Ian Callaghan
Ian Robert Callaghan (født 10. april 1942 i Liverpool) er en tidligere engelsk fotballspiller. Callaghan var en allsidig midtbanespiller, og er spilleren med flest kamper for Liverpool FC gjennom tidene. Til sammen spilte Callaghan hele 857 førstelagskamper for Liverpool, derav 640 i ligaen. På alle disse kampene fikk han kun ett eneste gult kort, og det i sin nest siste kamp for Liverpool i en omkamp i ligacupfinalen borte mot Nottingham Forest.
| Ian Callaghan | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. apr. 1942[1][2] (82 år)Toxteth | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Medlem av Den britiske imperieordenen | ||
| Sport | Fotball | ||
| Posisjon | Midtbanespiller | ||
| Aktiv | 1960– | ||
| Klubb(er) | 10 oppføringer
Cork United F.C.
Sandefjord Ballklubb (1981–1981) Liverpool FC (1960–1978) Crewe Alexandra (1981–1982) Swansea City AFC (1978–1981) Canberra City FC (1979–1979) (spillerkjøp/lån: utlån) Fort Lauderdale Strikers (1978–1978) (spillerkjøp/lån: utlån) Albert Rovers F.C. (1981–1981) Englands herrelandslag i fotball (1966–1977) Sandefjord Fotball (1981–1981) | ||
Karriere
redigerCallaghan kom fra Liverpools egen juniorstall, og debuterte for klubbens førstelag våren 1960. De to første sesongene spilte han bare sporadisk, men fra og med 1961/62-sesongen var han fast på laget – vanligvis på høyresiden på midtbanen. Samme sesong rykket Liverpool opp i 1. divisjon, og Callaghan ble etter hvert en nøkkelspiller på Bill Shanklys første storlag, som vant ligagull i 1964 og 1966. Han var også med på det engelske landslaget som ble verdensmestere i 1966, selv om det bare ble én kamp på ham i VM-sluttspillet. Dette var også et av Callaghans få øyeblikk i landslagstrøya. Han spilte nemlig bare fire A-landskamper i sin karriere.
På begynnelsen av 1970-tallet hadde Liverpool-stallen begynt å få en ganske høy snittalder, og da Shankly startet jobben med å bygge opp et nytt storlag, var det først og fremst Callaghan og Tommy Smith som ble igjen som kontinuitetsbærere fra det første storlaget. Callaghan vant sitt tredje ligamesterskap i 1973, og vant to nye ligagull i 1976 og 1977, etter at Bob Paisley hadde tatt over som manager.
Mot slutten av sin Liverpool-karriere, i 1977, var Callaghan med på å vinne Europacupen for serievinnere. Callaghan var fortsatt Liverpool-spiller året etter, da Liverpool forsvarte tittelen, men denne gangen måtte han se finalen fra tribuneplass. Callaghan forlot Liverpool i 1978, og avsluttet karrieren i Swansea og Crewe. Han hadde også et kort opphold som mulig spillende trener i den norske 4.-divisjonsklubben Sandefjord Ballklubb.[3]
Karriere som spiller
rediger| Klubb | Kamper* | Mål* | Periode |
|---|---|---|---|
 Liverpool
|
857 | 50 | 1960-1978 |
 Fort Lauderdale Strikers
|
? | ? | 1978 |
| Swansea
|
76 | 1 | 1978-1980 |
 Sandefjord Ballklubb
|
? | ? | 1981? |
| Crewe
|
15 | 0 | 1981-1982 |
* Kun seriekamper.
Meritter
rediger- Engelsk ligamester: 1963/64, 1965/66, 1972/73, 1975/76, 1976/77.
- Vinner av FA-cupen: 1964/65, 1973/74.
- Vinner av Europacupen for serievinnere: 1976/77, 1977/78.
- Vinner av UEFA-cupen: 1972/73, 1975/76.
- Verdensmester: 1966.
- 4 landskamper.
Se også
redigerReferanser
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Ian Callaghan – FIFA
- (en) Ian Callaghan – UEFA
- (fr) Ian Callaghan – LÉquipe
- (en) Ian Callaghan – Transfermarkt
- (en) Ian Callaghan – national-football-teams.com
- (en) Ian Callaghan – FootballDatabase.eu
- (en) Ian Callaghan – EU-Football.info
- (en) Ian Callaghan – FBref
- (en) Profil på Liverpools offisielle hjemmeside.
- (en) Profil på LFChistory.net.