Informatikk

Denne artikkelen omhandler den matematisk pregede akademiske disiplinen som på engelsk er kjent som «computer science». For fagfeltet som på engelsk er kjent som «informatics», se informasjonsvitenskap.

Informatikk er et fagfelt med røtter i matematisk logikk, lingvistikk og elektroingeniørfag. Feltets raske utvikling er tett forbundet med fremveksten av digitale datamaskiner. Informatikk er imidlertid ikke ansett for å være begrenset til studiet av datamaskiner. Begrepet om beregning er viktig for informatikere, og det er ikke uvanlig å se fagfeltet oppsummert som «studiet av beregninger».

De teoretiske delene av informatikk overlapper med matematikk, logikk og noe lingvistikk. De praktiske delene overlapper med forskjellige ingeniørfag som dataingeniør og elektroingeniør. I tillegg er det et visst overlapp med informasjonsvitenskap, som er et samfunnsfag til forskjell fra de øvrige (unntatt lingvistikk), som er regnet som matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag.

Forskningsfelter innenfor informatikk

• Programutviklingsteori -- studiet av programmeringsspråk og -teknikker, algebra og logikk
• Algoritmeteori og kompleksitetsteori -- studiet av konkrete fremgangsmåter for beregning
• Kryptografi -- studiet av koding, skjuling og verifisering av informasjon
• Optimering -- studiet av numeriske problemer løst ved bruk av datamaskiner
• Bioinformatikk -- studiet av databehandlingsbehovene til moderne biologi og genforskning
• Diskret matematikk -- studiet av ikke-kontinuerlige matematiske strukturer
• Datastrukturer -- studiet av hvordan data effektivt kan lagres i datamaskiner
• Menneske-maskin-interaksjon -- studiet av samspillet mellom brukere og datamaskiner
• Kunstig intelligens -- studiet av intelligent atferd og produksjon av intelligente datasystemer

Informatikk i Norge

Institutt for Informatikk UiO, Blindern

I Norge kan man forske og studere innen informatikk ved:

• Universitetet i Oslo (Institutt for Informatikk)
• Oslomet – storbyuniversitetet
• Handelshøgskolen i Bodø
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Sørøst-Norge
• NTNU (Trondheim)
• NTNU (Gjøvik)
• Universitetet i Tromsø
• Høgskolen i Østfold
• Høyskolen Kristiana

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det en rekke studier som inneholder informatikk, med sivilingeniørstudiet «datateknologi» og bachelor/master-studiet «informatikk» som de mest nevneverdige.

Ved Universitetet i Stavanger kan man studere informatikk på et bachelor-program kalt «datateknikk» og master-programmer kalt «informasjonsteknologi». Man kan også studere elementer av informatikk ved noen av de statlige høyskolene som for eksempel Høgskolen i Bodø, og ved Norges informasjonsteknologiske høyskole (NITH), som er en privat høyskole.

Flere norske forskere har gjort internasjonalt viktige bidrag innen informatikk. Ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo utviklet Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard på slutten av 1960-tallet Simula, verdens første objektorienterte programmeringsspråk, et programmeringsparadigme som idag står meget sterkt i næringslivet såvelsom i akademia. Trygve Reenskaug beskrev designmønsteret Model-View-Controller som er brukt i mange av de største rammeverkene for programvare applikasjoner i verden. Ernst S. Selmer gjorde viktige bidrag innen kryptografi, noe som fikk Norge til å bli en NATO supermakt i kryptografi. Håkon Wium Lie utviklet Cascading Style Sheets som er kjent for å være en av de tre søylene, sammen med HTML og Javascript, til World Wide Web.

Kilder

• (no) «Informatikk» i Store norske leksikon

Eksterne lenker

• (en) Computer science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons