Jürgen Habermas
Jürgen Habermas (født 18. juni 1929 i Gummersbach) er en tysk filosof og sosiolog, og representant for den såkalte Frankfurter-skolen. I 1962 ble han kjent for sin fremstilling av hvordan den borgerlige offentligheten har utviklet seg og betydningen dette har hatt for demokratiet. Da hans hovedverk Theorie des kommunikativen Handelns på nesten 1 200 sider utkom i 1981 ble førsteopplaget utsolgt i Vest-Tyskland i løpet av en uke.[32]
| Jürgen Habermas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juni 1929[1][2][3][4] (95 år)Gummersbach | ||
| Beskjeftigelse | Sosiolog, filosof, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Philipps-Universität Marburg[5] Georg-August-Universität Göttingen Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität[5] Universitetet i Zürich | ||
| Doktorgrads- veileder | Erich Rothacker (arbeidsområde: filosofi)[5] Oskar Becker (arbeidsområde: filosofi)[6][5] Wolfgang Abendroth (arbeidsområde: statsvitenskap)[5] | ||
| Ektefelle | Ute Habermas-Wesselhoeft[7][8] | ||
| Far | Ernst Habermas[7] | ||
| Barn | Rebekka Habermas[7] Tilmann Habermas[7] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[7][9] | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1988–) (utanlandsk medlem)[10]
Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Philosophy, theology and religious studies)[11] Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi British Academy | ||
| Utmerkelser | 26 oppføringer
Søsknene Scholls pris (1985)[12]
Wilhelm Leuschner-medaljen (1985) Erasmusprisen (2013)[13] Holbergprisen (2005)[14] Theodor-W.-Adorno-prisen (1980) De tyske bokhandlernes fredspris (2001) (taler: Jan Philipp Reemtsma)[15] Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap (2003)[16][17] Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (2006)[18][19] Karl-Jaspers-prisen (1995) Hegel-prisen (1973) Helmholtz-medaljen (2000) Gottfried-Wilhelm-Leibniz-Preis (1986) Klugeprisen (2015)[20] Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1976)[21] Viktor Frankl-prisen (2011)[22] Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2001) Theodor Heuss-prisen (1999)[23] Den fransk-tyske journalistikkprisen (2018)[24] Kyotoprisen for kunst og filosofi (2004)[25] Fellow of the British Academy (1994)[26] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1984)[27] Heinrich Heine-prisen (2012)[28] Das Glas der Vernunft (2013)[29] Georg-August-Zinn-Preis (2012) Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2022) Æresdoktor ved Université Paris-VIII (1997)[30][31] | ||
| Æra | 20. århundre | ||
| Region | Vestlig filosofi | ||
| Hovedinteresser | Sosialfilosofi, erkjennelsesteori, politisk filosofi, erkjennelsesteori, pragmatikk | ||
| Ideer | offentlighet, formalpragmatikk, kommunikativ handling, deliberativt demokrati, diskursetikk | ||
| Påvirket av | Weber · Durkheim · Mead · Marx · Dilthey · Parsons · Kant · Heidegger · Piaget · Horkheimer · Adorno · Marcuse · Arendt · Wittgenstein · Peirce · Austin · Scholem · Nietzsche | ||
| Påvirket hvem | Benhabib · Forst · Fraser · Honneth Mockus · Hoppe · Feenberg · Wingert · Georg Henrik von Wright | ||
| Signatur | |||
 | |||
Biografi
redigerHabermas vokste opp i Gummersbach 50 km øst for Köln i 1930-tallets Nazi-Tyskland, og kom fra en besteborgerlig og strengt protestantisk familie. Bestefaren hadde vært leder for et presteseminar i Gummersbach og faren Ernst Habermas var direktør for handelskammeret i Köln. Faren var ifølge sønnen sympatisk innstilt til det nasjonalsosialistiske styret.
