Joe Lieberman
Joseph Isadore Lieberman (1942–2024)[5] var en amerikansk politiker og advokat. Han tilhørte i utgangspunktet Det demokratiske parti, og representerte delstaten Connecticut i USAs senat fra 1989 til 2013. I sin siste periode som senator var han innvalgt som «uavhengig demokrat».
Joe Lieberman | |||
---|---|---|---|
Født | Joseph Isadore Lieberman 24. feb. 1942[1][2] Stamford | ||
Død | 27. mars 2024[3] (82 år) New York | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, forfatter | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Yale University (–1964) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: statsvitenskap, samfunnsøkonomi)[4] Yale University (–1967) (akademisk grad: Bachelor of Laws)[4] Stamford High School | ||
Ektefelle | Hadassah Lieberman (1982–2024) | ||
Parti | Det demokratiske parti (–2006) Connecticut for Lieberman (2006) | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Ewald-von-Kleist-prisen (2012) Sankt Georgs seiersorden Ordenen for diplomatisk fortjeneste | ||
Nettsted | lieberman | ||
Signatur | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerJoe Lieberman var sønn av Henry, som drev en alkoholforretning, og Marcia (født Manger) Lieberman.[6] Det var en jødisk familie. Besteforeldrerne på farssiden innvandret fra Kongress-Polen, besteforeldrene på morssiden var fra Østerrike-Ungarn.[7]
Joe Lieberman ble utdannet jurist fra Yale Law School. Han arbeidet i et advokatfirma i New Haven før han ble politiker.
Senator
redigerJoe Lieberman ble innvalgt til Senatet i 1988, da han slo den sittende republikanske senator Lowell Weicker i det som ble regnet som en av de største overraskelser det valgåret. Lieberman ble siden gjenvalgt med brede marginer i 1994 og 2000.
Lieberman var en av de sterkeste kritikere av president Bill Clintons seksuelle forhold til praktikanten Monica Lewinsky, og det var en av grunnene til at visepresident Al Gore i 2000 hadde valgt ham som sin visepresidentkandidat.
2000: Lieberman visepresidentkandidat for Al Gore ved presidentvalget i 2000. Lieberman var den første jøden noensinne til å bli nominert av et av de store partiene som visepresidentkandidat i USA. Han var tilknyttet den modern-ortodokse strømning innen ortodoksw jødedom. Al Gore tapte meget knapt presidentvalget.
2004: Lieberman presidentkandidat i demokratenes nominasjonsprosess. Han trakk tilbake sitt kandidatur etter å ha mottatt lite støtte blant velgerne i primærvalgene.
I Senatet ble Lieberman regnet for å være en av de mere sentrumsøkende demokrater, og han var en sterk tilhenger av president George W. Bushs aktivistiske utenrikspolitikk og den bebudede krig mot terror.
Liebermans støtte til Bush fikk venstreorienterte demokrater til i 2006 å forsøke å finne en motkandidat som ville stille opp mot Lieberman, men forskjellige meningsmålinger viste alle at Lieberman i hjemstaten hadde sterk støtte fra både demokratiske og republikanske velgere.
Lieberman var blant de fremste konservative demokratene, som stod republikanerne nært i utenriks- og sikkerhetspolitikken, men i hovedsak fulgte demokratenes linje i økonomiske og sosiale spørsmål. Lieberman tapte knepent demokratenes primærvalg til Senatet i 2006, mye på grunn av sin støtte til Irakkrigen. Han stilte imidlertid til gjenvalg som uavhengig, og vant en klar seier over demokratenes offisielle kandidat, Ned Lamont, som senere ble Connecticuts guvernør. Lieberman satt deretter i Senatet som «uavhengig demokrat».[8]
Joe Lieberman innstilling til samkjønnede ekteskap var avvisende. Men han stemte imot foreslåtte forandringer i USAs konstitusjon som skulle ha forbudt samkjønnede ekteskap; dette var fordi hans helhetlig konservative grunninnstilling også innebar at spørsmål av denne art hørte hjemme på delstatlig nivå, og at det var i de forskjellige delstater at en slik bestemmelse måtte ha blitt nedfelt. Han stemte også imot et konstitusjionstillegg mot flaggbrenning.
