Ionosfæren
Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling. Den spiller en viktig rolle i atmosfærisk elektristet og danner den indre grensen av magnetosfæren. Mellom annet spiller ionosfæren en viktig rolle innenfor radiokommunikasjon fordi den reflekterer radiobølger til fjerne steder på Jorden. Ionosfæren ligger innenfor termosfæren.
Ionosfæren kan videre deles opp i:[1][2]
- F2-lag (>150 km høyde)
- F1-lag (>150 km)
- E-lag (95-150 km)
- D-lag (75-90 km)
Geofysikk
redigerDen laveste delen av jordatmosfæren blir kalt troposfæren og strekker seg fra overflaten til en høyde på ca. 10 km. Delen av atmosfæren over troposfæren blir kalt stratosfæren, og over der igjen ligger mesosfæren. Det er i stratosfæren at den innkomende solstrålingen danner ozonlaget. I en høyde på 80 km over jordoverflaten begynner termosfæren, og her er atmosfæren så tynn at frie elektron kan eksistere i korte øyeblikk før de blir fanget av det nærmeste positive ionet. Tallet på disse frie elektronene er høyt nok til at de kan påvirke radioforplantning. Denne delen av atmosfæren er ionisert, inneholder plasma og blir omtalt som ionosfæren. I et plasma trekker dde negative frie elektronene til seg positive ion på grunn av den elektromagnetiske kraften, men de er for energirike til å henge sammen i et elektronisk nøytralt molekyl.
Solstråling, som ultrafiolett stråling (UV) og røntgenstråling, som har kortere bølgelengde, blir regnet for å være inoiserende siden foton ved disse frekvensene kan rive løs et elektron fra et nøytralt gassatom eller molekyl under en kollisjon. Samtidig starter en motvirkene prosess kalt rekombinasjon, der et fritt elektron blir «fanget» av et postitivt ion dersom de kommer nær nok hverandre. Siden gasstettheten avtar med høyden, er denne rekombinasjonsprosessen større i lavere høyder siden gassmolekylene og ionene ligger nærmere hverandre.
Ioniseringer er stort sett avhengig av sola og aktiviteten hennes. Mengden ionisering i ionosfæren varierer stort etter hvor mye stråling laget mottar fra solen. Derfor er det en daglig variasjon og en årstidsvariasjon. Om vinteren, når jorden heller bort fra sola, får laget mindre solstråling. Solaktiviteten er assosiert med solflekksyklusen og en får mer solstråling når sola har flere solflekker. Strålingen som laget får varierer også med den geografiske plasseringen, om en f.eks. er over polene eller lenger mot ekvator. Det finnes også mekanismer som forstyrrer ionosfæren og minker ioniseringen. Dette kan være forstyrrelser som solutbrudd og de ladde partiklene som blir ført med solvinden til Jorden. Disse partiklene vekselvirker med det geomagnetiske feltet til Jorden.
Referanser
rediger- ^ The Basics of Radio Wave Propagation. Edwin C. Jones, MD, PhD (AE4TM). Department of Physics and Astronomy, University of Tennessee, Knoxville, TN 37996-1200 Citat: "...Ionosphere: A collection of ionized particles and electrons in the uppermost portion of the earth's atmosphere which is formed by the interaction of the solar wind with the very thin air particles that have escaped the earth's gravity..."
- ^ US Navy: Propagation of Waves Arkivert 3. februar 2019 hos Wayback Machine., figur 15 og teksten omkring.
Kilder
rediger- Hargreaves, J. K., «The Upper Atmosphere and Solar-Terrestrial Relations». Cambridge University Press, 1992,
- Kelley, M. C, and Heelis, R. A., «The Earth's Ionosphere: Plasma Physics and Electrodynamics». Academic Press, 1989.
- Leo F. McNamara. (1994) ISBN 0-89464-804-7 Radio Amateurs Guide to the Ionosphere.