Som gutt var Habermas med i Hitlerjugend, og som femtenåring ble han innkalt til å delta i tyskernes krigføring ved vestfronten. Nürnbergprosessene skulle bli avgjørende for hans modning, og retningsgivende for hele hans senere forfatterskap.[32] Han forsto gjennom oppgjøret etter krigen hvilket moralsk og politisk feilgrep nasjonalsosialismen var for Tyskland.
Han studerte i Göttingen, Zürich og Bonn, og tok doktorgrad i Bonn i 1954 med et arbeid over Schelling. Den unge Habermas ble rasende da Martin Heidegger i 1953 utga sitt foredrag fra 1935, «Innføring i Metafysikken», på nytt. Her snakket Heidegger blant annet om «bevegelsens indre sannet og storhet». Og «bevegelsen» det her dreide seg om, var åpenbart nasjonalsosialismen. Habermas skriver følgelig en refsende artikkel i Frankfurter Allgemeine Zeitung hvor han kritiserer at Heideggers anerkjennelse av nasjonalsosialismen synes å være like stor 20 år etter Hitlers maktovertakelse. Fra denne dag ble Heidegger en av Habermas' viktigste motstandere.[32]
Habermas fikk habilitasjon i 1961 ved universitetet i Marburg med verket Borgerlig offentlighet (tysk Strukturwandel der Öffentlichkeit. Untersuchungen zu einer Kategorie der bürgerlichen Gesellschaft). Deretter fikk han et professorat i filosofi ved Ruprecht-Karls-Universität i Heidelberg, som han hadde frem til 1964.
Fra 1964 til 1971 var Habermas professor i filosofi og sosiologi ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main. Frankfurt var på denne tiden et viktig senter for det tyske studentopprøret, hvilket Habermas fikk kjenne på kroppen. I utgangspunktet sympatiserte han med studentenes anliggender: deres kritikk av massemedienes monopolistiske og avpolitiserende tendenser; deres kritikk av det tyske universitetssystemet, som de mente var elitistisk og bidro til å opprettholde klasseskillene i samfunnet; samt deres kritikk av undertrykkelsen av den tredje verden, særlig den amerikanske imperialismen i Sørøst-Asia. Skjønt Habermas sympatiserte med studentene, stilte han seg tidlig på den reformistiske linjen. Endring trengtes, men måtte ifølge Habermas oppnås gjennom fornuftig argumentasjon og demokratisk deltakelse, istedenfor gjennom voldelige aksjoner. Habermas kalte sågar studentbevegelsen «venstrefascistisk» for å distansere seg fra det han oppfattet som voluntarisme og desisjonisme - handling uten fornuft og innsikt - hos sine studenter. Etter heftige debatter med studentene forlot Habermas i 1971 Frankfurt for isteden å bli direktør for Max-Planch-instituttet ved München. I 1981 offentliggjorde han sitt hovedverk, Theorie des kommunikativen Handelns. I 1983 slo han seg igjen ned i Frankfurt som professor i filosofi med fagområdene sosialfilosofi og historiefilosofi.[32]
Vitenskapshistorie
redigerHans arbeid, som av noen blir kalt nymarxistisk, spenner over en rekke emner. Det fokuserer på grunnleggelsen av sosialfilosofi og epistemologi, analysen av det avanserte kapitalistiske, industrielle samfunn samt demokrati og lovgiving i en kontekst av kritisk sosialevolusjon og samtidens (især tysk) politikk.
Han er mest kjent for sitt arbeid med begrepet den offentlige sfære. Han har utviklet et teoretisk system for å undersøke argumentasjon, frigjørelse og rasjonell-kritisk kommunikasjon innenfor moderne liberale institusjoner og de menneskelige muligheter for å kommunisere og forfølge rasjonelle interesser.
Han startet som elev av Theodor W. Adorno og blir ansett som den siste store representant for Frankfurterskolen og dens kritiske teori.
Teori
redigerHabermas' teoridannelse innen sosial teori og filosofi er gjort med bidrag fra mange ulike retninger:
- Den tyske filisofiske tanke fra Immanuel Kant, Friedrich Schelling, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Wilhelm Dilthey, Edmund Husserl og Hans-Georg Gadamer.
