Ibrahim

For mannsnavnet, se Ibrahim (navn).

Ibrahim (arabisk: إِبْرَاهِيم – ʾIbrāhīm) anses av muslimer som en betydningsfull profet på bakgrunn av hans gjenoppbygning av Kaba i Mekka (hvor han etterlot seg fotspor som kan sees den dag idag), og ettersom han var far til Ismail, som regnes som arabernes stamfar.

I jødedommen og kristendommen kalles den samme personen for Abraham. Disse religionene kalles derfor for abrahamittiske religioner.

I muslimsk tro oppfylte Ibrahim alle de bud og prøvelser som Gud satt ham på prøve gjennom hans liv. Som et resultat av hans fast tro lovte Gud ham at han skulle bli leder for nasjoner i verden.^[1] Ibrahim utgjør, i muslimsk tro, legemliggjørelsen av den perfekte muslim og Koranen nevner ham som et forebilde for menneskeheten.^[2] I denne forstand har Ibrahim blitt beskrevet som å representere «opphavlige menneske i universet overgitt til Den guddommelige virkelighet, før dens fragmentering i religioner som ble adskilt fra hverandre i ulikheter i form.»^[3] Den islamske helligdagen Id al-adha er feiret i minnet av Ibrahims mot, og muslimer gjøre pilegrimsreiser for å gi sin hyllest til Kaba som Ibrahim hadde satt opp.^[4]

Hans familie, inkludert sønnen Ismail, bistod oppbygging av bostedene rundt Mekka, som senere skulle være stedet hvor islams siste profet Muhammed ble født. Ibrahim og Ismail anses for å være de som gjenoppbygde Kaba-helligdommen i Mekka, og at Ibrahim etterlot seg sine fotavtrykk der. Ibrahim er den første profet som omtalte de troende som muslimer, som betyr «de som underkaster seg Allah».

Ofringen av sønnen

Islam har en fortelling som tilsvarer den i Det gamle testamente om hvordan Abraham er villig til ofre Isak: Allah ga Ibrahim beskjed om å ofre sin sønn Ismail til Allah. Ibrahim spør sønnen om råd, og blir anbefalt å følge Guds befaling. Dette skjer i henhold til muslimsk tro på stedet Mina utenfor Mekka. Ibrahim blir fristet av djevelen til å ikke adlyde Gud, men han jager vekk djevelen ved å kaste steiner etter ham. Da Ibrahim var villig til å slakte sønnen, stanset Allah Ibrahims hånd, Ibrahim slapp likevel å ofre sønnen, for da var testen bestått. Gud sendte et dyr til Ibrahim og sønnen for å tjene som offer i stedet for Ismail. Flere av ritualene under Hajj imiterer disse hendelsene.

Kaba og byen Mekka

Da Ismail var liten, bare et par måneder gammel, tok Ibrahim med kona og Ismail til et øde tørt sted som siden ble kjent som Mekka. Det var ordre fra Gud at han måtte dra derfra og la familien være igjen alene. Ibrahim ba til Gud om at Gud måtte passe på familien i hans fravær. Senere på dagen da bare lille Ismail og moren var helt alene i det ødemarken, ble Ismail veldig tørst. Han satt alene på bakken og grein og sparket i bakken. I det samme øyeblikket ble bønnen til Ibrahim oppfylt og det kom vann opp av bakken der lille Ismail hadde stått. Etter hvert kom det karavaner som lette etter steder med vann. De slo seg ned og hjalp Ismail og moren med og overleve. Det ble bygget hus og dyrket opp markene. Da Ibrahim kom tilbake fikk han i oppgave av Gud om lage Kaba. Den dag i dag renner det fortsatt vann opp av det stedet der Ismail hadde slått på.