, eller de kan være i et interkommunale arkiv eller et statsarkiv. Nyere arkivmateriale vil være oppbevart på den enkelte skole. Arkivene etter skolene vil i hovedsak være offentlig tilgjengelige. Personsensitiv informasjon vil være sperret for innsyn, for andre enn den med innsynsrett, i 60 år.

Se også

• Videregående opplæring
• Husflid
• Husmorskole
• Fagopplæring
• Yrkesskole
• Fylkeskommune

Kilder

• Lov om videregående opplæring, 21. juni 1974
• Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) , 17. juli 1998

Litteratur

• Ivar Bjørndal: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok 2005.
• Skolekomitéen av 1965 («Steen-komitéen»), Innstilling om det videregående skoleverket I-III, 1967-70.
• Kari Fagelund Archer: Gloppe 1947-1997. Fra husflidsskole til videregående skole
• NOU 1972:12 Husflidsskolene

Eksterne lenker

• Opplæringslova

Autoritetsdata