Med hensyn til utviklinger i populærkulturer gjorde han felles sak med senator Hillary Clinton mot voldsomme data- og videospill. I blant annet forbrukerrettighets- og skolesaker støttet han en sosial reformpolitikk. Han støtte også i lang tid dødsstraff i visse omstendigheter.
Han stilte ikke til gjenvalg i 2012.[9][10]
Lieberman stemte mot at amerikanere over 55 år skulle få adgang til den offentlige helseforsikringen Medicare.[trenger referanse]
Død
redigerJoe Lieberman døde den 27. mars 2024 som følge av et fall, på NewYork-Presbyterian Hospital i New York City, i en alder av 82 år.[11]
Forfatterskap
redigerLieberman forfattet minst[klargjør] ti bøker. Han skrev The Power Broker (1966), som var en biografi om den demokratiske partiformannen John M. Bailey;[12][13] The Scorpion and the Tarantula (1970), om de tidlige anstrengelser for å kontrollere spredningen av atomvåpen;[14][15] The Legacy (1981), om de politiske forhold i Connecticut fra 1930 til 1980;[16][17] Child Support in America: Practical Advice on Negotiating and Collecting a Fair Settlement (1986), en veiledning om metoder for å forbedre innhentelsesgraden av barnebidrag fra betalingsmotvillige fedre;[18][19] In Praise of Public Life (2000);[20][21] An Amazing Adventure: Joe and Hadassah's Personal Notes on the 2000 Campaign (2003), med refleksjoner rundt sin visepresidentskampanje i 2000;[22][23] The Gift of Rest: Rediscovering the Beauty of the Sabbath (2011), skrevet sammen med David Klinghoffer,[24][25] With Liberty and Justice: The Fifty-Day Journey from Egypt to Sinai (2018), om en reise sammen med rabbi Ari D. Kahn,[26][27] og The Centrist Solution: How We Made Government Work and Can Make It Work Again (2021).[28][29][30]
I sin bok Ticking Time Bomb: Counter-Terrorism Lessons from the U.S. Government's Failure to Prevent the Fort Hood Attack (2011) beskriver han den australske muslimske predikanten Feiz Mohammad, den amerikansk-jemenittiske imam Anwar al-Awlaki, den muslimske kleriker Abdullah el-Faisal, og den pakistansk-amerikanske Samir Khan som «virtual spiritual sanctioners» som benytter internet til å presentere religiøs rettferdiggjørelse av islamistisk terrorisme.[31]
Referanser
rediger- ^ Munzinger Personen, oppført som Joseph I. Lieberman, Munzinger IBA 00000023438, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61k0p7d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Former Sen. Joe Lieberman, Democrats’ VP pick in 2000, dead at 82», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b congress.gov, «LIEBERMAN, Joseph I. 1942 – 2024», besøkt 28. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Saanum, Oddvar Sagbakken (27. mars 2024). «Joe Lieberman er død». TV 2. Besøkt 27. mars 2024.
- ^ Feinberg, Barbara Silberdick (1. januar 2001). Joseph Lieberman: Keeping the Faith. Lerner Publications. ISBN 9780761323037. Arkivert fra originalen 1. april 2024. Besøkt 14. november 2020 – via Google Books.
- ^ «Ancestry of Joseph Lieberman (b. 1942)». Arkivert fra originalen 27. februar 2021. Besøkt 7. juli 2011.
- ^ «Senators of the 110th Congress». USAs senat. 3. januar 2006. Arkivert fra originalen 27. desember 2006..
- ^ Molly Ball (23. november 2010): Joe Lieberman left with limited 2012 options. Politico.
- ^ David Halbfinger og Raymond Hernandez (18. januar 2011): No Fifth Term for Lieberman. The New York Times.
- ^ Süddeutsche Zeitung (28. mars 2024). «USA: US-Senator Joe Lieberman ist tot» (på tysk). Besøkt 28. mars 2024.
- ^ Lieberman, Joseph I. (1966). The Power Broker: A Biography of John M. Bailey, Modern Political Boss (på engelsk). Houghton Mifflin. Arkivert fra originalen 1. april 2024. Besøkt 31. mars 2024.
- ^ Lyford, Joseph P. (Mars 1967). «The Power Broker». The Yale Law Journal. 76 (4): 859. JSTOR 795042. doi:10.2307/795042.
