Jurij Kravtsjenko
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Jurij Fedorovytsj Kravtsjenko, Юрій Федорович Кравченко, (født 5. mars 1951 i Oleksandrija i Kirovohrad fylke i Ukraina, død 4. mars 2005 i Kontsja Saspa) var tidligere innenriksminister (1995–2001) i Ukraina.
Jurij Kravtsjenko | |||
---|---|---|---|
Født | 5. mars 1951 Oleksandria | ||
Død | 4. mars 2005 (53 år) Kyiv | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktor nauk i juss | ||
Utdannet ved | Nizhny Novgorod Academy of Ministry of Internal Affairs of Russia | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Ukraina | ||
Gravlagt | Baikowe-gravlunden | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Honored Jurist of Ukraine
Bohdan Khmelnytskyjs orden Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen for uklanderlig tjeneste Sankt fyrst Vladimir den apostellikes orden Medal "For Impeccable Service", 3rd class Medal "For Impeccable Service", 2nd class Bohdan Khmelnytskyi-ordene, tredje klasse | ||
Kravtsjenko ble funnet død i sitt sommerhus nær hovedstaden Kyiv. Han var innkalt som vitne i etterforskningen vedrørende drapet på den opposisjonelle georgisk-ukrainske journalisten Heorgij Gongadze, som ble funnet halshugget i 2000. Kravtsjenko skulle høtt opp som vitne bare timer etter at han ble funnet død.
Et håndskrevet brev, som ble formodet å være et selvmordsbrev, ble funnet ved liket:
- Мої дорогі, я не винуватий ні в чому. Пробачте мене, я став жертвою політичних інтриг Президента Кучми і його оточення. Іду від вас з чистою совістю, прощавайте.
«Mine kjære, jeg er uskyldig. Tilgi meg, jeg er offer for president Kutsjmas og hans omgivelsers politiske intriger. Jeg går fra dere med en ren samvittighet, lev vel.»
Den ukrainsk-amerikanske historiker Serhii Plokhy betviler selvmordstesen og betgener omstendighetene runds Kravtsjenkos død som dubiøs.[1]
Referanser
rediger- ^ Serhii Plokhy: Der Angriff. Russlands Krieg gegen die Ukraine und seine Folgen für die Welt. Hamburg 2023. s. 94