- Den marxistiske tradisjon – både Karl Marx' egen teori, så vel som den kritiske ny-marxistiske teori fra Frankfurterskolen (dvs. Max Horkheimer, Theodor Adorno og Herbert Marcuse).
- De sosiologiske teorier av Max Weber, Émile Durkheim og George Herbert Mead.
- Den lingvistiske filosofi og talehandlingens filosofi av Ludwig Wittgenstein, J.L. Austin og John Searle.
- Den amerikanske pragmatiske tradisjon av Charles Sanders Peirce og John Dewey samt den sosiologiske systemteori av Talcott Parsons og Niklas Luhmann.
- Den ny-kantianske tankegang.
Habermas betrakter utviklingen av teorien om kommunikativ rasjonalitet som sitt viktigste bidrag. Denne skiller seg fra den rasjonalistiske tradisjon ved å plassere rasjonalitet i strukturer av mellommenneskelig lingvistisk kommunikasjon fremfor i strukturer som er bundet til enten kosmos eller et vitende subjekt. Denne sosiale teori understøtter bestrebelser på å oppnå menneskelig frigjøring, mens den beholder en universalistisk, moralsk ramme. Denne ramme hviler på en idé om universell pragmatikk; at alle talehandlinger har et innebygget telos (det greske ord for 'formål' eller 'mål') om å oppnå gjensidig forståelse, og at mennesket besitter den nødvendige kommunikative kompetanse for å oppnå denne gjensidige forståelse. Habermas utviklet sin ramme dels på bakgrunn av talehandlingsteorien av Ludwig Wittgenstein, J. L. Austin og John Searle; dels på den sosiologiske teori om konstruksjonen av selvet i interaksjonen av George Herbert Mead; dels på teorier om moralsk utvikling av Jean Piaget og Lawrence Kohlberg og dels på diskursetikken av sin Heidelberg-kollega Karl-Otto Apel.
Priser
redigerOgså etter at han ble pensjonist i 1994 har han vært vitenskapelig aktiv, og tar i stor grad del i den offentlige samtale. Habermas er den mest fremtredende representant for Frankfurterskolen og den kritiske teori, og en av de mest kjente nålevende filosofer.
Se også
redigerBibliografi (utvalg)
rediger- (no) Publikasjoner av Jürgen Habermas i BIBSYS
- Das Absolute und die Geschichte. Von der Zwiespältigkeit in Schellings Denken (doktoravhandling), Bonn 1954.
- Student und Politik. Eine soziologische Untersuchung zum politischen Bewußtsein Frankfurter Studenten (med L. v. Friedburg, Ch. Oehler og F. Weltz), Neuwied 1961.
- Borgerlig offentlighet: dens framvekst og forfall henimot en teori om det borgerlige samfunn oversatt til norsk av Elling Schwabe-Hansen, Helge Høibraaten og Jon Øien, innledning ved Helge Høibraaten 1971 ISBN 87-557-0237-6 Strukturwandel der Öffentlichkeit. Untersuchungen zu einer Kategorie der bürgerlichen Gesellschaft (habil.), Neuwied 1962
- Erkenntnis und Interesse, Frankfurt a.M. 1968. ISBN 3-518-06731-1
- Vitenskap som ideologi oversatt av Thomas Krogh og Helge Vold, 1969 ISBN 82-05-06026-6 Technik und Wissenschaft als 'Ideologie', Frankfurt a.M. 1968. ISBN 3-518-10287-7
- Protestbewegung und Hochschulreform, Frankfurt a.M. 1969.
- Zur Logik der Sozialwissenschaften, Tübingen 1970 (utvidet utg. 1982). ISBN 3-518-28117-8
- Theorie der Gesellschaft oder Sozialtechnologie. Was leistet die Systemforschung? (med Niklas Luhmann), Frankfurt a.M. 1971.