- ^ Lieberman, Joseph I. (1970). The Scorpion and the Tarantula: The Struggle to Control Atomic Weapons, 1945–1949 (på engelsk). Houghton Mifflin. Arkivert fra originalen 1. april 2024. Besøkt 31. mars 2024.
- ^ Burns, E.L.M. (Desember 1971). «Review: The Scorpion and the Tarantula – the Struggle to Control Atomic Weapons 1945–1949». International Journal: Canada's Journal of Global Policy Analysis. 26 (4): 794–796. doi:10.1177/002070207102600414.
- ^ Lieberman, Joseph I. (1981). The Legacy: Connecticut Politics, 1930–1980 (på engelsk). Spoonwood Press. ISBN 978-0-939026-01-2. OL 8418053M.
- ^ «BOOKS: LIEBERMAN PROFILES JOHN BAILEY». The New York Times. 20. desember 1981.
- ^ Lieberman, Joseph I. (1. juli 1988). Child Support in America: Practical Advice for Negotiating and Collecting a Fair Settlement (på engelsk). Yale University Press. ISBN 978-0-300-04210-8. OCLC 18627712. OL 10317960M.
- ^ Pearl, David (Juli 1987). «Child Support in America. By Joseph I. Lieberman. [New Haven and London: Yale University Press. 1986, xiii, 114 and (Index) 8 pp. Hardback £14·95 net.]». Cambridge Law Journal. 46 (2): 346–347. doi:10.1017/S0008197300120069.
- ^ Lieberman, Joseph I. (8. august 2000). In Praise Of Public Life (på engelsk). Simon and Schuster. ISBN 978-0-7432-1440-7. OL 36184079M.
- ^ «In Praise of Public Life by Joseph I. Lieberman». www.publishersweekly.com. Publishers Weekly. 2000. Besøkt 1. april 2024.
- ^ Lieberman, Joseph I.; Lieberman, Hadassah (17. januar 2003). An Amazing Adventure: Joe and Hadassah's Personal Notes on the 2000 Campaign (på engelsk). Simon and Schuster. ISBN 978-0-7432-3877-9. OL 36184406M. Besøkt 1. april 2024.
- ^ «A Jewish President? Kosher Food, Shabbat Walks: Campaigning Lieberman Style». Jewish Telegraphic Agency. 20. mars 2015. «In the new book, "An Amazing Adventure: Joe and Hadassah's Personal Notes on the 2000 Campaign," Lieberman and his wife reflect on how faith played a role not just in the candidate's policy statements, but the logistics of the campaign.»
- ^ Lieberman, Joseph I.; Klinghoffer, David (7. august 2012). The Gift of Rest: Rediscovering the Beauty of the Sabbath (på engelsk). Simon and Schuster. ISBN 978-1-4516-2731-2.
- ^ Klinghoffer, David (28. mars 2024). «Joe Lieberman: Edel». National Review.
- ^ Lieberman, Joseph I.; Kahn, Ari D. (2018). With Liberty and Justice: The Fifty-Day Journey from Egypt to Sinai (på engelsk). Toby Press LLC. ISBN 978-1-59264-501-5. OL 43710329M.
- ^ Halpern, Stu (26. juni 2018). «With Liberty and Justice: The Fifty Day Journey from Egypt to Sinai». www.jewishbookcouncil.org (på engelsk). Jewish Book Council. Besøkt 1. april 2024.
- ^ Lieberman, Joseph I. (19. oktober 2021). The Centrist Solution: How We Made Government Work and Can Make It Work Again (på engelsk). Diversion Books. ISBN 978-1-63576-905-0. OL 48203524M.
- ^ «Joe Lieberman on His New Book, [The Centrist Solution]». C-SPAN.org. 27. desember 2021. Besøkt 1. april 2024.
- ^ «The Centrist Solution: How We Made Government Work and Can Make It Work Again by Senator Joseph I Lieberman». www.publishersweekly.com. Publishers Weekly. 23. juli 2021. Besøkt 1. april 2024.
- ^ Joseph I. Lieberman (2011). Ticking Time Bomb: Counter-Terrorism Lessons from the U. S. Government's Failure to Prevent the Fort Hood Attack. Diane Publishing. ISBN 9781437981223. Besøkt 22. april 2013.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Joe Lieberman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
- (en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
- (en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
- (en) Opptredener på C-SPAN-programmer
- (en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
- (en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
- (en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
- (en) Kongressprofil hos GovTrack.us
- (en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times