Indian Space Research Organisation
Indian Space Research Organisation (ISRO, hindi: भारतीय अंतरिक्ष अनुसंधान संगठन, Bhāratīya Antarikṣa Anusandhāna Saṅgaṭhana) er den indiske romfartsorganisasjonen. Hovedkontoret ligger i Bangalore. ISRO er blant verdens seks største romfartsorganisasjoner, sammen med USAs NASA, Russlands RKA, Europas ESA, Kinas CNSA og Japans JAXA. ISROs budsjett ligger på cirka 860 millioner amerikanske dollar (2013-14),[2] og de har ca. 20 000 ansatte. Romfartsorganisasjonens hovedmål er å fremme romteknologi og benytte dens muligheter til nasjonens beste.[3]
| Indian Space Research Organisation भारतीय अंतरिक्ष अनुसंधान संगठन | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Offisielt navn | Indian Space Research Organisation, ભારતીય અંતરિક્ષ અનુસંધાન સંગઠન, भारतीय अंतरिक्ष अनुसंधान संगठन (ISRO, इसरो, ఇస్రో, ઇસરો) | ||
| Org.form | Foretak | ||
| Stiftet | 15. august 1969 | ||
| Land | India | ||
| Hovedkontor | Bangalore, India | ||
| Opprinnelse | INCOSPAR | ||
| Formann | K. Radhakrishnan | ||
| Medlemskap | International Astronautical Federation Cospas-Sarsat Inter-Agency Space Debris Coordination Committee[1] International Space University | ||
| Tjenester | Romskip | ||
| Fokus | Romforskning og romteknologi | ||
| Utmerkelser | Indira Gandhi-prisen (2014) Gandhis fredspris (2014) Space Pioneer Award (2009) Space Pioneer Award (2015) Leif Erikson Awards | ||
| Antall ansatte | 16 072 (2017) | ||
| Motto | Space Technology in the Service of Human Kind | ||
| Nettsted | www.isro.gov.in (en) www.isro.gov.in (hi) | ||
 Indian Space Research Organisation 13°02′07″N 77°34′16″Ø | |||
ISRO har i løpet av årene utviklet en rekke raketter, blant annet Satellite Launch Vehicle, Polar Satellite Launch Vehicle og Geosynchronous Satellite Launch Vehicle. Disse rakettene har skutt opp en rekke kommunikasjonssatellitter og jordobservasjonssatellitter. I 2008 sendte India sin første romsonde, Chandrayaan-1, til månen. Over årene har ISRO gjennomført en rekke ulike oppdrag både for indiske og utenlandske aktører. ISROs satellittoppskytninger skjer for det meste ved bruk av egenutviklede raketter og utskytningsbaser. I 2008 skjøt ISRO opp sin første månesonde, Chandrayaan-1, mens fremtidige planer omfatter utvikling av GSLV, bemannede romferder, ytterligere utforskning av månen, utforskning av Mars og interplanetariske oppdrag. I 2013 sendte ISRO opp Mars Orbiter Mission, som for tiden er på vei mot Mars. De planlegger også å sende opp en indisk astronaut i bane rundt jorden i 2015 og å sende en indisk astronaut til månen i 2020. ISRO har flere anlegg, men Satish Dhawan Space Centre tjener som hovedkvarter for alle oppskytninger. De samarbeider med det internasjonale samfunnet som en del av flere bilaterale og multilaterale avtaler.
Referanser
rediger- ^ www.iadc-home.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «ISRO plans to push more satellites this year». The Hindu. 2. mars 2013. Besøkt 4. mars 2013.
- ^ «About ISRO – Introduction». ISRO. Arkivert fra originalen 3. oktober 2013. «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. oktober 2013. Besøkt 17. desember 2013.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (hi) Offisielt nettsted
- (en) Indian Space Research Organisation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
