Jikji
Jikji er en koreansk buddhistisk bok. Det eneste kjente eksemplerer som det fortsatt eksisterer deler av, er tidfestet til 1377 under Goryeo-dynastiets tid. Boken ble i 2001 anført på Unesco som del av verdensarven[1].
Den ble trykket i Heungdeok-tempelet i 1377, det vil si 78 år før Gutenbergbibelen, som ble trykket i årene 1452–1455 i Mainz.[2][3]
Navn
redigerVerkets fulle tittel kunne oversettes således: «Antologi av store buddhistpresters zenlærer».[4] Det fulle navn er (hangul:) 백운화상초록불조직지심체요절, (hanja:) 白雲和尙抄錄佛祖直指心體要節; (Revidert romanisering:) Baegun hwasang chorok buljo jikji simche yojeol, (McCune–Reischauer:) Paegun hwasang ch'orok pulcho chikchi simch'e yojŏl.
Jikji Simche betyr: «Dersom du betrakter rett en persons hjerte ved zenmeditasjon, vil du forstå at hjertets vesen er Buddhas vesen».[5]
Beskrivelse
redigerTeksten er forfattet av buddhistmunken Baegun (1298–1374, buddhistisk navn Gyeonghan), som var hovedprest i Anguk- og Shingwang-templene i Haeju, og den ble publisert i to bind i Seongbulsan i 1372. Baegun døde i Chwiam-tempelet i Yeoju i 1374.
Den er verdens eldste fortsatt eksisterende bok, trykket med bevegelige metaltyper.[6][7]
Størstedelen av Jikji er gått tapt. I dag er det bare det siste bindet som er bevart; det er i avdelingen Manuscrits Orientaux i Bibliothèque nationale de France (Frankrikes nasjonalbibliotek).
Eiendomsrett
redigerEiendomsretten er omtvistet. Det franske nasjonalbibliotek hevder at Jikji bør forbli i Frankrike, mens koreanske aktivister hevder at den burde tilhøre Korea.[8]
Nasjonalbiblioteket i Frankrike sier at Jikji, som et viktig historisk minnesmerke for hele menneskeheten bør forbli i Frankrike ettersom det representerer en felles og verdensomspennende arv og ikke tilhører noe land. Dessuten hevder de at Jikji skulle ble bevart bedre i Frankrike på grunn av den prestisje og de ressurser som biblioteket har. På den andre siden hevder koreanske organisasjoner at den burde tilhøre sitt opphavsland og at det har historisk betydning for det koreanske folk. Den franske president François Mitterrand lovet å undersøke måter å tilbakeføre forskjellige koreanske bøker inklusive Jikji dersom den franske høyhastighetsteknologien for tog skulle ble eksportert til Sør-Korea.[8]
Referanser
rediger- ^ Memory of the World Arkivert 12. desember 2009 hos Wayback Machine., unesco.org, lest november 2009
- ^ Jordan (editor), Nicole (2012). Michelin Green Guide South Korea. Michelin Guide. s. 387. ISBN 978-1907099694.
- ^ «Jikji: An Invaluable Text of Buddhism». The Korea Times. 1. april 2010. Besøkt 9. februar 2017.
- ^ Baegun hwasang chorok buljo jikji simche yojeol (vol.II), the second volume of "Anthology of Great Buddhist Priests' Seon Teachings", unesco.org, lest i juni 2011
- ^ «직지심체요절». terms.naver.com (på koreansk). Besøkt 28. mars 2021.
- ^ Memory of the World. UNESCO, 2012, unpaged.
- ^ The Korea Times: "Jikji: An Invaluable Text of Buddhism"
- ^ a b «cceia.org». Arkivert fra originalen 19. april 2012. Besøkt 2. juli 2021.