- Legitimationsprobleme im Spätkapitalismus, Frankfurt a.M. 1973. ISBN 3-518-10623-6
- Zur Rekonstruktion des Historischen Materialismus, Frankfurt a.M. 1976. ISBN 3-518-27754-5
- Kommunikasjon, handling, moral og rett 190-siders utdrag av tysk original Theorie des kommunikativen Handelns oversatt av Jon-Alfred Smith og Jon-Hjalmar Smith ISBN 82-518-3697-2 (Bd.1: Handlungsrationalität und gesellschaftliche Rationalisierung, Bd. 2: Zur Kritik der funktionalistischen Vernunft), Frankfurt a.M. 1981. ISBN 3-518-28775-3
- Moralbewußtsein und kommunikatives Handeln, Frankfurt a.M. 1983. ISBN 3-518-28022-8
- Die neue Unübersichtlichkeit. Kleine Politische Schriften V, Frankfurt a.M. 1985. ISBN 3-518-11321-6
- Faktizität und Geltung. Beiträge zur Diskurstheorie des Rechts und des demokratischen Rechtsstaates, Frankfurt a.M. 1992. ISBN 3-518-28961-6
- Die Einbeziehung des Anderen. Studien zur politischen Theorie, Frankfurt a.M. 1996. ISBN 3-518-29044-4
- Vom sinnlichen Eindruck zum symbolischen Ausdruck. Philosophische Essays, Frankfurt a.M. 1997. ISBN 3-518-22233-3
- Den menneskelige naturs fremtid: bidrag til den etiske debatten om genteknologi oversatt av Lars Holm-Hansen og Øystein Skar; innledning ved Arne Johan Vetlesen 2003 ISBN 978-82-04-08624-2 Die Zukunft der menschlichen Natur: auf dem Weg zu einer liberalen Eugenik 2001
- Sekulariseringens dialektikk: om fornuft og religion av Jürgen Habermas og Joseph Ratzinger, redaksjon og forord av Florian Schuller, oversatt av Gunnar Wicklund-Hansen og Anne Krohn ISBN 978-82-7024-209-2 Dialektik der Säkularisierung
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jurgen Habermas, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jurgen-Habermas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118544209, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, «Jürgen Habermas», Munzinger IBA 00000011991, besøkt 31. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25040[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ digi.ub.uni-heidelberg.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118544209, besøkt 10. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1141934590, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI gdsvwpz01r5j763, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ SANU member ID habermas-jirgen[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschwister-scholl-preis.de, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.erasmusprijs.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ holbergprisen.no, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Jürgen Habermas»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fundación Princesa de Asturias, «Premio Príncipe de Asturias de Ciencias Sociales 2003»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Habermas, Premio Príncipe de Asturias de Ciencias Sociales», publisert i El Mundo, utgitt 14. mai 2003[Hentet fra Wikidata]
- ^ Government of North Rhine-Westphalia, «Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Staatspreis für Habermas», publisert i Die Welt, utgitt 7. november 2006[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.loc.gov, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.deutscheakademie.de, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.viktorfrankl.org, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Theodor Heuss-stiftelsen, «Prof. Dr. Jürgen Habermas», verkets språk tysk, besøkt 31. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Welle, «Jürgen Habermas erhält den Deutsch-Französischen Medienpreis für sein Lebenswerk», utgitt 4. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kyotoprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thebritishacademy.ac.uk, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Heine-Preis 2012 an Jürgen Habermas», publisert i Zeit Online, utgitt 16. september 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Preisträger 2013», verkets språk tysk, besøkt 31. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.univ-paris8.fr, besøkt 24. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Schaanning, Espen (1993). «Jürgen Habermas». I Trond Berg Eriksen. Vestens tenkere bd.3. Oslo: Aschehoug. s. 373. ISBN 82-03-17287-3.
Eksterne lenker
rediger- (en) Jürgen Habermas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jürgen Habermas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jürgen Habermas på Internet Movie Database
- (de) Biografi, Deutsches Historisches Museum
- (de) Habermas: Werk und Wirkung (pdf)
- (en) HabermasForum - komplett bibliografi & litteratur
- (no) «Internett og den nye offentligheten» Morgenbladet
- (da) Jonas Jakobsen: Habermas, Honneth og profetens turban