Immateriell kultur
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Immateriell kultur, eller ikke-materiell kultur, er en fellesbetegnelse for åndelige kulturytringer, så som folkediktning, språk, utøvende scenekunst, sosiale skikker, ritualer, samt kunnskaper og ferdigheter knyttet til tradisjonelt håndverk. Immateriell kultur er dessuten brukt om ideer og menneskelige erfaringer i form av nedarvede tanker og handlingsmønstre.
Den immaterielle kulturen har vært folkloristikkens primære forskningsfelt. I en grenseoppgang mot etnologien er det sagt[av hvem?] at de to søsterfagene deler studiet av skikker, i det materielle (etnologi) og dets negasjon, det immaterielle eller åndelige (folkloristikk), mellom seg.
Andre anvendelsesområder
redigerNår termen immateriell blir brukt i sammenstilling med andre ord, som verdier, kulturarv, rettigheter, mål, etc. viser det til ulike interesseområder eller til strategiske valg. «Immaterielle verdier» er også kommet til anvendelse som et mer dynamisk, vitalt og moderne uttrykk for det oppkonstruerte, sammensatte ordet «hjerne-kapital».
Kulturvern under «usynlighetshatten»
redigerImmateriell kultur er satsningsfelt for UNESCO-konvensjonen fra 2003. Den immaterielle kulturen er i regelen lite håndfast, usynlig og flyktig, og følgelig må det ekstraordinære tiltak til for å bevare og trygge den. Ettersom den immaterielle kulturen er avhengig av menneskelig formidling eller overføring mellom generasjoner, er den allerede i utgangspunktet foranderlig. Dokumentasjonen kan gjøres ved film- og lydopptak eller ved å oversettes til andre konserverende medier som trykksaker, bøker, CD-er og DVD-er.
Ulike frivillige organisasjoner har lenge arbeidet med å opprettholde og videreføre kunnskap og ferdigheter knyttet til den immaterielle kulturarven.
Bevaring og revitalisering
redigerInnsamlingsvirksomhet kan føre til at kunnskap som for all tid ville forsvunnet, likevel blir bevart. Dette vil særlig være tilfelle der hvor nærings- og livsformer er truet, hvor en etnisk minoritet underlegges en dominant kultur eller hvor det foregår en sterk modernisering av samfunnet. I visse tilfeller har arkivert og publisert materiale (bøker, plater og film) ført til revitalisering eller såkalte folklorismer. I den senere tid har man sett eksempler på en slik revitalisering av middelalderens stjernespill, som riktignok uten sitt opprinnelige, folkelig-burleske innhold er tatt opp igjen både som masseprosesjoner i gatene og som teaterforestillinger i barnehager og skoler.
I Norge
redigerNorsk Folkeminnelag (NFL) utgir skriftserien Norsk Folkeminnelags skrifter. Siden starten i 1920 og frem til 2021 har NFL utgitt 176 boktitler i denne skriftserien, om ulike emner fra hele det immaterielle kulturfeltet, og om tradisjonsspesifikke kulturytringer fra alle landets fylker og en lang rekke bygder. Dette omfatter blant annet eventyr, sagn, anekdoter, ballader, trosforestillinger, religiøse, politiske og holdningsmessige aspirasjoner, skikker, folkelig dramatikk, ritualer, værmerker og trollformler.
Norsk håndverksinstitutt, som i 1987 ble etablert på Maihaugen som «Handverksregisteret», dokumenterer tradisjoner ved help av dokumentasjonsprosjekter innen håndverk og husflid og tradisjonsoverføring til yngre generasjoner. Det dreier seg om lafteteknikker, båtbygging, smedfag og en rekke andre fag og teknikker. Instituttet har et spesielt ansvar for små og verneverdige håndverksfag.
Også Norges Husflidslag er opptatt av immateriell kultur.
Den 4. desember 2024 ble norsk (og svensk) seterkultur oppført på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.[1][2]
Den 5. desember 2024 ble den norske bunadkulturen oppført på UNESCO-listen. Oppføringen omfattet både bruken og tilvirkingen av bunader.[3]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Norsk seterkultur føres inn på UNESCOs liste over global kulturarv». FNs regionale informasjonskontor. 6. desember 2024. Besøkt 6. desember 2024. «Den 4. desember ble norsk seterkultur offisielt skrevet inn på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Arbeidet med å sikre denne anerkjennelsen startet allerede i 2018, og nominasjonen ble sendt inn av Norge i april 2023. Innskrivingen finner sted under UNESCO-møtet i Paraguay, Sør-Amerika. | Norge og Sverige har samarbeidet om nominasjonen, og representanter for seterkulturens organisasjoner fra begge land vil delta på en formell tildelingsseremoni i Oslo den 6. desember. [---] Seterkulturen skrives inn som en del av immateriell kulturarv.»
- ^ «Summer farming at fäbod and seter: knowledge, traditions and practices related to the grazing of outlying lands and artisan food production». ich.unesco.org (på engelsk). UNESCO. Besøkt 6. desember 2024. «Inscribed in 2024 (19.COM) on the Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity.»
- ^ «Traditional costumes in Norway, craftsmanship and social practice». ich.unesco.org (på engelsk). UNESCO. Besøkt 6. desember 2024. «Inscribed in 2024 (19.COM) on the Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity.»
Eksterne lenker
rediger- Kulturrådet: immateriell kulturarv
- (en) Intangible Cultural Heritage of Humanity – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
